Sist oppdatert 12. februar 2023

-Hva tror du kommer til å skje med Brexit? Jeg vet ikke hvor ofte jeg får det spørsmålet, og det blir vanskeligere og vanskeligere å svare på.

Av Annette Groth

En ting er det folk spør meg om hjemme i Norge – enklere blir det ikke når spørsmålet kommer fra folk som bor i Nord-Irland, eller for den saks skyld i republikken Irland. Særlig de som bor nær grensen.

For nettopp denne irskegrensen er jo blitt det vanskeligste punktet i forhandlingene om brexit etter folkeavstemningen om EU 23. juni 2016. Tre og et halvt år med forhandlinger har det vært, diverse avstemninger i det britiske parlamentet, og ennå er det ikke klart OM det blir Brexit eller HVA slags Brexit det eventuelt blir.

Jeg var nettopp med en gruppe nordmenn på temareise i Nord-Irland, for å besøke byene Belfast og Derry og ikke minst grensen. Grensen mellom den britiske provinsen Nord-Irland og EU-landet Irland. Denne grensen over den irske øya som er rundt 500 kilometer lang og har noe sånt som 280 kryssende veier.

Skjør fred

Folk vi treffer er usikre og til dels redde. I Belfast møter vi Dee Morgan – hun viser oss rundt i denne byen som fremdeles er delt. Forteller om oppveksten på 1970- og 80-tallet og alt det dramatiske hun opplevde. Familien ble drevet ut av huset sitt, av protestanter som ville overta huset. For Dees familie var katolsk og folkegruppene sto steilt mot hverandre. Katolske nasjonalister, som ønsket et forent Irland – protestantiske unionister, som ville beholde unionen med Storbritannia for enhver pris.

Det har vært fred i Nord-Irland i over 20 år. Langfredagsavtalen fra 1998 betød avslutningen på 30 år med det som blir kalt The Troubles. Da ble grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland åpnet, og i dag vet du knapt hvilket land du er i når du kjører ved grensen.

Men det er en skjør fred, og nå er mange av dem som bor i Nord-Irland redde for hva som skjer ved grensen. Det sies at den skal holdes åpen og Storbritannias statsminister Boris Johnson har fått gjennom en avtale som skal sikre det. Men i Nord-Irland er de redde for at det ikke blir mulig og de frykter det som kalles en hard grense.

Hva skjer nå?

-Hva skjer nå? spør Dee. Vi kan ikke gå tilbake til det som var. Og hva kommer regjeringen i Storbritannia til å gjøre? Blir vi overlatt til oss selv? Hun ønsker et Storbritannia som fremdeles er medlem av EU – en garanti for at grensen fremdeles er åpen.

Med seg på rundturen vår i Belfast har hun de kjente veggmalerne Danny Devenny og Mark Ervine. Veggmaleriene på byens murer er blitt en attraksjon.

Danny traff jeg allerede i 1984. På 1970-tallet ble han medlem av IRA – den irske republikanske hæren – som sloss mot britiske soldater for et forent Irland. Han ranet en bank for å skaffe penger til IRA, men ble tatt og skutt i armen. Han fikk åtte år i fengsel – siden har det vært veggmaleriene som har vært det viktigste. Først politiske, harde budskap med våpen og bomber – etter hvert de mer kulturelle innslagene.

-Vi kan ikke gå tilbake til det som var, sier Danny Devenny også.  Selv er han for lengst ferdig med den voldelige fortiden. Han arbeider sammen med Mark Ervine. Mark er sønnen til David Ervine, som en gang var medlem av den protestantiske væpnede gruppen UVF (Ulster Volunteer Force), en gruppe som hadde IRA som sin verste fiende. Men etter å ha tatt et oppgjør med sin voldelige fortid begynte David Ervine å arbeide politisk. Han var avgjørende i prosessen frem mot fred i Nord-Irland i 1998. Han døde dessverre i 2007.

Men sønnen hans Mark har funnet den gamle IRA-mannen Danny og nå arbeider de sammen som veggmalere. En gang ville de vært fiender. Deres vennskap og samarbeid er et godt tegn for et fremtidig Nord-Irland.

Delte meninger

Mark sier ikke så mye om brexit og fremtiden. Men ellers er befolkningen i Nord-Irland delt om brexit, som om så mye annet. De aller fleste katolske nasjonalistene ønsker seg et fortsatt forhold til EU. Mens de protestantiske unionistene stemte for brexit. Veldig mange av dem føler seg sviktet av britene.

