Sist oppdatert 1. november 2025
Hvordan skrive Storbritannias historie på 200 sider? -Gjør det kort, tilgjengelig, men også dypsindig, var beskjeden Øivind Bratberg fikk fra forlaget.
–Det finnes jo ingen løsning på hvordan du skriver 200 sider om et stort land med fryktelig komplisert og lang historie. Det tok lang tid før jeg fikk grep om det, og det var noen skikkelige blindveier underveis. Men når det først løsnet, har dette vært en veldig morsom bok å skrive, sier Øivind.
Denne uka kom han med boka Storbritannia på 200 sider, med undertittelen Landet som ble en verdensmakt. Boka kommer ut i Kagge forlags bokserie om verden på 200 sider.
Ti kapitler
Øivind har valgt å dele sin bok inn i ti kapitler, der han tar for seg ulike perioder og temaer i britisk historie. Det er ingen kronologisk framstilling, og vår samtid flettes gjerne inn i det historiske.
–Jeg har gjort noen lange reiser i tid og samtidig slått ned på noen bestemte temaer å skrive nærmere om. Det er ikke en måte å skrive på som jeg er vant til i det hele tatt, men veldig artig når jeg først fikk sving på det. Og noe av de fineste med boka er at den er veldig fint illustert, sier Øivind.
For dem som er glad i årstall og kronologi har boka også en tidslinje over viktige årstall i britisk historie.
Lyse tiår
Øivind sier at noe av det mest interessante å skrive om har vært utvandrings- og innvandringshistorien. Han trekker også fram kulturhistorien nær vår tid, nærmere bestemt 1960- og 1990-tallet.
–90-tallet har en helt spesiell plass i mitt hjerte, og det var det kjempegøy å skrive om en periode som er langt mer løfterik enn vår samtid. Både 60- og 90-tallet er veldig gode eksempler på tiår preget av mye optimisme.
På 200 sider er det selvfølgelig også temaer som må utelates.
Har det vært vanskelig å velge hva du skal ta med og ikke?
– Egentlig ikke. Det er slik at en tilpasser seg formatet. Jeg kunne helt sikkert ha skrevet innmari mye mer om victoriatiden, om industralisering og politiske reformer. 1800-tallet spesielt er det så utrolig mye å si om. Men samtidig er det en lettelse også å slippe å skrive så mye om alt.
Mindre politikk
Øivind har viet et eget kapittel til Storbritannias forhold til EU, fra 1960-tallet og fram til i dag. Brexit har selvfølgelig fått en sentral plass i kapittelet.
–Men ellers har det nok blitt mindre om politikk i boka enn jeg har vært vant til ellers. Jeg tenkte jeg skulle skrive enda mer om Westminster og den politiske historien, men slik ble det ikke. Men det har vært kjempefint å skrive noe annerledes.
Siste kapittel i boka er kalt «Hva skal det bli av med Storbritannia?». Hva tror du om Storbritannias framtid?
–Den framtida er jo potensielt ikke så lys, sier Øivind og trekker fram både kulturkamp og identitetskrise, det uavklarte forholdet til EU, store strukturelle utfordringer i en stagnerende økonomi, loslitt infrastruktur og et arbeidsliv avhengig av alt for høy innvandring.
–I sum er bildet mye mørkere enn da jeg selv vokste opp og ble glad i Storbritannia. Det er mye mer som står på spill. Men la oss leve i håpet, sier Øivind Bratberg.
