Sist oppdatert 11. januar 2023

Det er i år 100 år siden Irland ble delt og den britiske provinsen Nord-Irland ble opprettet. Etter delingen i 1921 har grensen på den irske øya vært utgangspunkt for kontroverser, konfrontasjoner og politiske problemer.

Mine nærmeste irske venner bor i en liten by som heter Clones. Den ligger i grevskapet Monaghan i republikken Irland, men akkurat ved grensen til Nord-Irland. I disse dager er grensen nærmest usynlig. Når jeg kjører bare få kilometer på en av veiene ut av Clones, krysser jeg grensen flere ganger. Jeg kan aldri være helt sikker på om de mange kyrne jeg ser på min vei er britiske eller irske.

Men grensen har ikke alltid vært så åpen. Under det som med et understatement blir kalt The Troubles i Nord-Irland var grensen hermetisk stengt av den britiske hæren. Og det skulle noe til å stenge den. For den er 500 kilometer lang og det er godt over 200 store og små veier som krysser over.

Flesteparten av veiene ble stengt, mens man kunne komme gjennom ved noen få såkalte checkpoints. De var tungt bemannet med britiske soldater i kamuflasjeuniformer.

En gang var jeg i et bryllup. Det var en av de første gangene jeg besøkte den irske øya – en gang på 1980-tallet. Bruden var fra Nord-Irland, brudgommen fra republikken Irland. Vielsen fant sted i hennes lokale kirke i nord. Men festen skulle holdes på hans lokale hotell i sør. Etter vielsen måtte vi gjennom en veisperring for å komme til festlokalene. Og vi var mange. En hel bilkortesje. Hver bil ble undersøkt – mange av oss måtte ut av bilene. Middagen ble minst par timer forsinket.

Norske og danske vikinger

Så hvordan har det seg at denne øya i Irskesjøen ble delt på denne måten? Vi må tilbake i historien – Irlands lange, blodige og stolte historie. Det er en historie om undertrykking, okkupasjon, opprør, stolthet, fattigdom og nød.

Hør Annette Groth fortelle om Nord-Irlands historie i denne episoden av Pod Britannia:

De første okkupantene var oss – vikingene. Vi kom på 800-tallet. Norske og danske vikinger. Vi plyndret og voldtok, ifølge historien, men bygget også landet. Det som til nå hadde vært stammesamfunn, bygget opp rundt de mange klostrene i landet, ble etter hvert til byer. Alle de store byene i Irland er grunnlagt av vikingene. Dublin, Limerick, Cork og Wicklow for eksempel.

I et par hundre år varte vikingenes dominans i landet, men året 1014 ble et vendepunkt. Da vant den irske overkongen Brian Boru slaget ved Clontarf – motstanderne var irsk-norrøne småriker. I irsk tradisjon er slaget ved Clontarf av stor betydning og regnes som den hendelsen som gjorde slutt på vikingenes innflytelse i Irland.

Men det var ikke lenge irene fikk beholde makten. For i 1169 tok engelskmennene, ledet av normanneren Richard de Clare, bedre kjent som Stongbow, kontroll over Irland.

Da begynte en 800 år lang periode der Irland i varierende grad var styrt av England. Ulike engelske konger og Oliver Cromwell erobret store deler av landet. Og nettopp denne perioden har preget Irland og irene og forklarer mye av det som foregår også i vår tid. Dette er også bakteppet for dagens delte Irland.

Union med Storbritannia

Irland ble kristnet allerede på 400-tallet, av det som i dag er landets skytshelgen St. Patrick. Men engelskmennene beslagla store deler av kirkens gods og jord. Innflyttere fra Skottland og England, forfedrene til dagens protestantiske og unionistiske befolkning i Nord-Irland, fikk også tildelt store deler av jorden. Mens de innfødte irene ble leilendinger i eget land.

Irene gjør opprør flere ganger, men alle forsøkene blir slått ned.

I 1801 blir Irland tvunget inn i union med Storbritannia, og det irske parlamentet blir avskaffet. Det er stor fattigdom blant den irske bondebefolkningen. Og det blir enda verre på midten av 1840-tallet. Da slår potethøsten feil. Over én million irer dør i den store hungersnøden.

Det hører med til historien at det er mat i Irland, men storbøndene eksporterer matvarene ut av landet. De innfødte irene er avhengige av potetene.

På denne tiden når utvandringen til Amerika, som allerede har pågått en stund, nye høyder. Minst én million irer emigrerte over havet.

