Sist oppdatert 27. desember 2020
1. september overtok Tim Davie sjefsansvaret for BBC. Et trygt valg, sies det. Davie har erfaring og tillit internt, men også et våkent øye for hva omgivelsene forventer av verdens eldste kringkaster. Han kommer til å trenge det.
For britenes nye kringkastingssjef lander i en verdikamp som BBC har blitt kastet inn i og som har gjort det nær umulig å ivareta oppdraget som uhildet informasjonsformidler.
Hvordan gi et balansert bilde av en politikk som er splittet mellom by og land, mellom ung og gammel, mellom høyt og lavt utdannet, slik som den giftige brexit-debatten var preget av? Og hva slags kulturarv er det egentlig rikskringkasteren skal dekke, om hva slags Storbritannia?
Strid om Rule Britannia
Det siste spørsmålet, om kulturarv og patriotisme, har preget nyhetsbildet gjennom sensommeren. Det har handlet om Last Night of the Proms, som gikk av stabelen lørdag 12. september. Den storslåtte konserten holdes i Royal Albert Hall og forener høykultur med noe enklere musikksmak i munter festivitas.
Årets utgave blir dessverre en folketom affære på grunn av koronaviruset. Men krangelen om den gjelder to patriotiske sanger som normalt er allsang-slagere, men som nå skulle fremføres uten vokal – etter sigende av respekt for de mer problematiske sidene ved Storbritannias imperiearv.
«Rule Britannia» og «Land of Hope and Glory» er nemlig ikke avstemt til en tid der institusjonell rasisme og hvite privilegier løftes frem til nærmere granskning. Men hvilke gamle kampsanger var skrevet for 2020? Kritikken har vært voldsom mot BBCs plan, fra grasrot så vel som fra politisk hold, og den førte til noe som lignet en kuvending: Det blir fremføring med kor og tekst.
Konservativt skyts
Blant partiene er det oftest de konservative som retter skytset mot BBC. For dem fremstår kringkasteren som enda en institusjon fanget av kulturliberale byfolk uten bakkekontakt. Den kritikken har ligget latent i det politiske ordskiftet i noen tiår allerede.
Norman Tebbit, en av Margaret Thatchers ideologer, rettet pekefingeren mot «den utålelige, selvtilfredse, skinnhellige, naive, skyldbetyngede ortodoksien» han så hos BBC, et sted for myke universitetsfag og misforstått rettighetskamp. Kritikken har fått ny glød gjennom år med brexit-debatt der BBC til stadighet ble beskyldt for å løpe Remain-sidens ærend.
De som i så fall skvises ut er gjerne folk som med vanlig arbeid i helt ordinære lokalsamfunn. De er gjerne eldre, i alle fall mer enn 40, med tradisjonelle verdier og mindre kulturell smidighet. De møtes med et skuldertrekk, sies det, av den liberale politiske korrekthet som råder hos BBC. Og konfrontasjonen blir ekstra ille fordi disse utstøtte folkene, langt fra Londons tanker og verdier, også har vært de mest trofaste lytterne og seerne til det kulturelle moderskipet BBC.
«Utfordringen vår er ikke å overbevise oss selv om vår egen relevans», sa Tim Davie til sine egne ansatte i sin åpningstale til dem denne uken. «Det er den enkle delen.» Kringkastingssjefen ønsker seg «en radikal dreining av fokus i retning offentligheten vi skal tjene». Lydhørhet og upartiskhet skal gå hånd i hånd. Det gjenstår å se om det er en rolle BBC er i stand til å fylle i møte med lappeteppet av verdikonflikter som er Storbritannia av 2020.