Hvor lenge kan statsminister Keir Starmer bli sittende? Spørsmålet stilles igjen og igjen i britisk presse. Opposisjonen krever hans avgang etter at Peter Mandelson-skandalen bare fortsetter å rulle. Men hva skal til for at Starmer må gå?

Hans popularitet har gått rett til bunns og er nå rekordlav bare snaue to år etter at Labour gjorde et brakvalg i 2024. Tilliten til regjeringen er lav og meningsmålingene dystre.

Om kort tid, 7.mai, er det valg, både lokalvalg en rekke steder i England og parlamentsvalg i Wales og Skottland. For Starmer har oppkjøringen til valget vært marerittaktig. All oppmerksomhet har vært rettet mot hva som skjedde før og etter at Peter Mandelson ble utnevnt til ambassadør i Washington. Saken har ridd Starmer som en mare, og er på langt nær ferdig ennå.

Sparket toppbyråkrat

Lord Madelson ble som kjent sparket fra ambassadørjobben i september i fjor på grunn av lordens vennskap med overgrepsdømte Jeffrey Epstein. Nylig avslørte avisa The Guardian at Mandelson ikke hadde bestått sikkerhetssjekken, som ble foretatt etter at han ble utnevnt. Starmer sier at han ikke fikk vite om det, og sparket den øverste embetsmannen i Utenriksdepartementet. 

Reaksjonene har vært sterke, og opposisjonen mener Starmer bør gå av. Det ulmer også i hans eget parti, men foreløpig er det kun én Labour-parlamentariker som offentlig har bedt Starmer gå av. 

–Labours parlamentsmedlemmer blir stadig mer utålmodige – men er ikke klare til å felle Starmer ennå, skriver BBC.

Ingen klar lederkandidat

Nå går ting kjapt i britisk politikk, og ingen vil nok påstå at Starmer sitter trygt. Men det er ikke noe sjakktrekk å kaste en leder rett før valg, uansett hva meningsmålingene sier. Den viktigste grunnen til at Starmer ikke blir utfordret nå, er nok at partiet ikke har noen klar kronprins eller kronprinsesse.

-Det eneste høyre- og venstresiden synes å enes om er at det ikke sitter noen klar kandidat i Parlamentet som er klar til å overta, skriver BBC.

Det pekes også på at den som eventuelt overtar må være en person som kan revitalisere partiet, få velgerne med seg og kan lede partiet trygt inn i parlamentsvalget om tre år.

Manges favoritt til å overta er Andy Burnham, borgermester i Greater Manchester. Men han sitter ikke i Parlamentet, og det må han for å bli Labour-leder. Burnham prøvde tidligere i år å stille som kandidat i et suppleringsvalg til Underhuset, men ble blokkert av Starmer. Burnham var statsråd i Tony Blairs regjering, og har forsøkt å bli Labour-leder tidligere uten å lykkes. 

Blant navn andre navn som trekkes fram som en mulig etterfølger til Starmer er helseminister Wes Streeting (42). Politisk ligger han mot sentrum i partiet, og er regnet som en god kommunikator som kan matche Reform UKs leder Nigel Farage. Streeting har fått kritikk for å ha hatt for tette bånd til Peter Mandelson, og det kan tale mot ham. Streeting tilbakeviser at de to har vært nære venner, og for å bevise det offentliggjorde han i februar epostutveksling mellom de to.

Angela Rayner, som måtte gå av som Labour-nestleder og visestatsminister i fjor høst, snakkes også om som ny partileder. Hun har støtte fra mange på venstresiden i partiet, og også fra flere fagforeninger.

Innenriksminister Shabana Mahmood, som tilhører høyresiden i Labour, nevnes også som en kandidat til lederposten. Det gjør også energiminister Ed Miliband. Miliband var partileder fra 2010-15, og gikk av da Labour tapte valget i 2015 mot De konservative og David Cameron. Men mange er nok redd for at historien vil gjenta seg dersom de går for Miliband. 

En joker kan være utenriksminister Yvette Cooper, som er en av de mest erfarne statsrådene i regjeringen. 

Utfordres

Nå kan det – som meningsmålingene tyder på – bli et elendig valg for Labour både lokalt, ikke minst i London, og i Wales og Skottland 7.mai. Det kan være at det blir dråpen som får det til å renne over for mange Labour-politikere. At de tenker at nok er nok. Men de kan da ikke, som i Det konservative partiet, stille mistillit mot en partileder. Ifølge Labours regler kan en partileder kun kastes ved at han blir utfordret. 

En lederkamp vil bli utløst dersom en utfordrer -eller flere – får støtte av minst 20 prosent, det vil si 81, i Labours parlamentsgruppe. Som sittende partileder vil Starmer automatisk bli med i en videre avstemning, dersom han da ikke trekker seg, og det er det lite som tyder på.

Etter en omfattende prosedyre, blir det en uravstemning blant partimedlemmene over de aktuelle kandidatene. En slik avstemning kan ta mange uker, og vil uansett skape mye uro og støy i partiet. Og er det noe det britiske folket er lei, er det interne stridigheter i partiene. Alle de indre stridighetene var en av hovedgrunnene til at Det konservative partiet gjorde det så elendig i forrige parlamentsvalg.

Avstemning

Et flertall i Underhuset kan også erklære at de ikke lenger har tillit til regjeringen. Da er det forventet at statsministeren går av eller skriver ut nyvalg, ifølge Parlamentets nettside. Sist det skjedde var 28.mars 1979, da Jim Callaghans Labour-regjering mistet Underhusets tillit etter en svært jevn avstemning – 311 stemte for mistillit, 310 mot. Callaghan skrev da ut nyvalg, som De konservative vant og Margaret Thatcher ble statsminster.

I januar 2019 initierte Labour ved daværende partileder Jeremy Corbyn en mistillitsavstemning mot Theresa Mays konservative regjering, uten at det lyktes.

Siden Labour i dag har et solid flertall i Underhuset, er det lite som tyder på at en slik avstemning vil føre fram mot Starmer-regjeringen.