Sist oppdatert 9. mars 2025
Dagens tekst kunne selvsagt ikke handle om noen andre enn prinsesse Alice av Battenberg. For i dag, 25. februar, markerer vi nemlig at det er 140 år siden hun ble født på Windsor Castle. Lille Alice stakkars, var heldigvis lykkelig uvitende om hva livet skulle by på, den vinterdagen i 1885 da hun kom til verden.
Dette er fjerde artikkel i Espen Ophaugs serie med glimt fra de mer kuriøse delene av britisk kongelige historie.
Alice hvem, sier du kanskje? Jo da, du vet garantert hvem hun er. Særlig hvis du så The Crown. Alice var nonnen som dukket opp med en koffert, og flyttet inn på «kvistværelset» på Buckingham Palace i seriens tredje sesong.
Alice av Battenberg – ja, vi skal komme tilbake til hvor i all verden det er, og hvorfor det betyr noe – ble senere kjent under navnet prinsesse Andreas av Hellas og Danmark, men hun er nok mest kjent som mor til prins Philip, og dermed som dronning Elizabeths svigermor.
Alice var et av dronning Victorias intet mindre enn 87 oldebarn – og dermed også tremenning av vår egen kong Olav. Hun var født prinsesse av Hessen, gjennom sin far prins Louis av Battenberg, og vokste delvis opp i England, delvis i Tyskland og delvis på Malta.
Tilnærmet døv
Hennes mor, prinsesse Victoria, la ganske fort merke til at Alice lærte å snakke svært sent, og at hun uttalte ordene feil. Da Alice var to år ble det fastslått at hun var tilnærmet døv. Men i slike tilfeller er det jo greit å være født inn i en sånn slekt, og inn i en familie som var overraskende liberal etter datidens standard.
Da hennes mor skjønte hva som var feil, sørget hun for at datteren fikk all mulig tilgjengelig hjelp. Alice lærte seg tegnspråk og å lese på leppene. Av alle ting kunne dronning Victoria allerede fingerstaving – hun hadde lært seg det for å kunne kommunisere med sin svigerdatter Alexandra, noe som gjorde at hun også kunne snakke med Alice. Alice må sies å ha vært et oppvakt barn, hun lærte seg tidlig engelsk, tysk og fransk, og noe senere også gresk.
Det siste selvsagt som følge av at hun som 18-åring, i 1903, giftet seg med den tre år eldre dansk-greske prinsen Andreas, yngre sønn av kong Georg av Hellas og Danmark – og dermed fetter av kong Haakon; noe som gjør at Philip var både tre- og firmenning av Olav. (I neste generasjon går det jo helt i surr, for Charles er intet mindre enn både tre og en halv-, fir, og femmenning av Harald, men nok om det)
Andreas var prins av Danmark fordi hans far Georg (født Vilhelm, og kong Haakons onkel), var sønn av kongen av Danmark, og han var prins av Hellas fordi hans far, noget overraskende kanskje, ble valgt til konge av Hellas som 17-åring i 1863. Det må i parentes bemerkes at det danske kongehuset var et særdeles populært kongehus på den tiden, for Georgs søster Alexandra (hun som lærte Victoria fingerstaving) ble dronning av Storbritannia, hans søster Dagmar ble tsarina av Russland, og hans nevø Carl ble etter hvert altså konge av Norge, som Haakon, i 1905.
Alice og hennes fire døtre. Bilde tatt rundt 1914. Yngstedatter Sophie ble født i juni 1914.
Nytt liv i et trøblete Hellas
Men uansett, vi skal tilbake til Alice. Etter bryllupet fulgte Alice sin ektemann til Hellas, der han tjenestegjorde i den greske hæren. Mens de bodde i Athen fikk de fire døtre på rappen – og før vi går videre må det bemerkes at alle fire døtre gikk hen og giftet seg med tyske prinser – og to av døtrene ble aktive nazister på 30-tallet, noe som førte til at deres familier ikke var velkomne i bryllupet til Elizabeth og Philip i 1947. Philip ble født som en liten attpåklatt i 1921. Han ble, av ulike årsaker som vi skal komme tilbake til, i ung alder sendt til Storbritannia hvor han vokste opp hos sine Battenberg-slektninger.
