Sist oppdatert 4. november 2025

Fredningstiden over for De konservatives leder Kemi Badenoch. 2.november var det ett år siden hun ble valgt. I det første året som leder har ingen ifølge partiets regler kunnet utfordre henne, men etter det er det fritt fram.

Kemi Badenoch har strevd med å få gjennomslag og fått mye kritikk i det første året som partileder, og spekulasjonene om at hennes tid som leder vil bli kort har vært mange.

I en fersk måling fra YouGov gjort i forbindelse med at hun passerer ett år som partileder, svarer bare 12 prosent at de ser for seg at hun er statsministeremne eller «prime minister in waiting», som det heter på engelsk. Bare 23 prosent mener hun gjør en god jobb som partileder.

I en måling gjort i starten av oktober sier halvparten av partiets medlemmer at de mener Badenoch ikke bør lede dem inn i neste parlamentsvalg. Nå er det noen år til, trolig kommer ikke neste parlamentsvalg før 2029.

Men mange peker på lokalvalgene og valgene til parlament i Wales og Skottland i mai neste år. Går det dårlig for De konservative også da, kan det blir kritisk for Badenoch. Om hun da ikke er kastet før. Som vi vet, har toryene tradisjon for å være brutal mot sine ledere.

Utålmodig utfordrer

Badenochs hardeste konkurrent til lederjobben, Robert Jenrick, er fortsatt svært oppsatt på å bli partileder. Han har nærmest bare fortsatt valgkampen også etter at han tapte for Badenoch i fjor. Det spørs hvor utålmodig han er.

Skulle Jenrick bestemme seg for å utfordre Badenoch må han skrive brev til den såkalte 1922-komitéen, som overser ledervalgene i Det konservative partiet. Ifølge regler fra tidlligere avstemninger må lederen av komitéen få inn brev fra minst 15 prosent av parlamentsgruppa før en mistillitsavstemning kan utløses. Siden toryene i dag bare har 121 medlemmer i Underhuset, betyr det 19 brev.

Både Theresa May og Boris Johnson opplevde å få en mistillitsavstemning mot seg fra sine egne partifeller. Begge overlevde, men kom ut av avstemningen som svært svekket.

Fjerde størst

Kemi Badenoch skjeler sikkert ekstra til meningsmålingene når ettårsdagen nærmer seg og fredningstiden er over. Hun hadde nok håpet på noe framgang etter partiets landsmøte, der de for en gang skyld fikk en del positiv omtale. Men hadde det vært valg i dag, hadde De konservative endt med fattige 54 representanter i Underhuset, ifølge beregninger Electoral Calculus har gjort på bakgrunn av de siste meningsmålingene.

Da ville partiet, som for få år siden var britenes klart største, ha blitt det fjerde største partiet i Underhuset, også bak Liberaldemokratene. Trøsten for Kemi Badenoch må være at partiet hennes har vært nede i langt færre representanter på tidligere målinger.

Badenoch selv har gjentatte ganger bedt om tid. Å dra partiet opp av en hengemyr etter at det i fjor gjorde sitt dårligste parlamentsvalg noen gang er da heller ikke en enkel oppgave. Dessuten har hun en oppgave hennes forgjengere ikke trengte å bruke tid på – å kjempe mot en utfordrer som stormer fram på høyresiden og truer med å utslette partiet hennes.

Nigel Farages høyrepopulistiske Reform-parti er nå britenes klart største parti og har ledet på meningsmålingene det siste halve året. Ifølge valgekspert, professor John Curtice er det første gang et annet parti enn De konservative og Labour har vært i ledelsen så lenge.

Frykter Reform

Ifølge de ferske tallene fra Elecoral Calculus ville Reform UK fått 325 representanter i Underhuset dersom det var valg i dag. Det gir ikke rent flertall, noe andre målinger har vist for Nigel Farages parti. Bare for å minne om det – partiet har i dag bare fem seter i Underhuset, så det er en utrolig framgang på kort tid. Det er ikke rart at Farage smiler bredt om dagen.

Det er da også Reform UK og Nigel Farage som er motstanderen statsminister Keir Starmer frykter, ikke Kemi Badenoch, selv om det er hun som leder den offisielle opposisjonen. I sin tale på Labours landsmøte tidligere i høst utpekte Starmer Reform UK som partiets hovedmotstander, og nevnte knapt De konservative.

Reform UK stjeler da også velgere fra Labour, som lekker både til høyre og venstre. De grønne har hatt en markant framgang etter at de fikk ny partileder for noen uker siden, og pustet Labour i nakken på en oppsiktsvekkende måling denne uka. Der fikk De Grønne en oppslutning på 16 prosent, bare et prosentpoeng bak Labour, som endte på rekorddårlige 17 prosent. Det betyr at partiet har mistet oppslutning fra halvparten av dem som stemte på partiet ved valget i juli i fjor.

Electoral Calculus beregning viser at regjeringspartiet ville ha fått 107 seter i Underhuset dersom det hadde vært valg i dag. Så det har rast raskt fra valget i juli i fjor da partiet fikk rent flertall i Underhuset med 411 av de 650 setene.

Electoral Calculus bygger sine beregninger på meningsmålinger gjort mellom 3. og 27.oktober og omfatter 14.093 spurte.