Særlig landbruket nord og sør for grensen er så tett vevet sammen at det betyr store tap om det skal innføres en ordinær grense mellom EU-landet Irland og et Storbritannia utenfor. Det er dermed bestemt at Nord-Irland skal følge EUs regler for mat, landbruksprodukter og varer.

Samtidig skal Storbritannia være en egen tollsone, utenfor den europeiske tollunionen. En tollgrense i Irskesjøen kalles det – men hvordan skal tollbehandlingen foregå i praksis?

Ingen særbehandling

De fleste unionistene i Nord-Irland ønsker seg ingen særbehandling. De vil være del av et enhetlig og udelt Storbritannia.

– Jeg tror de aller fleste av oss unionister og lojalister er enige om at Storbritannia må forlate EU som et samlet land, sier Jamie Bryson, redaktør i tidsskriftet the Unionist Voice.

– Vi må forlate tollunionen, det indre marked og komme oss ut av alt EU bestemmer over, fortsetter Bryson, mens han understreker at det for unionistene ikke kommer på tale med et forent Irland.

Og i enkelte miljøer i Nord-Irland ulmer det. Utbrytergrupper fra IRA, som the Real IRA og New IRA har rørt på seg, blant annet i Derry. I april var det opptøyer der, som politiet hevder New IRA sto bak.

Biler ble satt i brann og skudd avfyrt. I kampens hete døde et uskyldig offer. Den 29 år gamle journalisten Lyra McKee dekket uroen i Creggan-området i Derry. Hun ble skutt i kaoset som oppsto.Og med slik aktivitet på katolsk side mener ytterliggående lojalister at de må holde seg klare til eventuelle hevnangrep.

Et forent Irland

Etter at brexit var et faktum har det vært mer og mer snakk om et forent Irland. Derfor er unionistene ekstra engstelige. I Langfredagsavtalen fra 1998 står det at hvis et flertall i Nord-Irland sier ja til et forent Irland i folkeavstemning, kan ikke Storbritannia hindre det.

På vår rundtur på den irske øya nylig treffer vi også Brian MacDhomnaill. Han har alltid hatt et forent Irland som politisk mål. Han er født på den omstridte grensen – i den lille byen Clones, som hører til i grevskapet Monaghan i republikken Irland. Hans kone Deirdre, som nå er død, vokste opp et stenkast unna, i den lille byen Lisnaskea i det nord-irske grevskapet Fermanagh.

– Det er latterlig at dette er to forskjellige land, mener han.

Kjører du ut av Clones i dag vet du knapt hvilket land du er i. På en strekning på et par kilometer krysser du grensen seks ganger. Er det en britisk eller en irsk ku du møter på din vei?

-Her var det britiske militære kontrollposter i de 30 årene med The Troubles, mens mesteparten av grensen var stengt, forteller Brian.

Han beskriver krigslignende tilstander som han ikke tror kommer tilbake. Men hvis det for eksempel blir en hard brexit – det vil si at Storbritannia går ut av EU uten en avtale – så kan det igjen bli kontrollposter. Det vil provosere utbrytergruppene fra IRA.

Min gamle venn, Joe McVeigh, bekrefter det. Også han en ivrig tilhenger av et forent Irland. Joe, som er katolsk prest i den nord-irske byen Enniskillen, sier at det blir farlig hvis det igjen blir kontrollposter på grensen.

-Brexit har vært en ulykke for oss, sier Joe McVeigh. Mange bedrifter i Nord-Irland har allerede begynte å tape penger på grunn av all usikkerheten. Ingen tør å satse, sier han.

Sviktet

Ordet svik går igjen når du snakker med folk i Nord-Irland. De protestantiske unionistene eller lojalister, som de også kalles, føler seg sviktet av den britiske regjeringen. De har gitt dem en særstilling i avtalen som Boris Johnson har forhandlet frem, og det vil de ikke ha noe av.

Mens katolske nasjonalister/republikanere har fått bekreftet det mange av dem har ment lenge, nemlig at den britiske regjeringen ikke bryr seg om dem.

Foreløpig er det uvisst hva slags grense det blir over den irske øya. Det vi vet er at det er valg i Storbritannia 12. desember. Det er i stor grad et brexit-valg. Det KAN avgjøre Nord-Irlands fremtid.

Se også Annette Groths reportasje fra den delte byen Belfast.