Sist oppdatert 14. februar 2019
Theresa May håper å få endret den kontroversielle backstop-løsningen for Nord-Irland. Foreløpig tyder lite på at britene vil lykkes.
I forkant av de syv avstemningene i Underhuset 29.januar, annonserte Theresa May at hun ønsket å finne kompromisser som de folkevalgte i Storbritannia kunne enes om. Hennes Plan B er da en endring mot en form for enighet rundt kompromissforslaget som ble så ettertrykkelig nedstemt 15. januar.
Da May åpnet debatten før voteringene, sa hun at hele verden nå visste hva Underhuset var uenige om. Hun appellerte til parlamentsmedlemmene om nå å vise at de kunne enes om veien videre.
Syv forslag
Men selv om fem av de syv lov- og endringsforslagene det ble stemt over ikke fikk flertall, fikk ett viktig og ett mindre viktig forslag flertall. Det viktigste av de to var forslaget til det konservative parlamentsmedlemmet Graham Brady, som May og hennes regjering støttet. Forslaget går ut på å fjerne backstopen fra Mays fremforhandlede avtale og erstatte den med «alternative løsninger».
Det andre forslaget som fikk flertall i Underhuset, var forslaget til konservative Caroline Spelman og Labours Jack Dromey. De la frem forslag om at britene ikke kunne forlate EU uten en avtale eller et rammeverk for en avtale. Dette forslaget er ikke juridisk bindende, og dermed bare å betegne som et signal på at Underhuset ønsker å få til en avtale.
Det eneste forslaget som hadde vært juridisk bindende for regjeringen var lovforslaget til Labours Yvette Cooper. Det innebar at brexit kunne utsettes i inntil ni måneder hvis ikke regjeringen kunne legge frem en avtale som Underhuset kunne enes om innen 26. februar. Forslaget ble avvist.
Retur til Brussel
Bradys forslag sender May tilbake til Brussel med et flertall for å endre «backstopen» i avtalen. Likevel sier ikke forslaget til Brady noe om hva de «alternative løsningene» innebærer og hva som skal erstatte backstopen. Som regjeringen sa – «det må bli gjenstand for forhandlinger».
EU var etter avstemningene raskt ute med å hevde at avtalen slik den står, er det beste britene kan få. Backstopen kan ikke fjernes fra avtalen og EU ser ikke for seg hva slags alternative løsninger som vil kunne fungere hvis britene går ut uten en avtale og ikke forblir i en tollunion. Uten avtale og uten tollunion, er det vanskelig å se at grensa på den irske øya kan holdes åpen.
Likevel skal man være villig til å åpne for at EU også interessert i å finne løsninger. Slik britene har signalisert ønske om en utgangsavtale, er EU også opptatt å få en avtale på plass. Firer britene på sine krav, kan det kanskje føre til at EU firer noe på sine. Hva som sies i kamera og hva som sies i forhandlinger er ofte forskjellig. EU har nå innblikk i hva britene ønsker seg av endringer i håp om å få en avtale gjennom Underhuset. Det må EU ta hensyn til, spørsmål er bare i hvilken grad og form.
De ferske forhandlingene med EU vil avgjøre tidspunkt for en ny avstemning om avtalen i Underhuset. I skrivende stund har slutten av februar vært antydet, men siden britene er presset tidsmessig i forhold til utgangsdatoen 29. mars, sier kilder fra Downing Street at utgangsdatoen kanskje må utsettes. Med det indikeres ikke at regjeringen ønsker seg nyvalg, ny folkeavstemning eller en annen løsning. De ønsker simpelthen å ha mer tid å kna på den avtalen som ligger på bordet.
Tverrpolitisk plattform
Det tok regjeringen to og et halvt år etter folkeavstemningen i 2016 å komme frem til en avtale med EU. Gjennom hele denne perioden har det ikke vært tverrpolitiske initiativ fra regjeringen. Mays ønske har hele tiden vært å lande på en avtale som Det konservative partiet og deres støtteparti, Det demokratiske unionistpartiet (DUP), kan stille seg bak med det flertallet de sammen har i Underhuset.
Først etter at kompromissforslaget ble avvist av parlamentarikerne 15. januar, henvendte May seg til de andre partiene for å søke tverrpolitisk støtte for en revisjon av avtalen. Labour og Jeremy Corbyn avviste samtaler med regjeringen så lenge regjeringen ikke kunne garantere at Storbritannia gikk ut med en avtale. Etter runden med voteringer 29.januar aksepterte Corbyn Mays invitasjon om samtale i et forsøk på finne en tverrpolitisk plattform.
Selv om britene kan enes om en vei videre, og ikke bare være uenige i alt, står EU i bresjen for 27 omforente EU-land i brexit-forhandlingene. Etter voteringene, er britene nærmere en «no deal» enn de var før 29.januar. Voteringene viste også at partipisken fungerte bedre hos toryene enn hos Labour, og at Mays rebeller kanskje er i ferd med å falle inn bak henne.
Så gjenstår det å se om Mays lille seier vil føre til at EU rikker seg i spørsmålet om backstopen, eller om May nok en gang må forlate EUs hovedkvarter med halen mellom beina.