Sist oppdatert 21. desember 2019

Ved de siste valgene i Storbritannia, er det få målinger som har truffet med resultatet. Dette har ført til at briter er nølende med å stole blindt på målinger som blir presentert i valgkampen.

Meningsmålinger er viktige redskaper i valgkampen. Analytikere, partier og opinionen er avhengige av data som de forskjellige byråene samler i målingene.

Mediene bruker også mye spalteplass på å presentere og analysere målinger og tendenser. Men kan man stole på målinger, og er de så representative som de gir seg ut for å være?

Vinneren tar alt

Den britiske valgordningen med enkeltpersonskretser skaper vansker fordi målinger er nasjonale og ikke speiler situasjonen i de enkelte kretsene. Med enkeltpersonkretser er det kun den som får flest stemmer, som får plass i Underhuset.

Målingene viser nasjonale tendenser for partiene, og styrkeforholdet mellom dem, og ikke antall seter de ligger an til å få i Underhuset.

Nå er det noen målinger som konverterer partienes prosentoppslutning til seter i Underhuset. Det finnes også flere målinger som tar for seg alle kretsene. Det var en slik måling fra YouGov som i 2017 forutsa at Theresa May ville miste det konservative flertallet fra valget i 2015.

Det representative utvalget er ikke alltid representativt i forhold til alder, kjønn, klasse og geografi. Det er også ofte forskjeller mellom de fire nasjonene England, Skottland, Wales og Nord-Irland.

Tendenser

Tendensene så langt i valgkampen viser at de konservative gjennomsnitlig leder med mellom 12-15 prosentpoeng på målingene.

Historisk spisser kampen seg alltid til mellom Labour og de konservative de siste ukene og tredjepartiet – Liberaldemokratene – faller som regel i oppslutning.

Friskest i minne er valget i 2017 da May ledet med over 20 prosent på målingene i april, men vant med kun 2 prosent på valgdagen i juni.

New election poll: Only survey to forecast hung parliament in last election predicts Tories will win 359 seats — with Labour down to 211 https://t.co/i2oVKnK5tJ

— The Times (@thetimes) November 27, 2019

Uforutsigbart

Målingen som forutsa at May ville miste sitt flertall i 2017 har nå kommet med sine spådommer for kommende valg. YouGov hevder at de konservative vil få et komfortabelt flertall med 359 – det trengs 326 for flertall –  mot Labour 211.

Hvis dette skulle slå til, er det Labours verste resultat siden 1983 da Michael Foot var leder og Labours valgprogram ble kalt «The Longest Suicide Note in History».

Skulle denne målingen være riktig, som den var i 2017, vil de konservative og Johnson kunne levere brexit. Men målinger er målinger, og resultatet vil altså ikke foreligge før 13. desember.

Og dette er kanskje det mest uforutsigbare valget på lenge, men samtidig det viktigste valget på en generasjon. Det avgjør brexitveien videre, om det blir brexit eller ikke, om Skottland får grunnlag for en ny folkeavstemning og om vi får den mest venstrevridde statsministeren i moderne britisk historie.

Fakta om valget

* Valget finner sted 12.desember. Det er første gang siden 1923 at britene går til valg i desember.

* Det skal velges 650 representanter til Underhuset.

* Storbritannia er delt inn i 650 valgkretser, og kun den som får flest stemmer i hver valgkrets blir valgt. Dette systemet kalles First-past-the post, og er et system som favoriserer de store partiene.

* De fleste av de 650 setene i Underhuset – hele 533 velges fra England, 59 fra Skottland, 40 fra Wales og 18 fra Nord-Irland.

* Det forrige parlamentsvalget var i juni 2017. Valgdeltagelse: 69 prosent.

* Resultat valget 2017: Ikke noe parti fikk flertall. DUP ble støtteparti for de konservative. De konservative: 317 seter (42,2 prosent) Labour 262 seter (40 prosent), SNP 35 seter 3,1 prosent), Liberaldemokratene 12 seter (7,4 prosent), DUP 10 seter (0,9 prosent), Sinn Fein 7 seter, Plaid Cymru 4 seter, Green Party 1 sete. Sinn Fein tar ikke sete.

* Stemmerettsalderen er 18 år.

* På valgdagen er stemmelokalene åpne mellom kl 7 og 22 lokal tid (kl.8-23 norsk tid).

jan.erik@britiskpolitikk.no