Ved å sette av en lang dag kan du oppleve det vakre og det bunnløst triste, fordums britisk storhet og nåtidig misere. Alt sammen fra et togvindu på Northern Rail.

Av Ole Tobias Mangen

Turen går fra Manchester, via Leeds, Newcastle og Carlisle og tilbake til Manchester igjen. Dette er en togreise der kombinasjonen av kultur og historie, politikk og landskap er svært tydelig. Med litt planlegging, og om du står tidlig opp, kan denne togturen gjennomføres på en dag.

Turen begynner under en vakker mosaikk på en av Manchesters mindre stasjoner. Høyt oppe på veggen på Manchester Victoria Station ser du mosaikken som viser Lancashire & Yorkshire Railways linjenett på sent 1800-tall. De sirlige linjene, som brer seg som blodårene i den industrielle revolusjon: Bolton, Blackburn, Burnley.

Linjenettet utgjør en ironisk kontrast til dagens tory-regjerings prosjekt Northern Powerhouse, som prøver å blidgjøre denne en gang så stolte regionen i nord med at det skal satses på Nord-England igjen, ikke minst gjennom infrastruktur, men som få hittil har sett konkrete resultater av.

Derfor vil vår rundtur foregå med Northern Rails slitte materiell, i et ganske så bedagelig tempo. Fordelen er at vi kan ta hyppige stopp, og første stopp kommer umiddelbart etter at Manchesters triste østlige forsteder er unnagjort og du begynner å skimte The Pennines fra togvinduet.

Ingeniørkunst

Der er på de mindre stasjoner mange av de interessante detaljene viser seg, og vi stiger av på Stalybridge, rett før Huddersfield. På perrongen kan du kikke opp på stasjonsklokka fra de berømte klokkemakerne fra Shropshire, Joyce of Whitchurch.

Britiske jernbanestasjoner er ofte vakre monumenter av ingeniørkunst, med tilhørende eksempler på stolt industri. Det å brygge godt øl har også lange tradisjoner i England, som vi vet. Og nettopp på denne stasjonen er det utsikter til en ypperlig ale i en ekte station pub. Mange av de mindre stasjonene har fått en renessanse i lokalmiljøet, blant annet ved at de, ifølge Camra, er blant de aller beste pubene til å opprettholde et godt tilbud av kvaliets-ale.

Videre østover, via Huddersfield, til Leeds, der det er nødvendig med et togbytte for å fortsette turen nordover. I løpet av den neste halvannen time passerer du to av Englands absolutte turistmagneter, med orkesterplass fra togvindu. Først York, der du kan skimte både de gamle bymurene og majestetiske York Minster, så Durham, der Durham Cathedral dukker opp på høyre side, rett før stasjonen.

Kontrast

I løpet av 20 minutter snus så det nydelige County Durham til Newcastles nitriste forsteder på vei inn mot Newcastle Central, der murpussen flasser av bygningene. Det var mot dette bakteppet, at regissør Ken Loach lot sin rollefigur ropte ut siste rest av verdighet: I, Daniel Blake, am a citizen, too. Filmen er blant de sterkeste skildringene av austerity politics de siste tiår.

Da er det en voldsom kontrast å se ingeniørkunst i grandiose stasjonsbygninger, som ved Newcastle Central station, ofte nevnt som en av de vakreste stasjonene i England.

Men tilbake til forfallet i indre bydeler i Englands storbyer – prins Charles satte på tidlig 90-tall prisverdig fokus på dette. Det kunne kanskje være behov for rojal hjelp igjen? Harry or William – can you hear me?

Vakkert

Etter et kort stopp og nytt togbytte er vi på vei vestover mot den historiske byen Carlisle. Her følger vi praktisk talt Hadrians Wall på vei vestover.

Denne strekningen, sammen med neste strekk mellom Carlisle og Settle, er av mange karakterisert som Storbritannias vakreste. Det er rike muligheter for aktiv ferie i denne regionen, og her er slett ikke de samme horder av turister som invaderer The Lake District, litt lenger sørvest.

Siste strekning på turen, etter nytt togbytte i Carlisle, går sørover mot Manchester over vakre Yorkshire Dales. Lokale togentusiaster har drevet aktiv lobbying siden 60-tallet for å hindre at linjer som Carlisle – Settle/Leeds ble lagt ned. Det har lyktes, og nå er flere linjer, som denne, blant Storbritannias store turistattraksjoner.

En annen konsekvens av denne formen for lokalt initiativ er at frivillige stiller som lokale guider om bord, og er et oppkomme av lokalkunnskap.

Fra det vakre og karrige vil du på turens siste strekk, etter Skipton, befinne deg et steinkast unna tekstilfabrikkene i Lancashire igjen, Accrington, Blackburn, Burnley, Colne.

Det er ikke bare dette landskapets betydning for den industrielle revolusjonen som er interessant; den litteraturinteresserte vil gjenkjenne hei-landskapet som danner setting for Cathy og Heathcliff og andre litterære Brontë –karakterer. Og via Keighley, og et nytt togbytte i Bradford, er du på vei dit du startet i morges, på Manchester Victoria station.

Ole Tobias Mangen er en anglofil engelsklektor som jobber på Lillestrøm videregående skole.  Han tilbringer mange timer årlig på tog på kryss og tvers i Storbritannia, med et BritrailPass på lomma.