Labour vil kutte ned på antall medlemmer i Overhuset. Men hva gjør de egentlig alle lordene og ladyene? Og hva med alle titlene? Har marki høyere rang enn hertug? Og hvorfor har David Cameron tittelen Lord of Chipping Norton? Her får du svarene.

Med sine over 800 medlemmer er Overhuset den nest største parlamentariske forsamling i verden. Bare folkekongressen i Kina er større. Overhuset er også det eneste ikke-valgte kammeret blant vestlige demokratier. Det blir kritisert for å være ikke-demokratisk, at det er en levning fra en svunnen tid, bidrar til å opprettholde synet på Storbritannia som et klassedelt samfunn og at det er på høy tid å modernisere det.

Som vi har omtalt her på nettstedet tidligere, vil dagens Labour-regjering kaste ut arvelordene, altså de som har arvet sitt sete i Overhuset. De fleste av arvelordene forsvant ut forrige gang Labour satt ved makten. Tony Blairs regjering reduserte i 1999 tallet på arvelorder i Overhuset fra rundt 750 til maks 92.

Med lovendringen i 1999 ble en 700 år gammel tradisjon brutt. Arvelordene hadde før Blairs lovendring automatisk rett til å sitte på de røde benkene i Overhuset.

Ikke reell politisk makt

Overhuset er det øverste kammeret i det britiske parlamentet, og har i dag ingen reell politisk makt. De skal riktignok ifølge House of Lords nettsted  stille regjeringen til ansvar, men de kan ikke avsette en regjering eller kreve nyvalg. Overhuset har sin egen dagsorden, egne komitéer, har politiske debatter og kan stille spørsmål til regjeringen, men svært mye handler om lovendringer og lovforslag. Ifølge House of Lords nettsted går 60 prosent av tiden med til å behandle lover. Fram til 2009 fungerte også Overhuset som Storbritannias øverste domstol, men funksjonen ble overtatt av en nyopprettet høyesterett 1.oktober 2009.

Nå kan ikke Overhuset stoppe en lov fra å bli vedtatt. Men de kan kan komme med endringsforslag eller tillegg og be om at Underhuset tenker seg om en gang til. På denne måten kan lovforslag bli sendt fram og tilbake mellom Overhuset og Underhuset i det som kalles parlamentarisk ping-pong.

Labour-regjeringen lovforslag om å kaste ut arvelordene ble fremmet i Underhuset i fjor høst, og har vært til en første behandling både i Overhuset og Underhuset, men veien er ennå lang før det blir lov. Til uka skal loven til komitébehandling i Overhuset. Det kan bli en omfattende affære, for medlemmer av Overhuset har kommet med hele 92 tilleggsforslag. Labour har ifølge avisa The Times beskyldt Overhuset for å trenere loven.

Nå kan ikke Overhuset trenere et lovforslag lenger enn ett år. Og med det solide flertallet Labour har i Underhuset, går nok lovforslaget om arvelordene gjennom til slutt. Ifølge The Times håper regjeringen det skjer i juni.

Flere forsøk

Det er ikke bare under Labour-regjeringer det har vært aktuelt med modernisering av Overhuset. Da De konservative og Liberaldemokratene gikk i koalisjon etter valget i mai 2010, var en reform av Overhuset ett av kravene fra Liberaldemokratene. Partiets daværende leder, Nick Clegg, som ble visestatsminister, la fram et lovorslag om at 80 prosent av medlemmene skulle være på valg.

Det ble stoppet av daværende statsminister David Cameron, motstanden i eget konservativt parti var for stor.

Labour har i sitt valgprogram å erstatte Overhuset med et valgt kammer, noe det også har vært snakk om i flere omganger tidligere. Men det mye som skal på plass før det kan skje, og det er lite trolig at det kommer til å skje i denne regjeringsperioden.

Adelstitler i Overhuset

• Adelige titler har fem nivåer. En person kan ha flere titler. Her er titlene etter rang fra øverst til nederst:
• Hertug (duke) er den øverste tittelen. Med unntak av kongelige, er det i dag bare 24 personer med tittelen hertug.
• Marki (marquess). Etter at Michael Ancram, 13. marki av Lothian, døde 1.oktober i fjor, sitter ingen markier i Overhuset.
• Jarl (earl). Det sitter  25  i Overhuset
• Viscount. Det sitter 16  i Overhuset.
• Baron/baronsesse. Nederst på rangstigen, og dem det er klart flest av.
  (Kilde: Debretts/House of Lords, tall fra oktober 2024)
  

På livstid

I tillegg til 92 arvelorder, har 26 biskoper plass i Overhuset, mens de resterende er oppnevnte representanter som sitter på livstid, såkalte life peers. De har tittelen baron eller baronesse og tituleres gjerne som lord eller lady.

Det er altså ikke nok bare å være Sir eller Dame for å få sete i Overhuset. Da blir du slått til ridder, men adles ikke. Det er i dag rundt 3.000 i Storbritannia som kan sette Dame eller Sir foran navnet sitt, så det hadde blitt ganske trangt på de røde benkene om også de skulle fått sete i Overhuset.

