Etter flere tiår og et utall saker i en rekke byer, ryster fortsatt den såkalte grooming-skandalen Storbritannia. Hvordan den skal granskes videre har skapt politisk strid. Annette Groth skriver her om bakgrunnen for skandalen og hvorfor det ikke er tatt et skikkelig oppgjør etter så mange år.

Allerede på slutten av 1990-tallet ble det varslet om flere tilfeller av gjengvoldtekter i Rotherham i South Yorkshire, uten at det skjedde stort. Men i 2010 ble fem menn dømt for utallige overgrep mot tenåringsjenter i byen. Da ble en omfattende gransking  satt i gang, og den ene rystende nyheten etter den andre kom til overflaten.

Minst 1400 jenter fra denne byen ble seksuelt utnyttet og misbrukt fra 1998 til 2013. De var småjenter – helt ned til ti år.

Etter hvert kom det frem at mange av historiene som omtales i rapporten har vært kjent lenge.  Mange av jentene og familiene deres har meldt fra om overgrepene. Men ble de stanset? Åpenbart ikke.

Oppvartning

Overgrepene fulgte et visst mønster. Småjenter ble vartet opp av gjenger av menn – de fikk gaver, alkohol, sigaretter og mye oppmerksomhet. På engelsk blir det kalt «grooming». Mange av jentene kom fra fattige hjem – noen av dem bodde i kommunale ungdomshjem. Felles for dem er at de ikke ble hørt.

Historiene de fortalte er nesten ikke til å tro. Som Emma, for eksempel, som i en radiodokumentar på BBC i 2011 fortalte at hun ble kjent med noen eldre gutter på det lokale kjøpesenteret. Etter hvert ble hun presentert for en hel gjeng med litt eldre gutter, som var kjekke og kjørte flotte biler. 

Hun var 13 da overgrepene begynte. Hun ble lagt i gulvet, holdt nede av noen av guttene, mens andre voldtok henne. Noen tvang venninnene hennes til å se på. 

Det ble ikke med denne ene gangen. Heretter ble hun voldtatt ukentlig av til sammen over 100 menn.

Lignende historier er det mange av, men selv om noen av jentene forsøkte å si fra, skjedde det lite.  Mange av jentene var spesielt sårbare. Politiet beskyldte noen av dem for å være prostituerte, og sa at de måtte  skylde seg selv. Og mange andre så bort når historiene dukket opp. Prester og ungdomsarbeidere, lærere og ikke minst lokalpolitikere reagerte ikke.

Asiatiske menn

Etter hvert kom det frem at mennene i voldtekstgjengene hadde asiatisk bakgrunn. Mange av dem fra et britisk-pakistansk miljø. De  unge jentene de misbrukte var hvite. Og dermed ble dette raskt et spørsmål om rasisme. Kommentator Allison Pearson i avisen The Telegraph skrev om dette, og siterer et parlamentsmedlem fra Rotherham, Denis McShane, som overfor BBC innrømmet at «det var en kultur for at man ikke ville ødelegge den gode stemningen i det multikulturelle fellesskapet».

Redselen for å bli stemplet som rasist har gjort at mange ikke har fortalt hva de har visst. Ungdomsarbeidere, for eksempel, som ble bedt om ikke å snakke om overgripernes bakgrunn, av hensyn til fellesskap og samhørighet.

Ikke bare i Rotherham

Overgrepene i Rotherham ble dokumentert gjennom en gransking, gjennomført av professor Alexis Jay.  Hun er kjent for sitt langvarige arbeid med å avdekke misbruk av barn. 

Historiene fra Rotherham førte til at overgrepsgjenger ble avslørt også i andre britiske byer. I Telford, Rochdale og Oldham, men også i byer som Bristol, Oxford, Huddersfield, Halifax og Banbury.

Og hvor mange barn var det snakk om? Allerede i 2014 ble det sagt at 1.400 jenter var misbrukt, bare i Rotherham, i årene fra 1997 til 2013. I Telford sies det at 1.000 jenter ble ofre for voldtekt og mishandling i løpet av tre tiår. Dette ble slått fast i en rapport som fortalte om flere av tilfellene i Telford.

Som en av jentene senere fortalte til Daily Mirror: Som 14-åring ble jeg kveld etter kveld tvunget til å ha sex med utallige menn. Jeg tok abortpiller, men ble likevel gravid to ganger. Og fikk utført to aborter.  Noen timer etter min siste abort ble jeg igjen voldtatt av flere menn.

