Sist oppdatert 5. februar 2022
Storbritannia og EU strides om den såkalte Nord-Irland-protokollen. Britene har truet med å utløse avtalens artikkel 16. Hva betyr det og hvilke følger kan det få?
Det har de siste ukene pågått intense post-brexit samtaler mellom EU og Storbritannia for å forsøke å løse vanskene Nord-Irland-protokollen har ført med seg for vareflyten over Irskesjøen.
Irlands utenriksminister Simon Coveney sa nylig at utløser britene artikkel 16, kan svaret fra EU bli å skrote handelsavtalen med Storbritannia, altså brexitavtalen inngått på julaften i fjor.
-Den ene (avtalen) er en betingelse for den andre, så settes en til side, er det en fare for at den andre også vil bli satt til side av EU, sa Coveney ifølge BBC.
Grense i Irskesjøen
Nord-Irland-protokollen er en del av skilsmisseavtalen med EU. Ifølge avtalen har Nord-Irland spesielle tilpasninger til EU og det indre markedet, slik at grensen på den irske øya skal kunne holdes åpen. Dette har vært viktig for å sikre at Langfredagsavtalen og fredsprosessen i Nord-Irland respekteres.
For EUs del er avtalen viktig for å beskytte det indre markedet. Etter hvert som Storbritannia oppretter egne handelsavtaler med andre land verden over, vil det bli stadig viktigere å sikre at varer som krysser grensen mellom Nord-Irland og Irland er godkjent for salg i EU.
Fakta om Nord-Irland-protokollen
- Spesialordning for Nord-Irland etter brexit for å holde grensen på den irske øya åpen
- Nord-Irland forblir i EUs indre marked for varer. Det betyr at varer inn og ut av Nord-Irland må kontrolleres, og det fører til en grense i Irskesjøen
- Protokollen er en del av skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia
- Tok til å gjelde 1.januar 2021 da overgangsperioden etter brexit var over
Grensen mellom EU og Storbritannia går nå i praksis i Irskesjøen. Det har ført til omfattende kontroller og byråkrati når varer skal sendes mellom Nord-Irland og det øvrige Storbritannia. Spesielt gjelder det matvarer og næringsmidler, siden Storbritannia ikke lenger omfattes av EUs veterinæravtale.
Protokollen, som det ble enighet om i oktober 2019, erstattet den omstridte backstopløsningen som skapte så mange vansker for Theresa May og som gjorde at hun til slutt måtte kaste kortene.
Ulik tolkning
Artikkel 16 er protokollens nødbrems. Dersom gjennomføringen av protokollen fører til alvorlige praktiske eller økonomiske problemer eller hindrer handel kan en av partene, altså EU eller Storbritannia, suspendere deler av den med én måneds varsel. Det er det britene nå truer med å gjøre.
Den britiske regjeringen mener at EU tolker protokollen for strengt, og at den hindrer vareflyten mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia på en måte som ikke var tilsiktet. Den britiske regjeringen vil derfor ha store endringer i avtalen. EU ønsker ikke å forhandle om hele avtalen på nytt, men har foreslått endringer som skal lempe betydelig på byråkrati og kontrollen av varer.
Ifølge flere britiske medier vil britene kun ha kontroll av varer som beviselig skal videre fra Nord-Irland til Irland, og vil droppe kontroll av varer som ikke skal lenger enn til Nord-Irland. Her skal det stoles på ærlighet, mener britene.
Britene vil også ha fjernet EU-domstolens rolle som den øverste myndighet dersom det skulle komme til tvister om tolkningen av avtalen. Det har foreløpig EU avvist.
Misfornøyde unionister
Britene peker også på at unionistene i Nord-Irland er svært misfornøyd med Nord-Irland-protokollen, og at den kan være med å destabilisere den skjøre freden i provinsen. Opptøyene i nordirske byer i påsken i år ble blant annet utløst av misnøye med at Nord-Irland gjennom avtalen blir behandlet ulikt med resten av Storbritannia og i stedet skyves i retning av republikken sør for grensen.
Lederen av det unionistiske partiet DUP, Sir Jeffrey Donaldson, har gjentatte ganger truet med å trekke partiet ut av provinsregjeringen på Stormont dersom ikke hele Nord-Irland-protokollen skrotes. DUP har førsteministeren i Nord-Irland, så gjør han alvor av trusselen, faller den nordirske regjeringen. Det kan igjen utløse nyvalg.
Den irske grensen har vært et stridsspørsmål siden forhandlingene om brexit startet høsten 2016. Grensen mellom Nord-Irland og Irland er den eneste landgrensen mellom et EU-land og Storbritannia. Målet har hele tiden vært å finne en ordning som gjør at denne grensen skal kunne holdes åpen også etter brexit.
Statsminister Boris Johnson sa under et besøk i Nord-Irland nylig at måten avtalen blir tolket på, ikke er i samsvar med prinsippene i Langfredagsavtalen. Johnson pekte på at Nord-Irland-protokollen skaper det han betegnet som «unødvendige» kontroller i Irskesjøen, og at det må skje en endring ganske raskt.