Sist oppdatert 12. februar 2023

Midt i de mest hektiske juleforberedelsene må britene til valgurnene torsdag 12. desember. Dette blir det første parlamentsvalget i desember på nesten hundre år. Sist det var desembervalg var i 1923.

Det måtte fire forsøk til før Boris Johnson fikk viljen sin, men tirsdag 29.oktober stemte et overveldende flertall i Underhuset for en lov som gir nyvalg 12.desember. 438 stemte for loven som gir nyvalg, 20 mot. Mange avsto fra å stemme.

Valgloven gikk som ventet også gjennom i Overhuset.

Labour sa ja

Labour-leder Jeremy Corbyn hadde litt tidligere på dagen gjort det klart at hans parti nå ville gå for nyvalg før jul.

Labour har gjentatte ganger sagt at de ville ha nyvalg, men ikke før det ble utelukket at britene går ut av EU uten avtale. Det mener Corbyn nå er er sikret etter at EU har sagt ja til å utsette brexitdatoen til 31.januar 2020.

-Vi har nå forsikring fra alle 28 EU-medlemslandene om at no deal er utelukket. Vi skal gå ut der og vinne, sier Corbyn.

"We're going out there to fight an election campaign, and I can't wait"

Jeremy Corbyn says Labour MPs are ready to back a general election – "this is the end of the debate, and we're going out there to win"https://t.co/SMbkprq9zi pic.twitter.com/ezrkYNmmaz

— BBC Politics (@BBCPolitics) October 29, 2019

Under avstemningen i Underhuset la Corbyn fram et tilleggsforslag om å flytte valget fra 12. til 9.desember, men det fikk ikke flertall.

Solid tory-ledelse

Statsminister Boris Johnson håper selvsagt på at valget ender med rent flertall i Underhuset slik at han kan få gjennom sin brexitavtale i Parlamentet og får Storbritannia ut av EU.

Han går til valg i forvissning om at de konservative har solid forsprang på Labour på meningsmålingene. Toryene har styrket seg på meningsmålingene de siste ukene, og hadde en oppslutning på 40 prosent på den siste målingen til Opinium. Gjennomsnittet for de siste målingene er 36 prosent mot Labours 24 prosent, viser en oversikt fra BBC.

Nå er meningsmålinger en ting og valg noe annet. De konservative hadde 20 prosentpoeng ledelse på Labour da Theresa May skrev ut nyvalg i 2017. Resultatet var som vi husker at de konservative mistet sitt flertall i Underhuset, men det skjedde etter det de fleste mener var en svært dårlig valgkamp av Theresa May.

Spennende

Boris Johnson er i sitt ess når han kan være ute blant folk og er kjent som en valgvinner. Men uansett – det skal stemmes. Og når det nå ikke ble brexit 31.oktober, må de konservative regne med å tape velgere til Nigel Farages Brexit Party, som gjorde et brakvalg i EU-valget i mai.

Også Liberaldemokratene er ute etter å ta seter fra de konservative. Det er flere marginale seter der kampen står mellom de konservative og Liberaldemokratene. Pro-EU partiet Liberaldemokratene gjør det bra på meningsmålingene, og har ligget på rundt 18 prosent på de siste målingene.

Det er også ventet at de konservative vil miste flere seter til SNP i Skottland etter at den populære lederen for de skotske konservative, Ruth Davidson, trakk seg tidligere i høst. Ved forrige parlamentsvalg gikk de konservative fra én til 13 seter fra Skottland, noe Ruth Davidson i hovedsak fikk æren for.

Britene går som regel til valg i mai, og det knytter seg også spenning til hvordan mørke og vintervær vil spille inn på valgdeltagelsen.

Så «hold your horses», som britene sier – dette blir spennende. I verste fall kan det bety tilbake til start, med et Underhus der ingen har flertall, slik som i dag.

Vanskelig for de små

Og bare for å minne om det – det skal velges 650 representanter til Underhuset. Kun den representanten som vinner sin valgkrets får plass på de grønne benkene i Parlamentet.

Valgsystemet betyr at det er vanskelig for små partier å nå opp. Da de konservative under David Cameron overraskende vant flertall i Underhuset i valget i 2015 fikk de bare 36,9 prosent av stemmene. Partiet UKIP fikk nesten fire millioner stemmer, men kun én representant i Underhuset.

For at valget skal skje 12.desember ble Parlamentet oppløst 6. november.

trine@britiskpolitikk.no