Fakta om Nord-Irland

• Ca 1,9 millioner innbyggere (2019)
• Areal: 14,130 km²
• Hovedstad: Belfast

Påskeopprøret

Men den irske frigjøringsbevegelsen fortsetter sin kamp mot britene. Og irske politikere forlanger selvstyre – Home Rule.

I 1916 skjer det såkalte Påskeopprøret. Opprørerne tar kontroll over sentrale offentlige bygninger, mest kjent hovedpostkontoret i sentrum av Dublin. Der proklamerer de en irsk republikk.

Britene hadde vedtatt Home Rule i 1914, men vedtaket ble suspendert på grunn av første verdenskrig. Og Påskeopprøret ble slått ned av britiske styrker etter en uke med blodige kamper.

Represaliene fra Storbritannia var beinharde. 14 av dem som ledet Påskeopprøret ble henrettet, blant dem Patrick Pearse og James Connolly. De to er blant dem som i dag regnes blant de fremste irske frihetsheltene.

Reaksjonene er voldsomme, både i Irland og internasjonalt. Britenes behandling av irene blir fordømt overalt, og behandlingen av frihetsheltene etter Påskeopprøret blir ofte sett på som det avgjørende skrittet for å danne den irske fristaten.

Sikret protestantisk flertall

Men de protestantiske unionistene i nord ville ikke være en del av en irsk fristat. For dem var union med Storbritannia en forutsetning for å bo på den irske øya. Og britene innfridde kravene deres ved å gjøre den nordlige delen av øya til en britisk provins. I 1921 var provinsen Nord-Irland et faktum.

Egentlig var det meningen at hele Ulster – de ni nordligste grevskapene – skulle utgjøre den britiske provinsen Nord-Irland. Men da ville det blitt et flertall av irske katolikker der, og det gikk jo ikke. Så britene tok vekk tre grevskap – Donegal, Monaghan og Cavan – så det ble seks igjen. Der var det protestantisk flertall, men fremdeles var rundt en tredel av innbyggerne irske katolske nasjonalister.

Det brydde ikke de protestantiske unionistene seg om. De laget et eget parlament på Stormont-slottet utenfor Belfast, og kalte det «a protestant parliament for a protestant people». Og dette maktmisbruket la grunnlaget for det som ble kalt The Troubles. Irene ble diskriminert på alle områder, enten det gjaldt bolig eller arbeid eller andre forhold.

Tretti år lang konflikt

Det begynte med borgerrettsmarsjer på slutten av 1960-årene. Det ble en krig mellom dem som ville ha et forent Irland og de som for enhver pris ville beholde unionen med Storbritannia. Katolske irer, de fleste av dem i The Irish Republican Army (IRA), sloss mot Storbritannia og britiske soldater, men også mot væpnede protestantiske grupper som UFF (Ulster Freedom Fighters), UVF (Ulster Volunteer Force) og paraplyorganisasjonen UDA (Ulster Defence Association).

Mot slutten av 1990-tallet var den britiske og den irske regjeringen fødselshjelpere for en fredsavtale som ble undertegnet langfredag i 1998. Da var over 3.600 mennesker drept som følge av den tretti år lange konflikten i dette lille hjørnet av verden.

Delingen av den irske øya og opprettelsen av provinsen Nord-Irland i 1921 fikk altså enorme konsekvenser. I dag er grensen mellom Irland og Nord-Irland sømløs og folk og varer farter uhindret over den 500 kilometer lange grensen. Men kontroversene er ikke slutt. For nå er det brexit som har skapt nye problemer.

Så lenge Storbritannia var medlem av EU var det ikke vanskelig å samhandle med republikken Irland, som er et ihuga EU-land. Men brexit gjør at mange er redde for at grensen igjen blir stengt. Foreløpig er dette løst ved at Nord-Irland, i motsetning til resten av Storbritannia, er med i EUs indre marked.

Men også dette er det misnøye med. De protestantiske unionistene i Nord-Irland vil ikke ha særbehandling som ikke gjelder andre deler av Storbritannia. Mens irske nasjonalister snakker stadig høyere om et forent Irland.

Det finnes mange eksempler i historien på at stormakter, med bokstavelig talt et pennestrøk, lager nye grenser. Det er sjelden vellykket, hvis man ikke tar hensyn til forholdene på bakken. Delingen av den irske øya er nok et eksempel på det.