Det har tatt sin tid å behandle lovforslaget, men nå er det klart, ingen skal lenger kunne arve sitt sete i Overhuset i London. Lovforslaget om å kvitte seg med arvelordene er nå vedtatt i begge kamre i Parlamentet, og dermed er også en flere hundre år lang tradisjon brutt.

92 plasser i Overhuset har vært satt av til arvelordene, altså de som arver sitt sete. En utdatert og udemokratisk ordning, mener Labour, og la høsten 2024 fram et lovforslag om å kvitte seg med arvelordene. Men det er ikke lett å ta fra noen det de har, og motstanden har vært stor hos de konservative i Overhuset. De har lagt fram en rekke tilleggsforslag, som gjør at lovforslaget har gått fram og tilbake mellom Overhuset og Underhuset i det som kalles parlamentarisk ping-pong.

Nå kan ikke Overhuset stoppe et lovforslag fra regjeringen, den vetoretten mistet de i 1911. Men Overhuset kan sørge for at det tar tid å vedta lover ved nettopp å legge fram tilleggs- og endringsforslag. Vanligvis kan de ikke utsette en lov på denne måten i lenger enn ett år.

Første skritt

Loven vil tre i kraft når denne parlamentsperioden er over, trolig i mai. Den britiske regjeringen kaller i en pressemelding loven for «en av de viktigste reformene i Parlamentet på en generasjon».

–Å få gjennom denne loven er bare første skritt på veien mot å reformere Overhuset, sa lederen av Overhuset, baronesse Smith da lovforslaget ble vedtatt.

Labour vil ha en aldersgrense i Overhuset på 80 år, men det er ikke med i lovforslaget som nå er vedtatt. Regjeringspartiet vil også erstatte Overhuset med et valgt kammer, men det er mye som skal på plass før det kan skje, og det er lite sannsynlig at det kommer til å skje i denne regjeringsperioden.

Med endringen fortsetter Keir Starmers regjering der Tony Blairs Labour-regjering slapp for 25 år siden. I 1999 reduserte Blairs regjering tallet på arvelorder i Overhuset fra rundt 750 til 92. Labour ville ha vekk alle, men etter et kompromiss med De konservative endte det med at 92 fikk bli værende.

Nå er det ikke bare under Labour-regjeringer det har vært aktuelt med modernisering av Overhuset. Da De konservative og Liberaldemokratene gikk i koalisjon etter valget i mai 2010, var en reform av Overhuset ett av kravene fra Liberaldemokratene. Partiets daværende leder, Nick Clegg, som ble visestatsminister, la fram et lovorslag om at 80 prosent av medlemmene skulle være på valg.

Det ble stoppet av daværende statsminister David Cameron, motstanden i eget konservativt parti var for stor.

Nest størst i verden

Med sine over 800 medlemmer er Overhuset den nest største parlamentariske forsamling i verden. Bare folkekongressen i Kina er større. Overhuset er også det eneste ikke-valgte kammeret blant vestlige demokratier. Det blir kritisert for å være ikke-demokratisk, at det er en levning fra en svunnen tid, bidrar til å opprettholde synet på Storbritannia som et klassedelt samfunn og at det er på høy tid å modernisere det.

Det store flertallet i Overhuset er såkalte life peers, som sitter på livstid. De har tittelen baron eller baronesse og tituleres gjerne som lord eller lady.

Det er altså ikke nok bare å være Sir eller Dame for å få sete i Overhuset. Da blir du slått til ridder, men adles ikke. Det er i dag rundt 3.000 i Storbritannia som kan sette Dame eller Sir foran navnet sitt, så det hadde blitt ganske trangt på de røde benkene om også de skulle fått sete i Overhuset.

Den største gruppen i Overhuset er tidligere politikere, men det er også representanter for flere andre yrkesgrupper, som næringslivstopper, idrettsfolk, kunstnere, jurister og akademikere. 26 biskoper har også plass i Overhuset, og de er den eneste gruppen som må tre ut av Overhuset når de fyller 70 år.

Overhuset har møter hver uke. Det er ingen oppmøteplikt, og medlemmene blir honorert for hver dag de møter opp. Ifølge House of Lords nettsted går 60 prosent av tiden med til å behandle lover. Fram til 2009 fungerte også Overhuset som Storbritannias øverste domstol, men funksjonen ble overtatt av en nyopprettet høyesterett 1.oktober 2009.

