Sommervalg for britene

I øsende regnvær kunngjorde statsminister Rishi Sunak at det skal holdes parlamentsvalg 4. juli. Foto: Edward Massey / CCHQ

Sist oppdatert 25. juni 2024

Det blir parlamentsvalg i Storbritannia torsdag 4.juli. I øsende regnvær utenfor Downing Street 10 kunngjorde statsminister Rishi Sunak valgdatoen.

Valgperioden er fem år, og Sunak kunne ha ventet med valget til januar neste år. Men statsministeren har suveren rett til å utlyse valget før. At Sunak nå gjorde det før høsten, kom overraskende på de fleste eksperter – og på det konservative partiets egne parlamentsmedlemmer.

Sunak gambler. Riktignok går økonomien bedre, og inflasjonen er nede på mer normalt nivå, men på meningsmålingene ligger de konservative 20 prosentpoeng etter Labour. Les politisk redaktør Beth Rigbys analyse  her.

…og hør podkasten om valget, der Trine Andersen snakker med Erik Mustad og Øivind Bratberg:

14 år og fem statsministere

Valgdatoen er uvanlig. Vanligvis går britene til urnene i mai. Sist det var et valg i juli var i 1945. Da vant Labours Clement Attlee over de konservative og Winston Churchill.

De konservative har sittet ved makten i 14 år, siden 2010 da David Cameron ble statsminister. Han gikk av etter brexitavstemningen i 2016 og ble etterfulgt av Theresa May (2016-19), Boris Johnson (2019-2022), Liz Truss (49 dager i 2022) og Rishi Sunak (fra 25.oktober 2022).

Theresa May gir seg som parlamentsmedlem etter dette valget. Hun ble valgt inn fra valgkretsen Maidenhead i 1997. Boris Johnson trakk seg som parlamentsmedlem i fjor, mens Liz Truss stiller til gjenvalg.

Fakta om valget

* Det skal velges 650 representanter til Underhuset fra England, Wales, Skottland og Nord-Irland. Tallet på seter fra hver nasjon er endret siden forrige valg. Dette er fordelingen: England 543 (+10), Skottland 57 (-2), Wales 32 (-8), Nord-Irland 18 (-).

* Kun den som får flest stemmer i hver av de 650 valgkretsene blir valgt. Dette systemet kalles First-past-the post, og er et system som favoriserer de store partiene.

* Stemmerettsalderen er 18 år.

Se her hvordan det gikk i valget i 2019.

Fakta om partiene

*De konservative (toriene), partileder Rishi Sunak

*Labour, partileder Sir Keir Starmer

*Liberaldemokratene, partileder Sir Ed Davey

*Det skotske nasjonalistpartiet (SNP), partileder John Swinney

*Reform UK (tidligere Brexitpartiet), partileder Richard Tice

*De grønne, partiledere Carla Denyer og Adrian Ramsay

*Nord-Irland har egne partier, de to største er Sinn Féin og Det demokratiske unionistpartiet (DUP)

Hør mer om småpartiene i denne episoden av Pod Britannia:

redaksjonen@britiskpolitikk.no