Sist oppdatert 2. januar 2025

2024 har vært et år med store endringer i britisk politikk. For første gang på 14 år har britene fått en Labour-regjering. Det er også nye førsteministere i Nord-Irland, Skottland og Wales, og De konservative har fått ny partileder.

Det politiske landskapet i Storbritannia er også i endring. De to store partiene Labour og De konservative er ikke like suverene lenger. Liberaldemokratene gjorde i sommer sitt beste valg noensinne, og Reform UK fosser fram på meningsmålingene etter at Nigel Farage gjorde comeback.

I valget 4.juli ble Farage valgt inn i Underhuset, på åttende forsøk. Siden valget har oppslutningen om Reform UK økt, og partiet ligger nå på godt over 20 prosent på meningsmålingene.

Samtidig har oppslutningen om Labour gått kraftig tilbake. 5.januar er det seks måneder siden Keir Starmer tok over som statsminister. Det har vært en bratt nedoverbakke fra valgseieren i juli. Labour-regjeringen har mistet tillit i store deler av folket, og har klart å erte på seg både pensjonister, bønder og store deler av næringslivet.

Labours første uker var tema for en episode av Pod Britannia i november. Hør Erik Mustad og Øivind Bratbergs analyser i samtale med Trine Andersen.

Jevnstore

Lederskifte i Det konservative partiet, der Kemi Badenoch har tatt over etter Rishi Sunak, ser ikke ut til å ha gjort noen særlig forskjell for toriene så langt. Partiet fikk 24 prosents oppslutning ved valget, og ligger nå bare 1-2 prosentpoeng over det.

De konservative og Labour er nå jevnstore med rundt 25-26 prosent oppslutning, med Reform UK bare noen prosentpoeng bak, viser de siste målingene.

En av britenes mest erfarne politiske journalister, politisk redaktør Andrew Marr i New Statesman, sier han ikke kan huske en tilsvarende periode som den britene nå er i, med en svært upopulær regjering samtidig som opposisjonen også er ganske så upopulær.

–Med andre ord er hele det konvensjonelle, kjente britiske politiske landskapet upopulært, og det er selvfølgelig grunnen til at Nigel Farage er så fornøyd, sier Marr i videoen under:

Ifølge en måling offentliggjort i Sunday Times ville Labour ha mistet 200 seter og dermed flertallet i Underhuset dersom det hadde vært valgt i dag. Bare for å minne om det: Ved valget 4.juli fikk Labour et solid flertall på 174 i Underhuset.

Lørdagens måling er en klar indikasjon på hvor raskt ting kan snu i britisk politikk. Det har vi erfart mange ganger før. Nå er det lenge til neste valg, og Labour har tross alt bare vært ved makten i en halvt år. Starmer trenger ikke skrive ut valg før om fire og et halvt år, og mye kan ha skjedd innen det.

Historisk i Nord-Irland

Det har også skjedd spennende politiske ting i Nord-Irland, Skottland og Wales i året som har gått.

I Nord-Irland ble det skrevet historie i 2024. For første gang kommer førsteministeren fra et pro-irsk nasjonalistisk parti. Michelle O´Neill fra Sinn Féin ble førsteminster 3.februar.

Sinn Féin vant valget i Nord-Irland 5.mai 2022, men O´Neill måtte vente i nesten to år før hun ble førsteminister. Grunnen var at det største unionistiske partiet DUP nektet å gå i regjering fordi de mener Nord-Irland som en følge av brexit blir behandlet ulikt andre deler av Storbritannia. Først i slutten av januar 2024, og etter mange og lange forhandlinger med regjeringen i London, kom det en avtale på bordet DUP kunne godta.

3.februar 2024 møttes så provinsregjeringen på Stormont igjen, og Michelle O´Neill ble førsteminister med DUPs Emma Little-Pengelly som viseførsteminister. Slik det politiske systemet er i Nord-Irland må det største unionistiske og nasjonalistiske partiet regjere sammen, og første- og viseførsteministeren er likestilte.

Nord-Irland ble også rammet av en stor politisk skandale i 2024. Den profilerte lederen av DUP, Jeffrey Donaldson, er siktet for flere tilfeller av seksuelle overgrep. Han gikk av som leder i mars. Ny partileder er Gavin Robinson.

SNP-tilbakegang

I Skottland kan det trygt sies at det var et politisk jordskjelv i parlamentsvalget i juli. Det skotske nasjonalistpartiet SNP mistet hele 39 seter i Underhuset i London, og har i dag kun ni.  Labour gikk fram fra 1 til 37 seter fra Skottland.

Mye av årsaken til tilbakegangen er at det har vært mye uro i SNP, både med skifte av førsteminister, og ettervirkningene av oppslagene i fjor om økonomiske misligheter. Dette er en sak som ennå ikke er avklart.

SNP skiftet leder rett før parlamentsvalget. Humza Yousaf gikk av etter uenighet med regjeringspartner De Grønne om klimapolitikk. Yousaf hadde da kun vært partileder og førsteminister i et drøyt år etter at han etterfulgte Nicola Sturgeon i mars 2023.

Partiveteran John Swinney tiltrådte som ny partileder og dermed også førsteminister i mai.

En mann som har preget skotsk politikk i flere tiår, Alex Salmond, døde brått 12.september, 69 år gammel. Salmond var leder for SNP i to perioder, og førsteminister fra 2007 til 2014. Han er mest kjent for å ha fått til folkeavstemningen om skotsk uavhengighet i 2014.

To skifter i Wales

Wales har skiftet førsteminister to ganger i løpet av året. Mark Drakeford trakk seg som førsteminister i mars etter å ha ledet den walisiske regjeringen i drøyt fem år. Han ble etterfulgt av Vaughan Gething, som fikk en svært kort karriere.

Gething måtte gå etter bare fire måneder i jobben. Hans korte periode som førsteminister var trøblete, blant annet fikk han problemer etter at det ble kjent at et bidrag til valgkampen hans på 200.000 pund kom fra et selskap med en eier som var dømt for miljøkriminalitet.

Gething ble etterfulgt av Eluned Morgan, som er den første kvinne som har jobben som førsteminister i Wales. Morgan er også baronesse og sitter i Overhuset i London. Som sine forgjengere representerer Morgan Labour. Labour har styrt Wales siden det walisiske parlamentatet, Senedd Cymru, ble opprettet i 1999.

Labour ble også det klart største partiet i Wales i det britiske parlamentsvalget 4.juli. Labour har nå 27 av de 32 setene fra Wales. Interessant å merke seg er at Det konservative partiet nå ikke har noen representanter  i Underhuset, mot 12 i forrige periode.