Sist oppdatert 2. oktober 2024

– Dette er ikke en bok om politikk, skriver Marie Le Conte i sin ferske bok «Honourable Misfits». Men det er i høyeste grad en bok om politikere, sprø, eksentriske, eventyrlystne eller uheldige menn – og noen få kvinner –  som alle har sittet i det britiske Underhuset.

Forlaget markedsfører boka som en feiring av de merkeligste og mest eksentriske parlamentarikerne som har sittet i Underhuset de siste 700 årene. Her skal det tilføyes at du ikke finner noe om dagens politikere. Ingen av dem Marie Le Contes skriver om lever lenger.

-Dette er 64 portrett av de unike, de mystiske og de klin gale, skriver forlaget John Murray.

Og det er litt av noen historier som fortelles. Som den om George Sitwell, som var parlamentsmedlem for Scarborough på slutten av 1800-tallet. Som så mange andre av sine parlamentsmedlemmer var han utdannet i Eton, ble valgt inn i Underhuset som ganske ung, men ga opp politikken allerede som 35-åring.

Etter det prøvde han seg som oppfinner. Han forsøkte seg både på å designe en musikalsk tannbørste og  en miniatyrpistol som skulle brukes til å skyte veps.

Sitwell skrev også en rekke bøker, som aldri ble utgitt, kanskje ikke så rart – temaene var svært spesielle. En handlet om svinehold på 1400-tallet, en annen fortalte historien om gafler (!).  Det hører med til historien at hans datter og to sønner ble forfattere.

Dødelig maiskolbe

John Mytton, parlamentsmedlem for Shrewsbury fra 1819-20, var styrtrik, som så mange av sine samtidige på de grønne benkene. Han likte jakt og hadde 700 par jaktsko, 150 jaktgevær, 3.000 skjorter og 1.000 hatter – men red likevel gjerne naken, forteller Le Conte. Mytton hadde på et tidspunkt også rundt 2.000 hunder, og fôret sine favoritter med biff og sjampanje. Han hadde også mange hester – og lot sin favoritthest gå fritt rundt inne i huset.

Le Conte forteller også historien om en parlamentariker som bygde et nettverk av tunneler under huset sitt, og om en som ville kurere hikken med å sette fyr på seg selv. Hun skriver om Richard Heber, parlamentsmedlem for Oxford på begynnelsen av 1800-tallet, som aldri fikk nok av bøker. Da han døde etterlot hans seg 150.000 av dem. Og vi får høre om en gudsønn av James I som ble valgt inn i Underhuset allerede som 15-åring, ble et svært aktivt medlem, før han døde bare 19 år gammel.

Vi møter ikke bare eksentrikere, men også eventyrerne – og noen svært uheldige. Som han som snublet i en maiskolbe ute i en åker og døde, eller han som falt ut av vinduet på toget. En uke senere skrev Manchester Guardian om ham: «Sir Arthur var alltid glad i frisk luft og likte åpne vinduer».

Et lang, skrudd liv

Marie Le Conte, som er frilansjouranlist bosatt i London, presenterte nylig boka på en digital pressekonferanse for utenlandske journalister. Da vi spurte henne om hun har en favoritt blant alle hun skriver om, trekker hun fram mannen med det vanskelige navnet Ignaz Trebitsch-Lincoln (1879-1943). Han var parlamentsmedlem for Darlington i kun ett år – 1910, men kapittelet om ham i boka er ett av de mest omfattende. Det forteller om en mann som utrettet svært mye i sin levetid, en rotløs mann som reiste mye rundt i verden, og prøvde seg på mye, uten å lykkes særlig godt med noe.

Historien om Trebitsch-Lincoln er lang og kronglete, men her er kortversjonen: Født i Ungarn, drev med litt nasking der, rømte til Storbritannia, ble så misjonær i Canada, klarte ikke å omvende noen, dro tilbake til Storbritannia og klarte å bli valgt til Parlamentet for det Liberale Partiet, der han fikk en kort karriere. Noen år senere dukket han opp i Øst-Europa igjen, hadde et mellomspill der han prøvde å la seg verve som spion, var en stund i USA, dro til Asia, ble buddist og munk i Kina og tok navnet Chao Kung. Prøvde å bli den nye Dalai Lama, flyttet til Shanghai der han tilbød seg å hjelpe nazistene i Asia, uten at heller ikke det ble til noe.

– Det er virkelig litt av en historie. Det jeg finner så fascinerende er at han gjorde alt dette, og jeg, og heller ikke mange andre, har hørt om ham. Det han var god til, var å omskape seg om og om igjen, men han var aldri spesielt god på noe han forsøkte seg på. Han hadde aldri suksess eller fikk noen anerkjennelse for noe han gjorde. Det slutter ikke å fascinere meg. Så på en litt skrudd måte, er han min favoritt, sier Marie Le Conte på link fra London.

Hun sier at hun har valgt ikke å inkludere politikere som lever, blant annet fordi det da hadde blitt en helt annen bok. Avstand gjør at vi opplever ting på en helt annen måte.

-At noen snubler i en maisåker og dør, oppleves komisk og vi kan le av det fordi det skjedde for 200 år siden. Hadde det skjedd for 20 år siden, hadde vi bare synes det var tragisk.

Sladder og spinn

Om dagens politikk skriver Marie Le Conte i boka «Haven´t You Heard?», som kom ut i 2019. Hun er vel bevandret i det britiske parlamentet og tar leserne med inn i gangene, kontorene og barene.

Hun gir et fascinerende bilde av hvordan det er å være fersk parlamentsmedlem, om samspillet mellom politikere og journalister, og om hvilken rolle sladder og spin spiller for hva som skaper overskrifter.

Det er virkelig fascinerende og underholdende lesning for politisk interesserte. Også er det bare å glede seg over den fantastiske tegningen på forsiden av «Haven´You Heard?». Den er signert norske Morten Mørland, som nylig igjen ble kåret til årets avistegner i Storbritannia.

redaksjonen@britiskpolitikk.no