Sist oppdatert 22. september 2024
Storbritannias nye statsminister heter Sir Keir Starmer. Da han ble Labour-leder i april 2020 skrev Øivind Bratberg denne profilen av ham.
Labours leder Keir Starmer nyter høy respekt også utenfor politiske miljøer. Han er en politisk outsider, og slik sett hva mange etterspør i en tid med mistro mot karrierepolitikere. Og selv om det er lett å se ham som enda en mann fra samfunnseliten, var det i alle fall ikke arv som brakte ham dit.
Starmer vokste opp i en lavere middelklassefamilie i indre London. Stipender tok ham til juss-studier ved universitetet i Leeds og deretter Oxford. I midten av tjueårene tok han fatt på en advokatkarriere som etter hvert skulle gi ham en rekke oppgaver, i kamp for samfunnets underdogs så vel som for det offentlige. I perioden 2008-13 satte han kronen på verket som riksadvokat.
Så gikk ting fort. Ved valget i 2015 var Starmer Labours kandidat i valgkretsen Holborn & St Pancras nord i London. Labour har hatt kretsen siden den ble opprettet i 1983. Starmer seilte inn med et klart flertall og landet midt i den dramatiske prosessen som gjorde Jeremy Corbyn til ny partileder i september 2015.
Skyggeminister for brexit
Starmer var ingens mann – det vil si, han støttet den tapende kandidaten Andy Burnham, men ble uten særlige hindre trukket inn i Jeremy Corbyns krets. Høsten 2016 ble han partiets skyggeminister for brexit. Det var klart fra begynnelsen av at vervet ville være en utfordrende jobb.
Det var ikke noe handikap for Keir Starmer, som grep oppgaven med liv og lyst. I jakten på huller i regjeringens brexit-strategi fikk han god bruk for juristens evne til diskusjon og tilbakevisning.
Hva som ble mer av et handikap for Starmer var Labours egen brexit-strategi, som fremsto som en evigvarende balansegang. Til syvende og sist endte det med et landsmøtevedtak i 2018 der regjeringsskifte ble erklært som partiets førsteprioritet. En ny brexit-avstemning ble skissert som alternativ to. Da statsminister Boris Johnson fikk sitt ønske om nyvalg innvilget senhøsten 2019, var det dermed en ny folkeavstemning som ble Labours politikk.
Den planen ble ingen valgvinner, og i alle fall ikke i partiets gamle kjerneområder nord i England. Ei heller bidro det til noe egentlig gjennomslag i deler av Storbritannia der Remain-velgerne var flest. Labour falt i stor grad mellom to stoler, og ble ytterligere svekket av Corbyns personlige upopularitet og støy omkring partiet på en rekke andre områder
Oppkalt etter Labour-leder
Da det skulle velges ny leder etter Labours sviende valgnederlag i 2019, gikk tre navn videre til en uravstemning blant partiets mer enn en halv million medlemmer, Keir Starmer, Rebecca Long-Bailey og Lisa Nandy. Starmer fikk en flying start og lå klart best an på meningsmålingene. Da avgjørelsen nærmet seg, var det klart at det gikk Starmers vei. 4.april 2020, helt i starten av pandemien, ble Starmer utropt til leder.
Få er i tvil om at han har verdisettet i orden, og juristen passer også for dem som ønsker å ha en leder med statsministerpotensial fra dag én.
Trolig gavnet det også Starmer i lederkampen at han ikke har tilhørt noen av fløyene i krigen om Corbyn. I økonomisk politikk er han mindre radikal enn Corbyns fløy, men til venstre for Tony Blairs gamle følgere. I brexit-spørsmålet var ingen i tvil om at han egentlig ville sett Storbritannia bli. Men den debatten er partiet, må Starmer håpe, i stand til å legge bak seg.
Hans egen profil trekker uansett i retning andre temaområder. Sosial utjevning og borgerrettigheter har preget karrieren hans utenfor Underhuset.
Kjennere av Labours partihistorie vil huske at Labours aller første parlamentsmedlem og partileder var Keir Hardie (1856-1915). Starmer skal være oppkalt etter ham.