Medlemmene i Overhuset har partitilknytning. De konservative har tradisjonelt hatt den største gruppa i Overhuset, og har i skrivende stund  278 medlemmer, men det er langt fra et flertall i en forsamling på over 800 medlemmer. Labours gruppe har 227 medlemmer, Liberaldemokratene 76. Småpartiene og de nordirske partiene har også egne partigrupper, men det også er en stor gruppe uavhengige, såkalte crossbenchers.

Selv om de fleste har en politisk bakgrunn, har ikke medlemmer av Overhuset lov å stemme ved parlamentsvalg. Spør ikke hvorfor.

Ikke fast antall

Mens Underhuset har 650 representanter, er det ikke noe fast antall i Overhuset. Av de over 800 medlemmene av dagens Overhus, er cirka en tredel kvinner.

Kvinnene fikk først innpass så sent som i 1958, da en omfattende reform, The Life Peerages Act, ble vedtatt. Det var også da ordningen med å utnevne representanter på livstid ble innført. Den formelle utnevnelsen skjer av monarken, kong Charles, etter nominering fra statsministeren. Og nominert til Overhuset har statsministerne gjort i raskt tempo gjennom årene. Rundt 1.600 utnevninger er gjort siden den nye loven ble vedtatt i 1958.

Det er vanlig at fremtredende medlemmer i Underhuset får en plass i Overhuset når de går av. Det er også alltid mye oppmerksomhet om de såkalt Honours list som statsministerne offentliggjør etter at de har gått av. Her kan de nominere dem de synes fortjener et sete i Overhuset, det være seg nære venner, partikolleger, rådgivere eller andre medarbeidere.

En komité vurderer så navnene, men har ingen vetorett. Komitéen kan også på egen hånd nominere ikke-politiske medlemmer til Overhuset.

Geografisk område

Alle som sitter i Overhuset har tittel knyttet til et geografisk område. Theresa May var for eksempel valgt inn i Underhuset fra valgkretsen Maidenhead i Berkshire, og den tidligere statsministeren valgte derfor Baroness May of Maidenhead som offisiell tittel da hun fikk plass i Overhuset.

Den tidligere lederen for de konservative i Skottland, Ruth Davidson, ble baronesse og fikk plass i Overhuset i 2021. Hun valgte tittelen Baroness Davidson of Lundin Links etter en landsby i Fife i Skottland, et område hun er vokst opp i.

David Camerons valg Lord of Chipping Norton, er knyttet til en by i Cotswold som ligger i valgdistriktet Witney han var valgt inn fra da han satt i Underhuset.

Det er ingen aldersgrense i Overhuset, og gjennomsnittalderen er rundt 70 år.

Pomp og prakt

Står du foran Parlamentet, holder Overhuset til helt til høyre i den enorme bygningen. Som Underhuset har også Overhuset et publikumsgalleri.

Dagens kammer ble tatt i bruk i 1847, og er det mest overdådige i Palace of Westminster, som huser Parlamentet. Både Overhuset og Underhuset ble ødelagt i brann i 1834, og gjenoppbyggingen startet i 1840.

De gangene vi ser TV-overføring fra Overhuset er det gjerne ved åpning av en ny parlamentssesjon. Da er det pomp og prakt som bare britene kan det, og det er fullt på de røde benkene. Der er det plass til rundt 400, altså bare halvparten av medlemmene i Overhuset. Under åpningen av Parlamentet er det loddtrekning om hvem som får plass.

Mens benkene i Underhuset er grønne, er de røde i Overhuset. Under åpningen av Parlamentet ifører lordene og ladyene seg sine flotte røde kapper. Det er kun ved åpningen av Parlamentet og ved helt spesielle anledninger de kler seg opp på denne måten.

I den ene enden av salen, et trinn opp, er tronstolen kongen sitter på under åpningen av Parlamentet. Tronstolen er fra 1847 og er designet etter kroningsstolen i Westminister Abbey.

Speakeren i Overhuset sitter på en ullsekk under møtene. Den skal ha blitt brukt første gang på 1500-tallet for å symbolisere hvor viktig handelsvare ull var for England. I 1938 ble sekken fylt på nytt med ull fra England, Wales, Skottland, Nord-Irland og land i Commonwealth. Den skal ikke være spesielt behagelig å sitte på.