Sist oppdatert 12. februar 2023
Vi følger utviklingen gjennom dagen på vår Facebookside.
I dag avslutter Parlamentet sin fem dager lange brexitdebatt, før det skal stemmes over avtalen tirsdag kveld.
May måtte som kjent utsette avstemningen 11.desember i fjor fordi hun innså at hun ville lide et sviende nederlag. I en tale i Underhuset mandag kveld advarte hun parlamentsmedlemmene mot å «svikte det britiske folket». Statsministeren oppfordret sine kritikere til å ta en ny titt på avtalen.
May har gjentatt igjen og igjen at valget står mellom hennes avtale eller ingen avtale. Min avtale er den beste vi kan få, er hennes mantra.
Men alt tyder på at avtalen tirsdag kveld blir nedstemt med stort flertall, og hva skjer da? Svaret er, at ingen vet. Det kan ende med nyvalg, med ny folkeavstemning eller at Storbritannia stuper ut av EU uten avtale – såkalt no deal.
Det kan også ende med at brexit blir utsatt. Noen spår også at brexit ikke blir noe av, noe også Theresa May advarte mot i en tale i Stoke-on-Trent mandag formiddag. Stemmer dere ikke for min avtale, kan resultatet bli at det ikke blir noe brexit, sa statsministeren.
Mange må skifte mening
Det er en nesten uoverstigelig oppgave May har stått overfor. Da hun utsatte avstemningen, var ifølge flere britiske medier rundt 100 av hennes egne parlamentsmedlemmer klare til å stemme ned avtalen. Det betyr at May i løpet av en drøy måned må ha fått over 100 parlamentsmedlemmer til å skifte mening.
Mays håp er nok at de vil innse at alternativet – no deal – er så ille, at de likevel vil stemme for hennes avtale.
Mandag sendte EU et brev der de nok en gang understreket at den omstridte backstop-løsningen – reserveløsningen for å holde den nordirske grensen åpen – er ment å være midlertidig. Men brevet inneholdt ikke noe nytt og beroliget ikke kritikerne.
For May har det vært avgjørende å få med seg de ti representatene fra nordirske DUP, som er støtteparti for den konservative mindretallsregjeringen. Partileder Arlene Foster var krystallklar før jul: – Vi kan ikke støtte denne avtalen. Budskapet fra partifelle Sammy Wilson er det samme nå. Wilson sier at han er mer opprørt enn noen gang over hva avtalen vil bety for Nord-Irland.
Plan B
Blir Mays avtale stemt ned, vedtok Parlamentet onsdag i forrige uke at hun da bare har tre virkedager på seg etter avstemningen til å komme opp med forslag om hva som blir neste steg. I praksis betyr det at hun må komme med en plan B innen mandag 21.januar, siden Underhuset ikke møtes fredag 18.
Statsministeren har så langt nektet å svare på om hun har en plan B. Blir avtalen stemt ned, er det ventet at hun umiddelbart vil ta ordet i Underhuset. Hva hun kommer til å gjøre, er trolig avhengig av hvor stort nederlaget blir.
Et alternativ er at hun igjen drar til Brussel i håp om at EUs ledere har blitt mer medgjørlige og kan hjelpe henne å få gjennom avtalen i en ny avstemning.
En plan B kan også etter hvert vise seg å være en utsettelse av artikkel 50. Da vil britenes exit-dato fra EU kunne bli forskjøvet fra 29. mars til en dato i sommer. Men da må i så fall både britene og de andre 27 EU-landene være enige om det.
Labour vil ha nyvalg
Labour har varslet at de vil stemme mot avtalen. Jeremy Corbyn har kalt avtalen en fiasko og «den verste av alle verdener».
Corbyn har varslet at han vil fremme forslag om misitillit mot Mays regjering dersom avtalen blir stemt ned. Han gjentok dette i en tale torsdag 10.januar, men la til at han vil fremme mistillit når han «har best sjanse til å lykkes». Søndag forsikret han i et intervju med BBC at han kommer til å fremme mistillit «raskt».
Nå er Labour avhengig av andre for å få flertall for mistillit. Selv om DUP er i mot brexit-avtalen, har de gjort det klart at de ikke vil støtte mistillit mot Mays regjering.
Labour ønsker nyvalg. Men det er langt fra sikkert at Corbyn og Labour vil komme seirende ut av et nyvalg. I hvert fall er det lite som tyder på at resultatet vil bli at Labour får flertall i Underhuset.
I normale tider, med et regjeringsparti i så dyp indre strid, skulle et opposisjonsparti ha ligget flere hestehoder foran på meningsmålingene. Men Labour og De konservative hadde på seks målinger i desember omtrent samme oppslutning. I desembers siste måling, YouGovs desembermåling gjort for The Times, får Mays konservative parti en oppslutning på 41 prosent mot Labours 39 prosent.
Labourlederen mener at det fortsatt er mulig å forhandle fram en bedre brexitavtale med Labour med makten, til tross for at EU har gjort det klart at avtalen som er framforhandlet er den beste Storbritannia kan få.
Økt press om ny folkeavsteming
Blir det ikke nyvalg, rykker en ny folkeavstemning nærmere. Mange mener en ny folkeavstemning vil løse det dødvannet britisk politikk står i. SNP-leder Nicola Sturgeon er blant dem som de siste ukene talt varmt for en ny folkeavstemning, noe Theresa May blankt har avvist. Hun argumenterer med at folket har sagt sitt, og at det må respekteres.
En meningsmåling i begynnelsen av januar viste at et klart flertall av Labours velgere, ønsker en ny folkeavstemning. Men om Labour-leder Jeremy Corbyn vil støtte det, er fortsatt uklart.
Selv om bare et mindretall i Underhuset ønsker no deal, kan det kan bli resultatet, dersom parlamentsmedlemmene ikke klarer å samle seg om et alternativ.
For å vinne tirsdagens avstemning må Theresa May ha støtte fra i alt 320 parlamentsmedlemmer. I alt er det 650 representanter i Underhuset, men Sinn Fein med sine sju representanter tar ikke sete. Dessuten stemmer tradisjonelt sett heller ikke the Speaker John Bercow og hans tre stedfortredere. Det betyr 639 stemmer, noe som igjen betyr at det skal 320 stemmer til for å få Mays avtale over målstreken.