Innimellom alle fødslene rakk Alice å oppleve to balkankriger og en verdenskrig, hun opplevde at svigerfar ble drept i et attentat i 1913, hun opplevde at to tanter ble henrettet som medlemmer av den russiske tsarfamilien i 1917, og rett etter Philips fødsel ble først én konge av Hellas avsatt (svoger), deretter en annen (nevø). Det var svært ustabilt i Hellas på den tiden, og hennes ektemann Andreas ble stilt for riksrett i 1922. Familien flyttet deretter til Paris. Det greske monarkiet ble avskaffet i 1924, for så å gjenoppstå i 1935. I mellomtiden hadde Alice og Andreas blitt separert (han levde resten av sine dager i sus og dus i Monaco).
Alice fotografert i 1920. Livet hadde allerede bydd på mye, både lykkelige hendelser som giftemål og til nå fire barn, men også mye turbulens, med nære slektninger henrettet både i Hellas og Russland.
Mentalsykdom
I 1930 ble Alice diagnostisert med schizofreni og tvangsinnlagt på mentalsykehus i Sveits – en mental lidelse var nok ikke helt uten rot i virkeligheten, hun hevdet blant annet på et tidspunkt at hun kunne kommunisere med Jesus og Buddha, men hun kjempet hardt mot diagnosen.
Det var da Alice ble tvangsinnlagt at Philip ble sendt til England for å leve hos sine slektninger. Philips søstre hadde allerede rukket å gifte eller forlove seg med hver sin tyske prins, og en ni år gammel bror var nok ikke det de ønsket mest av alt i verden å ta ansvar for. Pappa Andreas var nok heller ikke helt innstilt på å oppdra en ung gutt – det ville blitt mindre sus og dus av det.
Alice klarte etter hvert å overbevise legene om at hun ikke led av schizofreni, men det var først etter at hun hadde gått i terapi hos Sigmund Freud – som mente hun led av seksuell frustrasjon, og anbefalte en behandling vi ikke trenger å snakke så høyt om.
I et par år etter at hun ble sluppet ut av sykehuset levde hun et omflakkende liv i Europa, med lite kontakt med familien, før hun returnerte til Hellas i 1935 (etter at monarkiet ble gjeninnført). Der startet hun opp igjen det veldedige arbeidet hun hadde drevet med før familien måtte i landflyktighet.
Nye tragedier
Men tragediene var selvsagt ikke slutt. I 1937, på vei til et familiebryllup i England, omkom hennes nest yngste datter Cecile, sammen med ektemann og deres tre små barn, i en dramatisk flystyrt over Belgia – alle tolv om bord omkom, inkludert en sønn som hadde blitt født under flyturen. Alice hadde på den tiden akkurat rundet 50 år, men hadde opplevd mer enn nok for ett liv.
Da 2.verdenskrig startet hadde Alice tre svigersønner som kjempet for nazistene og en sønn i den britiske marinen. Under krigen jobbet hun som sykepleier i Athen og var aktiv i arbeidet med å redde jødene i Hellas. Etter krigen solgte hun alle sine eiendeler og dannet et klostersykehus i Athen, hvor hun fortsatte sitt veldedige virke fram til 1967 da det greske monarkiet nok en gang – og denne gangen for godt – ble avskaffet. Som medlem av den avsatte kongefamilien var hun naturlig nok uønsket i Hellas, og det var derfor hun dukket opp på dørstokken til sønn og svigerdatter i Buckingham Palace. (Ja, det var garantert slik det hendte.)
