Sist oppdatert 27. desember 2020
Liberaldemokratene har fått sin fjerde leder på fem år. Sir Ed Davey (54) har den formidable oppgaven å føre Liberaldemokratene opp i lyset etter flere skuffende valg.
I britisk presse har det til og med vært spekulert i om det nå går mot slutten for partiet, som er nede i bare 6 prosents oppslutning på en meningsmåling gjort i høst.
-Sannheten er at velgerne ikke tror at Liberaldemokratene kan gjøre noe for vanlige folk slik at de kommer videre i livet, sa en oppriktig Sir Ed da resultatet av uravstemingen var klart og han ble utropt til ny partileder i august.
Han pekte på at partiet gjør det bra lokalt, men strever nasjonalt og har bak seg tre skuffende valg.
Kostet dyrt
Det er bare ti år siden daværende partileder Nick Clegg smilende sto side ved side med statsminister David Cameron i rosehagen i Downing Street og Liberaldemokratene gikk inn i koalisjonsregjering med toriene. Det skjedde etter et valg der verken Labour eller De konservative hadde fått det nødvendige flertallet i Underhuset. For første gang på 36 år fikk Storbritannia et såkalt hung parliament.
Liberaldemokratene fikk en oppslutning på hele 23 prosent og ble med sine 57 seter jokeren i valget. Partiledelsen vraket et frieri fra Labour og valgte å gå i koalisjon med toriene, til mange partifellers fortvilelse.
Fakta om Liberaldemokratene:
- Partileder: Sir Ed Davey
- Oppslutning ved valget i 2020: 11,5 prosent.
- Antall representanter i Parlamentet: 11
- Grunnlagt: 1988 da Liberal Party og Social Democratic Party ble slått sammen.
Tiden i regjering kostet partiet dyrt. Ved valget fem år senere fikk partiet bare åtte seter i Underhuset. Velgerne straffet dem også fordi Liberaldemokratene i sin tid i regjering hadde gjort noe de lovte før valget i 2010 ikke å gjøre: Å sette opp studieavgiften ved universitetene.
– Resultatet var enda mer knusende enn jeg hadde fryktet, sa Nick Clegg og gikk av som partileder. To år senere, i parlamentsvalget i 2017, forsvant han ut av britisk politikk etter å ha mistet setet sitt i Underhuset.
Ja til EU
2017-valget var det første etter folkeavstemningen om brexit, og Liberaldemokratene var det eneste klare ja-til-EU-partiet. Det klarte de likevel ikke å utnytte. Partiet gikk fram, men kunne bare plusse på fire representanter – til 12 i Underhuset.
Men i EU-valget i mai 2019 slo brexit-effekten ut. Liberaldemokratene ble nest største parti med 20 prosent av stemmene, bare slått av Brexitpartiet til Nigel Farage. Liberaldemokratene mer enn doblet sin støtte fra forrige EU-valg i 2014 og ble størst i London.
I juli 2019 fikk partiet sin første kvinnelig leder, Jo Swinson. Etter suksessen i EU-valget gikk hun høyt ut på banen og lanserte seg selv som statsministerkandidat. Det trodde nok de færreste hun skulle bli, og veien fram mot valget ble også svært mye tyngre enn Swinson hadde sett for seg.
Det er ikke lett å nå fram i et topartisystem som det britiske. Og selv om Liberaldemokratene sto fram som det eneste ja til EU-partiet, virket det som om britene var lei brexit og bare ville få det unnagjort. Dessuten hadde De konservative fått et kjempeløft med bytte av partileder fra Theresa May til Boris Johnson.
Valget i desember ble som vi husker et brakvalg for Johnson, og en gedigen nedtur for Swinson. Ikke bare tapte Liberaldemokratene ett mandat til 11 i Underhuset, Swinson tapte også sitt sete og måtte ta farvel som partileder bare seks måneder etter at hun ble valgt.
Stille valgkamp
Sir Ed Davey ble konstituert partileder. I uravstemningen om ny leder vant han klart mot sin rival, Layla Moran. Men bare 57 prosent av partimedlemmene brød seg med å stemme.
Nå skal det legges til her at valgkampen foregikk i det stille, i skyggen av koronapandemien. Men når partiet ikke en gang klarer å mobilisere egne partimedlemmer, hvordan skal de da kunne overbevise velgerne om at det gjør en forskjell å stemme på dem?
Partiet har tradisjonelt gjort det bedre lokalt enn nasjonalt. Det har også med valgsystemet å gjøre. Ved valget i desember fikk partiet 11,5 prosent av stemmene, men endte altså bare med 11 av de 650 representantene i Underhuset.
Hvem som leder partiet er selvsagt viktig. Også Liberaldemokratene har gjort det best når de har hatt karismatiske ledere som Charles Kennedy, Paddy Ashdown og Nick Clegg.
Lang erfaring
Den nye lederen, Sir Ed Davey, har jobbet for Paddy Ashdown og sittet i regjering med Nick Clegg. Han har vært medlem av Liberaldemokratene i 30 år, og har i hvert fall den politiske erfaringen som skal til for å få løftet partiet igjen.
Ed Davey ble første gang valgt til Underhuset i 1997, men tapte som så mange av sine partikolleger setet sitt ved valget i 2015. I 2017 ble han valgt inn igjen fra Kingston og Surbiton, fra den samme kretsen han tapte i to år tidligere.
Før han ble valgt til leder sa Sir Ed at Liberaldemokratene nå må fjerne seg fra å kjempe mot brexit, at et parti ikke kan defineres av en overgangssak som vil forsvinne. Den nye partilederen vil heller satse på å fronte grønn økonomi og sosialpolitikk.
Men med meningsmålinger som de siste månedene har vært helt nede i 6 prosent og en partigruppe på kun 11, blir det uhyre vanskelig for den nye partilederen å nå fram. Første test kommer i mai neste år. Da er det lokalvalg i England, et valg som er blitt utsatt i ett år på grunn av koronapandemien.
Neste parlamentsvalg er lenger unna. Om ikke noe spesielt skjer, skal det først holdes i mai 2024. Skal Labour da ha håp om å få skjøvet toriene ut av regjeringskontorene, trenger de hjelp fra Liberaldemokratene. Libdem ble nummer to i 91 seter i valget i desember – og i hele 80 av dem var toriene hovedkonkurrenten og vant kretsen.
Og skulle et nytt parlamentsvalg ende som det i 2010 med at ingen får flertall i Parlamentet, kan Liberaldemokratene nok en gang komme på vippen og avgjøre hvem som kan flytte inn i Downing Street 10. Men dit er det langt fram.