Seks av ti briter mener det var riktig av Keir Starmer å trekke seg. Også over halvparten – 52 prosent – av Labours medlemmer mener Starmer tok en riktig avgjørelse, viser en måling fra YouGov. Starmer kunngjorde sin avgang som Labour-leder i en følelsesladet tale utenfor Downing Street mandag formiddag, men blir sittende som statsminister til etterfølgeren er på plass.

Alt tyder på at det blir Andy Burnham. Han vant suverent torsdagens suppleringsvalg til Underhuset fra Makerfield, og viste med all mulig tydelighet at han har det som skal til for å slå Reform UK.

Nigel Farages høyrepopulistiske parti Reform UK har i over ett år vært britenes største parti. Det har skjedd samtidig som Labour har dalt på meningsmålingene. Keir Starmer har blitt stadig mer upopulær og er nå den minst populære statsministeren siden denne typen målinger startet.

Karismatisk fra nord

Andy Burnham har de siste ni årene vært en svært populær borgermester i Stor-Manchester. Han er karismatisk og regnes som en god kommunikator. Det er egenskaper som har manglet hos Keir Starmer, og som sammen med det mange har ment er dårlig politisk teft har vært med å felle ham.

Mandag ble Andy Burnham tatt i ed som nytt parlamentsmedlem fra valgkretsen Makerfield. Tidligere på dagen bekreftet han på sosiale medier at han vil bli Labour-leder.

Wes Streeting, som ble sett på som Burnhams fremste konkurrent, gjorde det samtidig klart at han ikke stiller som lederkandidat, men støtter Burnham.

Det betyr at Burnham kan bli valgt til Labour-leder uten motkandidat. Nå kan det selvsagt hende at flere melder seg på i lederkampen. Det må i så fall skje mellom 9. og 16.juli ifølge tidsplanen Starmer skisserte mandag. Men slik det ser ut nå peker alt mot Burnham som ny Labour-leder.

Siden Labour har flertall i Underhuset, blir den nye partilederen også ny statsminister uten at det bør holdes nyvalg. Det betyr at britene kan få en ny statsminister ganske kjapt, trolig mot midten av juli. Det blir i så fall britenes sjuende statsminister på ti år.

Og bare for å minne om det – her er statsministerrekka – de fem første er fra det konservative partiet: David Cameron, Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss, Rishi Sunak, Keir Starmer.

Økt press

Det er bare snaue to år siden Keir Starmer ledet Labour til et brakvalg som ga partiet et solid flertall i Underhuset. Etter 14 år ble De konservative vist døra, og en Labour-statsminister kunne igjen flytte inn i Downing Street 10. Starmer hadde etter at han ble partileder i 2020, klart det kunststykket å gjenoppbygge Labour, som lå helt nede etter det katastrofale valgnederlaget i 2019.

Men det er en ting å være opposisjonsleder, noe annet å være statsminister. Det fikk Starmer kjapt erfare. Starmers regjering ble raskt upopulær da den vedtok å ta fra pensjonistene strømstøtten de hadde fått i vintermånedene. Den ertet også på seg bøndene da den innførte en arveavgift. Etter det fulgte en rekke snuoperasjoner og presset på Starmer bare økte.

Mange briter har også følt at de ikke har fått en bedre hverdag med Labour ved makten. Mange sliter i det daglige med å få økonomien til å henge i hop.

Den katastrofale utnevnelsen av Peter Mandelson som USA-ambassadør og den klønete håndteringen av saken etter at Mandelson ble sparket, var også med å øke presset på Starmer.

Elendige valg

I mai gjorde Labour det elendig i lokalvalgene i England og valgene til parlament i Wales og Skottland. Spesielt sved valgresultatet i Wales. Labour hadde vært største parti i Wales i over hundre år, men fikk bare 11 prosent av stemmene i valget til det walisiske parlamentet – Senedd.

Kravet om at Starmer måtte gå forsterket seg etter valget, og over 100 i Labours parlamentsgruppe krevde hans avgang. En uke etter valgene trakk helseminister Wes Streeting seg, og 11.juni fulgte forsvarsminister John Healey etter. Healey var ansett som en av Starmers mest lojale støttespillere, så at han trakk seg fra regjeringen var et svært hardt slag for Starmer.

Keir Starmer selv gjentok igjen og igjen før helga at han ikke hadde noen plan om å gi seg, men politikken er brutal. Presset ble til slutt så stort at han til slutt innså at han ikke er mannen som skal lede britene inn i neste parlamentsvalg. Nå ser det altså ut til at mannen som da skal lede Labour inn i et nytt valg – enten det blir i 2029 eller tidligere – blir Andy Burnham.

Og det er litt av en oppgave en ny statsminister står ovenfor. Han kommer til å møte akkurat de samme problemene som Starmer forsøkte å takle. Og en ting er å være populær borgermester i et område i og rundt Manchester, noe helt annet er å lede et land med nesten 70 millioner innbyggere…..