Det britiske statlige helsevesenet – the National Health Service (NHS) – har vært landets stolthet siden det ble grunnlagt for over 70 år siden. Men ikke nå lenger.

Oppslutningen om NHS er på sitt laveste. De siste tallene fra 2024 viser at 59 prosent av britene er misfornøyde med helsevesenet, opp fra 52 prosent i 2023. (Statistikk fra The King’s Fund and the Nuffield Trust). Bare 21 prosent synes helsetjenestene var tilfredsstillende.

Lange ventelister

Og det er ikke så rart, når man ser på ventelistetallene. Storbritannia er delt inn i regioner, og ventelistene er desidert lengst i England. I mars i år sto rundt 7, 4 millioner mennesker i kø for å få behandling i sykehus. Mer enn en tredel av dem har ventet i mer enn 18 uker.

Ventetiden på legevakt er også en kilde til misnøye. I april i år var ventetiden for å bli behandlet på legevakt eller poliklinikk fire timer for så mange som 40 prosent av pasientene.

Tallene er hentet fra NHS selv, og offentliggjort på nettsidene til Underhuset.

Der går det frem at også Skottlands ventelister er rekordlange, mens forholdene er noe bedre i Wales. Nord-Irland har et annerledes system, men også der klages det over dårlig kapasitet.

Kvinner er spesielt misfornøyde – over 70 prosent av dem, mens NHS scorer noe bedre blant menn.

Blant de ansatte i NHS er misnøyen enda større. 86 prosent av dem som arbeider der, mener at helsevesenet er i en dårlig forfatning.

Hvordan har det skjedd?

Det var jo helsevesenet alle var så stolte av. Jeg bodde selv i London på 1990-tallet, og min begrensede befatning med NHS var meget tilfredsstillende. 

NHS ble grunnlagt av en Labour-regjering i 1948. Målet var at alle briter skulle få tilgang til gratis helsetjenester av høyeste kvalitet, finansiert gjennom skattemidler.

Men de senere årene har det vært rettet sterk kritikk mot en stadig dårligere tjeneste.

Manglende investeringer, omorganisering dyttet ned ovenfra og pandemien pekes på som noen av årsakene til at NHS i dag ligger med brukket rygg. I tillegg har det vært omfattende streiker blant leger og annet helsepersonell, som ikke gjør saken bedre.

Det er liten tvil om at det kreves store pengesummer og nye tiltak for å få helsevesenet på fote igjen.

Vil slanke byråkratiet

Statsminister Keir Starmer (Labour) sier at det som kreves er mot til å levere langsiktige reformer. Det nytter ikke bare å sette på et plaster.

Den forrige regjeringen forsøkte å slanke byråkratiet i helsevesenet med en reform i 2012, og opprettet det de kalte NHS England, som skulle stå for den daglige driften av helsevesenet. Men det har ikke gitt store resultater, sier Keir Starmer.

Og derfor har han lansert en ny plan med et viktig hovedpunkt: Byråkratiet må slankes betydelig.

Det betyr at organisasjonen NHS England blir borte.

–Verre og verre

 – 200 milliarder pund brukes hvert år av NHS England. De pengene bør brukes på sykepleiere, leger og fastlegeavtaler, sier Starmer og legger til: – Vi kommer til å kutte byråkratiet i hele helsevesenet. 

Regjeringen vil bringe ledelsen av NHS tilbake under demokratisk kontroll ved å avskaffe det Starmer kaller armlengdes-organet NHS England.

 – Det vil plassere NHS under politisk kontroll i hjertet av regjeringen, der det hører hjemme, sier Starmer.

Starmer offentliggjorde sine planer i kjølvannet av en 142 siders lang rapport. Den fastslår den kritiske tilstanden til det offentlige helsevesenet.

– Vi har gått rundt og rundt i ring. Vi har satt i gang kortsiktige tiltak for å få NHS gjennom vinterkrisene – vi gjør aldri det langsiktige – og det blir verre og verre, sier Starmer.

Så planen Starmer kommer med er en tiårsplan. Et av tiltakene som allerede er blitt kjent er at antall ansatte ved hovedkvarteret til NHS England skal halveres. Men i løpet av tiårsperioden skal alle ansatte her bort. 

Foreløpig er planen så ny at vi vet lite om hvordan den skal gjennomføres. Og om misnøyen rundt helsevesenet er stor nå, må vi regne med at den nye tiårsplanen ikke løser alle problemer. Og at misnøyens tid ikke er forbi.

Får støtte

Ed Davey – leder for Liberaldemokratene – støtter Labours plan om å kvitte seg med NHS England. Davey satt selv i regjeringen da NHS England ble opprettet, men innrømmer at den reformen ikke har virket.

– Det aller viktigste nå er å få tak i mer helsepersonell. Og vi må se på tiltak som kan lette trykket på helsevesenet, som for eksempel å få sosialomsorgen til å virke. Jeg håper regjeringen vil gjøre dette, men jeg er slett ikke sikker, sier Ed Davey.

«NHS er ødelagt»

Foreløpig er NHS ved det samme gamle. Lange helsekøer, legemangel og overfylte sykehus. Det blir kalt den største krisen i helsevesenets historie.

Da Wes Streeting tiltrådte jobben som helseminister etter valget i juli i fjor sa han på den aller første dagen: NHS er ødelagt.

Og det har det vært liten tvil om. Det begynner å bli en stund siden tidligere statsminister og brexit-general Boris Johnson lovet at det britiske helsevesenet skulle få millioner av pund i uken, hvis britene stemte nei til EU. Og brexit ble det – men det kom ikke økte bevilgninger til NHS.

Nå forsøker altså Labour-regjeringen å innføre dyptgripende reformer for å få systemet til å virke. De har ti år på seg – og vet at de blir fulgt med kritiske øyne i hele tiårsperioden.