Den største gruppen i Overhuset er tidligere politikere, men det er også representanter for flere andre yrkesgrupper, som næringslivstopper, idrettsfolk, kunstnere, jurister og akademikere.

Overhuset har møter hver uke fra mandag til torsdag. Det er ingen oppmøteplikt, og medlemmene blir honorert for hver dag de møter opp.

Medlemmene i Overhuset har partitilknytning. De konservative har tradisjonelt hatt den største gruppa i Overhuset, og har i skrivende stund  273 medlemmer, men det er langt fra et flertall i en forsamling på over 800 medlemmer. Labours gruppe har 213 medlemmer, Liberaldemokratene 79. Småpartiene og de nordirske partiene har også egne partigrupper, men det også er en stor gruppe uavhengige, såkalte crossbenchers.

Selv om de fleste har en politisk bakgrunn, har ikke medlemmer av Overhuset lov å stemme ved parlamentsvalg. Spør ikke hvorfor.

Ikke fast antall

Mens Underhuset har 650 representanter, er det ikke noe fast antall i Overhuset. Av de over 800 medlemmene av dagens Overhus, er cirka en tredel kvinner.

Kvinnene fikk først innpass så sent som i 1958, da en omfattende reform, The Life Peerages Act, ble vedtatt. Det var også da ordningen med å utnevne representanter på livstid ble innført. Den formelle utnevnelsen skjer av monarken, kong Charles, etter nominering fra statsministeren. Og nominert til Overhuset har statsministerne gjort i raskt tempo gjennom årene. Rundt 1.600 utnevninger er gjort siden den nye loven ble vedtatt i 1958.

Det er vanlig at fremtredende medlemmer i Underhuset får en plass i Overhuset når de gå av. Det er også alltid mye oppmerksomhet om de såkalt Honours list som statsministerne offentliggjør etter at de har gått av. Her kan de nominere dem de synes fortjener et sete i Overhuset, det være seg nære venner, partikolleger, rådgivere eller andre medarbeidere.

En komité vurderer så navnene, men har ingen vetorett. Komitéen kan også på egen hånd nominere ikke-politiske medlemmer til Overhuset.

Geografisk område

Alle som sitter i Overhuset har tittel knyttet til et geografisk område. Theresa May var for eksempel valgt inn i Underhuset fra valgkretsen Maidenhead i Berkshire, og den tidligere statsministeren valgte derfor Baroness May of Maidenhead som offisiell tittel da hun fikk plass i Overhuset.

Den tidligere lederen for de konservative i Skottland, Ruth Davidson, ble baronesse og fikk plass i Overhuset i 2021. Hun valgte tittelen Baroness Davidson of Lundin Links etter en landsby i Fife i Skottland, et område hun er vokst opp i.

David Camerons valg Lord of Chipping Norton, er knyttet til en by i Cotswold som ligger i valgdistriktet Witney han var valgt inn fra da han satt i Underhuset.

Det er ingen aldersgrense i Overhuset, og gjennomsnittalderen er over 70 år. Labour vil ha en aldersgrense på 80 år, men det er ikke med i lovforslaget som nå er på vei gjennom Parlamentet. Selv om utnevnelsen er for livet, er det mulig å trekke seg. Det gjorde for eksempel OL-mester og idrettstopp Sebastian Coe i 2022 etter å ha fått en jobb for et tsjekkisk selskap. Men han beholder sin tittel og er fortsatt Lord Coe.

Pomp og prakt

Står du foran Parlamentet, holder Overhuset til helt til høyre i den enorme bygningen. Som Underhuset har også Overhuset et publikumsgalleri.

Dagens kammer ble tatt i bruk i 1847, og er det mest overdådige i Palace of Westminster, som huser Parlamentet. Både Overhuset og Underhuset ble ødelagt i brann i 1834, og gjenoppbyggingen startet i 1840.

De gangene vi ser TV-overføring fra Overhuset er det gjerne ved åpning av en ny parlamentssesjon. Da er det pomp og prakt som bare britene kan det, og det er fullt på de røde benkene. Der er det plass til rundt 400, altså bare halvparten av medlemmene i Overhuset. Under åpningen av Parlamentet er det loddtrekning om hvem som får plass.

Mens benkene i Underhuset er grønne, er de røde i Overhuset. Under åpningen av Parlamentet ifører lordene og ladyene seg sine flotte røde kapper. Det er kun ved åpningen av Parlamentet og ved helt spesielle anledninger de kler seg opp på denne måten.

I den ene enden av salen, et trinn opp, er tronstolen kongen sitter på under åpningen av Parlamentet. Tronstolen er fra 1847 og er designet etter kroningsstolen i Westminister Abbey.

Speakeren i Overhuset sitter på en ullsekk under møtene. Den skal ha blitt brukt første gang på 1500-tallet for å symbolisere hvor viktig handelsvare ull er for England. I 1938 ble sekken fylt på nytt med ull fra England, Wales, Skottland, Nord-Irland og land i Commonwealth. Den skal ikke være spesielt behagelig å sitte på.