Prins Philip hadde svært lite kontakt med sin mor fra han flyttet til sine slektninger i England i 1930, til Alice flyttet inn på Buckingham Palace i 1967. Foto: Allan Warren
Mot livets slutt
Man kan vel tenke seg at forholdet mellom mor og sønn ikke var det aller beste, de var jo i praksis ukjente for hverandre. Philip var ni år da Alice ble innlagt på sykehuset i Sveits, og hun tok ikke opp kontakten med familien på flere år. Hun var i Philip og Elizabeths bryllup i 1947 og i kroningen i 1953, men fra 1935 og fram til 1967 var det nesten de eneste anledningene hun så sin egen sønn.
Da hun åndet ut 84 år gammel i 1969, hadde hun virkelig opplevd mer enn de fleste. Født inn i verdens mektigste familie, men med et handikap – som hun lærte seg å mestre; gift som 18-åring og relokalisert til et turbulent Hellas der hun fødte fem barn før eksiltilværelsen; svigerfar og to tanter henrettet; en svoger og en nevø avsatt i kupp; en diagnose som førte til tvangsinnleggelse, elektrosjokk og det som verre var; separasjon fra sin ektemann, som ville leve i sus og dus i Monaco; en datter, en svigersønn og tre små barnebarn døde i en flystyrt; tre døtre og svigersønner aktive nazister; sykepleiergjerning under krigen; en sønn som plutselig var gift med den britiske tronarvingen; et nytt kupp i det nye hjemlandet, og til sist, to rolige år på loftet i Buckingham Palace… (Og ennå har vi ikke tatt med alt…) Så, jo da, hun er jo verdt en liten markering i dag.
Battenberg – hvem, hva, hvor?
Men hva så med Battenberg, hvor i alle dager er det? Hvem var de? Og hvorfor endte en Battenberg opp ett skritt bak dronningen?
I dag er det en liten landsby, med en liten slottsruin, rett nord for Frankfurt. Opprinnelig var det navnet på en adelsslekt fra Hessen, som døde ut på 1300-tallet. Navnet ble gjenopplivet i 1851 da prins Alexander av Hessen-Darmstadt inngikk et såkalt morganatisk ekteskap med grevinne Julia von Hauke. Julia var ikke av adelsslekt – hennes far hadde blitt kreert greve sent i livet- så Alexander giftet seg dermed under sin stand. Men Julias svoger – Alexanders bror, fyrst Louis – syntes åpenbart det var litt trøblete at de to ikke var av samme rang, så noen år inn i ekteskapet ble Julia elevert til prinsesse av Battenberg, i egen person.
Det er ett av historiens mysterier at etterkommerne etter Alexander og Julia tok Battenberg til slektsnavn, men alt i denne verden kan ikke forklares. Selv om familien egentlig ikke var helt top notch, må vi jo kunne si at det ikke gikk så aller verst med ungene. Sønnen Louis Battenberg giftet seg med et barnebarn av dronning Victoria og ble kreert marki av Milford Haven, og fra det ekteskapet kom blant annet Alice – derav «av Battenberg», mens Louis´ bror gikk hen og giftet seg med intet mindre enn Victorias yngste datter.
Så battenbergerne kom seg opp og fram i verden. Begge brødrene relokaliserte til England, og det var disse slektningene som tok imot ni år gamle Philip i 1930. Men da hadde de altså rukket å bli Mountbatten. Under 1.verdenskrig sto nemlig ikke tyske adelige høyt i kurs i Storbritannia. Så hva gjør man da, når man er tjukkeste slekta til kongefamilien? Jo, man oversetter bare navnet: Battenberg – Mountbatten, og så ordner alt seg. Det skal sies at familien nok ikke hadde store følelsesmessige kvaler med navneendringen, for ifølge en av søstrene så skal familien ha besøkt landsbyen Battenberg kun en gang.
Tidligere artiklene i denne serien:
Hvor britisk er egentlig det britiske kongehuset?