Spekulasjonene florerer i britisk presse om når statsminister Keir Starmer blir kastet av sine egne. For Starmer har 2025 vært et år preget av snuoperasjoner, selvmål og fall på meningsmålingene. Han må håpe på at 2026 blir et bedre år, men han har liten tid.

Den kritiske datoen er 7.mai. Da er det lokalvalg i deler av England, blant annet i London, og parlamentsvalg i Skottland og Wales. Går det så dårlig for Labour som flere målinger nå tyder på, spår mange at Starmer da kan bli utfordret som Labour-leder og dermed statsminister.

Det er bare 18 måneder siden Starmer flyttet inn i Downing Street 10 etter et valgskred og et solid flertall i Underhuset bak seg. Men det har gått brått nedoverbakke. Regjeringen klarte raskt å gjøre seg upopulær blant annet ved å frata pensjonister strømstøtte og innføre arveavgift for bønder, vedtak de har måttet gå tilbake på.

Det har også vært mye uro i Starmers stab i Downing Street, der stabssjefen hans, Sue Gray, gikk av etter bare tre måneder i jobben.

– Starmer har ikke råd til nok et år som det han nå har vært gjennom. Folk stemte for endring, og det må skje, skriver redaktør Tom McTague i sin leder i det Labour-vennlige magasinet The New Statesman.

McTague skriver videre at da han intervjuet Starmer for et halvt år siden var statsministeren allerede i trøbbel. – Men det virket usannsynlig at han ville stå i en lederkrise før året var omme. Men det er der vi er, skriver McTague.

Ny politisk hverdag

Starmer har riktignok gjort det bra og fått mye ros for sitt internasjonale engasjement, noe han har brukt mye av tid på. Innenriks har problemene tårnet seg opp. Folk har merket lite til endringen de stemte for, og Nigel Farage og hans høyrepopulistiske parti Reform UK har kunnet spille på folks misnøye.

Reform UK har vært størst på meningsmålingene i nesten ett år, siden februar 2025. Hvordan møte Farage og hans mange utspill har vært en kjempeutfordring for Starmer og hans regjering. Samtidig presses Labour fra venstre, der De Grønne under sin nye leder Zac Polanski har hatt stor framgang på meningsmålingene. I en måling var de til og med jevnstore med Labour.

Starmer har med andre ord måttet navigere i et for britene nytt politisk landskap med flere jevnstore partier. Ikke bare presses Labour fra begge kanter, men det som nå er det største opposisjonspartiet, Reform UK har heller ikke sittet i regjering. Det gjør hverdagen enklere for Farage, og tilsvarende vanskeligere for Labour. Farage har ikke noe å forsvare, men kan bare hamre løs på både Labour og De konservative.

Intern motstand

Starmer må også hanskes med ikke ubetydelig misnøye i egne rekker, noe som kom klart til uttrykk under behandlingen av velferdsreformen i fjor. Da måtte regjeringen gjøre helomvending og vedtok en vingeklippet lov som skapte et stort hull i økonomien og nye problemer for finansminister Rachel Reeves. Hun måtte, tross alle lovnader om det motsatte, øke skattene da hun la fram statsbudsjettet i november.

De mange snuoperasjonene og klønete utspill har også fått mange til å stille spørsmål ved om Starmer har den politiske teften som skal til. Han er ingen god kommunikator, og strever med å få fram hva han vil med regjeringsprosjektet sitt. Skal vi tro meningsmålingene er han den minst populære statsministeren siden denne typen målinger startet.

Spørsmålet er om et skifte av Labour-leder – som da automatisk blir ny statsminister – vil gjøre den store forskjellen og føre til økt oppslutning om partiet. Britene fikk nok av hyppige statsministerskifter under De konservative, og vi vet alle hvordan det endte. Dessuten, ting endrer seg kjapt i britisk politikk, og Starmer er ikke mannen som gir seg. Eller som avisa The Times skriver: «He is remarkably Teflon, and determined to push on».

Akutelle kandidater

Skulle noen bestemme seg for å utfordre Starmer som partileder, blir det ikke gjennom en mistillitsavstemning, slik reglene er hos De konservative. Toriene holdt som vi husker en avstemning om mistillit både mot Theresa May og Boris Johnson, noe begge overlevde, men kom svært svekket ut av.

I Labour er det andre regler som gjelder. En avstemning om Starmers framtid kan bli utløst dersom minst 20 prosent – det vil si 81 – i Labours parlamentsgruppe stiller seg bak en utfordrer. Det er ikke brått sikkert noen får den tilstrekkelige støtten. Men skulle det skje, blir det en avstemning mellom utfordreren og den sittende partilederen.

De fleste peker på helseminister Wes Streeting (42) som favoritt til å ta over. Politisk ligger han mot sentrum i partiet, og er regnet som en god kommunikator som kan matche Nigel Farage.

Angela Rayner, som måtte gå av som nestleder i partiet og visestatsminister i fjor høst, snakkes også om som ny partileder. Hun har støtte fra mange på venstresiden i partiet, og også fra flere fagforeninger.

Greater Manchesters borgermester Andy Burnham har ikke lagt skjul på at han kan tenke seg Starmers jobb. Han var statsråd i Tony Blairs regjering, og har forsøkt å bli Labour-leder tidligere uten å lykkes. Et stort hinder for ham, er at han ikke sitter i Parlamentet. Det må han for å bli partileder – se sak annet sted her på nettstedet.

Innenriksminister Shabana Mahmood, som tilhører høyresiden i Labour, nevnes også som en kandidat til lederposten. Det gjør også energiminister Ed Miliband, som er den som er mest populært blant Labours medlemmer. Miliband var partileder fra 2010-15, og gikk av da Labour tapte valget i 2015 mot De konservative og David Cameron. Men mange er nok redd for at historien vil gjenta seg dersom de går for Miliband. Du kan lese mer om de aktuelle til å overta i denne artikkelen fra The Times.