Hun ble truet med at hjemmet hennes skulle brennes, hvis hun sa fra til noen.

Fra alle byene blir det meldt at beskyldninger om misbruk stort sett ble ignorert av alle som burde ha reagert. I en gransking  blir det sagt at institusjoner anså sitt eget rykte viktigere enn å beskytte jentene.

Starmer og Musk

I løpet av den siste tiden har USAs Elon Musk blandet seg bort i skandalene. Han viser til at Storbritannias statsminister Keir Starmer var riksadvokat i denne perioden og mener han har et medansvar. Men Starmer har senere fått rosende omtale, blant annet fra en komité i Underhuset, som sier han har gjort sitt for å avsløre de manglende reaksjonene.

Hva nå?

Professor Alexis Jays foreløpig siste gransking kom i 2022. Der slås det fast at småjenter fremdeles blir misbrukt  på verst mulig måte. At et utall saker er blitt avslørt har ikke ført til en nedgang i denne typen overgrep.

  – Vi trodde avsløringene ville føre til nedgang, sier professor Jay – i stedet  skjer overgrepene  fremdeles, men nå mer i det skjulte.

Etter de første avsløringene i Rotherham ble bare seks personer dømt. Etter hvert startet mer inngående etterforskning av disse sakene, og flere er dømt og identifisert. Men fremdeles er det store mørketall.

Overgrepene har altså foregått over flere tiår, men fremdeles er det ikke tatt et skikkelig oppgjør med fenomenet «grooming».

Bekymringer for rasisme gjorde at alvorlige overgrep ikke ble etterforsket ordentlig. Det har heller ikke vært noen nasjonal, offentlig gransking av disse sakene. Lokale granskinger har det vært, uten at det har vært avgjørende resultater.  Og det rasemessige aspektet ved disse sakene – asiatiske menn som voldtar unge, hvite jenter, er fremdeles omstridt.

Allerede i 2004 laget TV-kanalen Channel 4 en dokumentar, der det ble sagt at unge hvite jenter i Bradford ble oppvartet av asiatiske overgripere som senere tvang dem til å ha sex. Men offentliggjørelsen av dokumentaren ble utsatt, fordi politistyrker advarte om at det kunne føre til rasemessige spenninger. Tre måneder senere ble den likevel vist, men avgjørelsen var vanskelig.

Politisk krangel

I januar i år lovet innenriksminister Yvette Cooper at det ville komme en større rapport om gjengvoldtekter over hele landet, og hun lovet 5 millioner pund til lokale granskinger i fem hardt rammede områder.

Men fra ulikt politisk hold kommer det beskyldninger om utvanning av dette løftet. Også fra Labour-regjeringens egne. Statsminister Keir Starmer har avvist å sette i gang en nasjonal gransking.

 – Det vi trenger nå er handling, sier han.

En gruppe i partiet, som kaller seg Blue Labour, er helt uenig. Grooming-skandalene er et nasjonalt onde, som krever nasjonal respons.

Lokale myndigheter har verken kunnskap, redskaper eller juridisk autoritet i disse sakene. I tillegg bør flere av dem selv etterforskes, fordi de har vært med på å tilsløre gjengvoldtektssaker, sier Blue Labour-gruppen.

– Overgrepene mot unge jenter, gjennom flere tiår – er et sykdomstegn som må drives ut, sier Blue Labour.

Opposisjonen reagerer

Det blir altså ingen nasjonal gransking av grooming-skandalen, men regjeringen fastholder at det blir lokale granskinger i fem av de hardest rammede byene.

Og når Labours egne reagerer, er det ingen stor overraskelse at opposisjonen er sterkt kritisk.  Det konservative partiet krever også en nasjonal gransking. Lokale undersøkelser er ikke nok, sier tory-representanten Katie Lam.

Dessuten reagerer hun på at bare fem områder er plukket ut til lokale granskinger. 

– Det er minst 45 til, sier hun, etter at flere rapporter har slått fast at grooming-gjenger opererer i minst 50 områder. De som bor her vil ikke få noen svar.  Dette er utilstrekkelig og det britiske folket fortjener å få vite sannheten, sier Katie Lam.

Så etter flere tiår og et utall saker i en rekke byer, er dette fremdeles et stort traume i det britiske samfunnet. En del er riktignok blitt domfelt, men bildet er langt større.

Flere og flere spør: Hvorfor klarer vi ikke å komme til bunns i denne skandalen?

Helt sikkert er det at det som startet for flere tiår siden fremdeles vil være et åpent sår i Storbritannia.

 

 .