7.mai er det parlamentsvalg i Skottland. Regjeringspartiet SNP kjemper videre for skotsk selvstendighet. Skottene sa som kjent nei i en folkeavstemning i 2014. Annette Groth ser tilbake på de dramatiske septemberdagene i 2014 – og spør hva som nå venter skottene.

Det var en gang……………. Det er september 2014 og en selvstendighetsvind blåser over Skottland – i alle fall over store deler av denne nordlige delen av Storbritannia.

 Jeg er hos familien Ross i Stranraer på den skotske vestkysten. Om bare noen dager skal det være folkeavstemning i Skottland. Spørsmålet er om landet skal løsrive seg fra resten av Storbritannia og bli en selvstendig nasjon.

Alec Ross, bonde, er far i familien som består av konen Mhairi og to sønner. Han er en ihuga tilhenger av et uavhengig Skottland, og benytter alle anledninger til å snakke om sin store drøm. 

Det skal altså være folkeavstemning om Skottlands fremtid – selvstendig stat eller fremdeles del av den britiske union. Dette er resultatet av at det skotske nasjonalistpartiet – Scottish National Party (SNP) –  har fått stadig større makt i landet. 

Partiet ble grunnlagt i 1934. Lederen i 2014, Alex Salmond, har arbeidet for et uavhengig Skottland i flere tiår. Da partiet fikk flertall i det skotske parlamentet ved valget i 2011, fikk Salmond den britiske regjeringen med på en avtale om folkeavstemning om skotsk selvstendighet.  Datoen ble satt: 18. september 2014.

Britisk panikk

Og engasjementet er stort. Og i begynnelsen er det ingen stor begeistring for selvstendighet. Nei-siden – de som vil bli unionen med resten av Storbritannia – har en tosifret ledelse i prosentpoeng helt opp til noen uker før selve folkeavstemningen. En ja-seier virker utenkelig.

Men Salmond og selvstendighet-tilhengerne ga seg aldri, og de siste ukene dro de kraftig innpå. Politikerne i London var lenge  rolige – de var sikre på at skottene ville fortsette å være sammen med dem. Men etter hvert begynte redselen for en ja-seier å bre seg i London.  Den konservative statsministeren David Cameron, visestatsminister Nick Clegg fra Liberaldemokratene og opposisjonsleder Ed Miliband fra Labour satte seg på flyet nordover.

Sjelden har vi vel sett et mer samstemt trekløver i britisk politikk, til tross for ulike ståsteder. Panikken hadde tydeligvis tatt dem. Jeg var selv til stede på et stort folkemøte, der alle tre opptrådte sammen. De manet til samhold, advarte mot å bryte opp den 307 år gamle unionen og lovet skottene gull og grønne skoger hvis de bare sa nei til et uavhengig Skottland.

Dødt løp?

Dagen kom, og spenningen var til å ta og føle på. Meningsmålingene viste bortimot dødt løp. Valgoppslutningen var rekordartete 84,6 prosent. Maken til deltakelse har aldri vært registrert i Skottland, knapt i andre deler av den demokratiske verden.

Og resultatet? Det ble jevnt, men selvstendighet ble det ikke. 44,7 prosent av skottene stemte ja, 55,3 prosent nei.

Da skulle man tro at Alex Salmond og SNP ble sett på som de store taperne. Men det skjedde ikke. Statsminister David Cameron hadde i løpet av valgkampen lovet Skottland økt selvråderett, hvis de sa nei til uavhengighet. Og han holdt løftene sine.   

Skottland får mer penger fra den britiske felleskassen, og mer selvstyre. Så godt som all makt blir overført til det skotske parlamentet, bortsett fraforsvars-, sikkerhets-, og utenrikspolitikken.  

Og dette får ringvirkninger. For også England, Wales og Nord-Irland får økt selvråderett, i tråd med løftene som er gitt til Skottland.

Hvor står vi i dag?

Torsdag 7. mai i år blir det valg til det skotske parlamentet i Edinburgh. Selvstendighetspartiet SNP ser ut til å vinne valget ifølge meningsmålinger, men partiet har mistet oppslutning siden sine storhetsdager. For de får neppe flertall i det skotske parlamentet og da blir selvstendighetstanken lagt død.  

Dagens SNP-leder heter John Swinney. Han har sagt at han vil ha en ny folkeavstemning om selvstendighet hvis SNP vinner valget, men det går ikke den britiske regjeringen med på.

Høyrepopulistiske Reform, som har vokst seg til det største partiet i Storbritannia, er blitt store også i Skottland. De er nå bare fem prosentpoeng bak nasjonalistene. Men så lenge de og de andre partiene som er mot et selvstendig Skottland ikke klarer å forende krefter, så vil SNP, som største parti beholde makten i det skotske parlamentet.

Alle meningsmålinger tyder likevel på at uavhengighetsdebatten fremdeles spiller en rolle og at SNP derfor får seieren. For selv om de har mistet støtte så har de full oppslutning blant selvstendighetstilhengerne. Mens de som vil fortsette unionen med Storbritannia fordeler seg på fire partier.

Men noen ny folkeavstemning blir det altså ikke. Dessuten viser meningsmålingene at flertallet av skottene fortsatt ikke vil ha uavhengighet.  I 2024 var meningsmålingsresultatet omtrent som i folkeavstemningen – 44 prosent for selvstendighet, 56 prosent mot løsrivelse.

I tillegg til selvstendighetsdebatten i Skottland har du hatt debatten om brexit. I 2016 stemte et flertall av britene for å melde Storbritannia ut av EU. Et flertall av skottene ville derimot bli i den europeiske unionen.  

Den daværende lederen for SNP, Nicola Sturgeon, argumenterte for en ny folkeavstemning om skotsk selvstendighet, og mente betingelsene var endret i og med brexit-vedtaket. Men britiske høyesterett stanset i 2022 SNPs planer om å holde en rådgivende avstemning uten den britiske regjeringens godkjennelse.  

Siden da har spørsmålet om selvstendighet for Skottland blitt skjøvet noe i bakgrunnen, selv om det fremdeles har betydning blant mange skotter.

Håpet er borte

Så min venn Alec Ross som i så mange år har brent for selvstendighetstanken- hvor står han nå? Han virker noe resignert når jeg kommuniserer med ham – tegner opp noen forskjellige scenarier, men er ingen stor optimist. 

–SNP-leder John Swinney sier at et flertall i det skotske valget i mai betyr retten til å få en ny folkeavstemning. God fornøyelse – det får han ikke til, sier Alec Ross, som ser ut til å ha gitt opp håpet om et selvstendig Skottland.