De konservative er på vei ned i avgrunnen, sa statsminister Keir Starmer i forrige uke. Ser vi nå slutten for britenes eldste parti?
Vi er vant til at det er Labour og De konservative som dominerer britisk politikk og har vekslet på å ha regjeringsmakten. Men som vi har fått erfare gang på gang de siste årene, ting skifter superraskt i britisk politikk. Ifølge meningsmålingene heter britenes klart største parti nå Reform UK, og det er Nigel Farage som er motstanderen Keir Starmer frykter, ikke De konservatives leder Kemi Badenoch.
I forrige uke konsentrerte Starmer seg i en tale for første gang kun om å gå ut mot Reforms politikk, og nevnte ikke De konservative. Det var på spørsmål om hvorfor, han svarte at De konservative nå ikke har noen vei å gå og er på vei ned i avgrunnen, skriver The Telegraph.
Kemi Badenoch har da også en utakknemlig oppgave – å dra partiet opp av en hengemyr etter at det i fjor gjorde sitt dårligste valg noen gang. Partiet har nå bare 121 representanter i Underhuset. Men hadde det vært valg i dag, hadde De konservative endt med fattige 22 representanter i Underhuset, ifølge beregninger Electoral Calculus har gjort på bakgrunn av de siste meningsmålingene. Da ville partiet, som for få år siden var britenes klart største, ha blitt det femte største partiet i Underhuset. Det er nesten ikke til å tro.
Gleder Labour
Kemi Badenoch ble valgt til toryleder i november i fjor, og har ikke klart å markere seg, verken i Underhuset, i pressen eller ovenfor velgerne. Hun ber om tid og påpeker at det tar tid å snu et parti og gjenopprette tillit. Men etter over 200 dager som partileder har hun ikke mye å vise til.
–Alarmklokkene bør ringe i De konservatives hovedkvarter, skrev avisa The Times i en leder nylig, og mener Badenoch nå må markere seg raskt skal ikke partiet hennes bli helt irrelevant.
Nå går det heller ikke så bra for Labour om dagen. Partiet har rast på målingene siden valgseieren i fjor. Men det er én ting som gjør at Labour-politikere holder motet oppe, og det er hvor dårlig Badenoch gjør det, da spesielt i den ukentlige spørretimen, skriver New Statesman. –Hun muntrer oss opp hver uke, sier en Labour-parlamentariker.
–Vi dras mellom å ønske at hun blir fordi hun gjør det så dårlig, og å håpe at De konservative gjør det bedre fordi det da vil putte press på Reform, sier en annen Labour-kilde til tidsskriftet.
Har dårlig tid
En tredel av de som er igjen av toryene, sier at de nå kan tenke seg å stemme på Reform neste gang, skriver The Times.
Nå er det tre-fire år til neste parlamentsvalg. Mye kan skje. Men de færreste eksperter tror at Kemi Badenoch kommer til å lede De konservative så lenge. Det skal allerede være ting på gang for å bli kvitt henne. Etter dagens regler kan ikke det skje før tidligst i november. Hun er fredet i ett år etter at hun ble valgt til partileder. Men dersom det da kommer inn tilstrekkelig med brev til den såkalte 1922-komitéen, kan det utløse en mistillitsavstemning mot henne. Det skjedde både med Theresa May og Boris Johnson. Begge overlevde, men kom ut av avstemningen som svært svekket.
Badenoch må, som The Times skriver, klare å markere seg før partiet svinner helt inn i skyggenes dal. Hun har dårlig tid.
I mai neste år er det igjen lokalvalg, og også valg til parlamentene i Wales og Skottland. Og går det dårlig for De konservative også da, må nok Kemi Badenoch forberede seg på å gå ut bakdøra. Om hun da ikke er kastet før.
Men vil det løse noe å få en ny partileder? Det står ikke akkurat en sjarmerende kronprins eller kronprinsesse klar til å ta over. Utrolig nok er det noen som snakker om at det kanskje bare er Boris Johnson som kan gjøre en forskjell. At han er den eneste som kan hamle opp med Nigel Farage. Men Johnson sitter ikke engang i Parlamentet, og som reglene er i dag må partilederen sitte der. Men Boris Johnson er fortsatt populær på grasrota, og alt er mulig.
En mann og en iphone
Nigel Farage har ett uttalt mål om å knuse De konservative og bli statsminister. Det virker ikke lenger som et urealistisk mål. Men også hans parti er sårbart. Partiet handler i stor grad om Nigel Farage. Boris Johnsons tidligere spesialrådgiver Dominic Cummings er blant dem som peker på det. Han tror Farage kan bli statsminister, men da må partiet bli mer enn «en mann og en iphone». Farage må kunne stille med troverdige kandidater til de tunge postene i regjeringen, påpeker Cummings.
Reform-partiet seiler nå i en kraftig medvind, og har holdt seg klart størst gjennom flere målinger de siste ukene. De ble da også den store vinneren i lokalvalget i mai.
-I dag markerer vi enden på to-partipolitikken i Storbritannia. Den er død, den er over, sa Farage etter at resultatet av lokalvalget var klart.
Hadde det vært valg i dag, hadde Reform, ifølge Electoral Calculus´ beregninger rykket inn med 362 representanter i Underhuset, altså rent flertall, og omtrent samme antall som De konservative fikk under Boris Johnsons brakvalg i 2019.
Nå er det alltid knyttet usikkerhet til slike beregninger, og målinger er målinger og ikke valg. Men uansett er ikke dette hyggelig lesning for Kemi Badenoch og hennes partifeller. Bare at det spekuleres i partiets framtid, at det skrives om i pressen og er blitt et samtaleemne, sier sitt om hvor langt nede britenes eldste parti er akkurat nå.