Sist oppdatert 22. august 2020
Fredag 8.mai var det trekvart århundre siden den store dagen i 1945. Freden var kommet, nazismens åk var overvunnet. Winston Churchill var statsministeren som ledsaget britene gjennom tunnelen og ut i lyset.
London våknet til klarvær etter tungt regnvær kvelden før. Det var en symbolikk god som noen for et land og et folk som var kommet ut i lyset fra fem års vandring i en mørk tunnel.
“I hele vår lange historie har vi aldri sett en større dag enn denne,” var blant Winston Churchills ord på historiske 8. mai. Sammen med Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin utgjorde Churchill trioen av lederskikkelser på den vinnende siden i krigen. Og i tospann med Roosevelt forsvarte han troen på demokratiet og en verdensorden tuftet på lov og rett. Våren 1945 var det disse verdiene, ikke Hitlers prospekt for Europa, som hadde vunnet. 75 år senere bør vi rette ryggen og være inderlig takknemlige for det.
Winston Churchill, fotografert av Yousuf Karsh i 1941.
Never surrender
Fem år tidligere hadde det ikke sett videre lyst ut for Storbritannias nye statsminister. Det var i kjølvannet av den feilslåtte militære kampanjen i Norge. Britene hadde kommet for sent og sto maktesløse idet tyske styrker befestet sin okkupasjon av Norge og Danmark. I London var tilliten til statsminister Neville Chamberlain slitt ned til beinet. Og det ble Churchill som fikk oppgaven å overta. Den 10. mai, samme dag som han tok over, marsjerte tyske styrker inn i Belgia, Nederland og Frankrike.
Den ”mørkeste timen” han sto overfor er grundig portrettert i både bøker og på det store lerretet og omfatter den store evakueringen fra Dunkerque og opplevelsen av å stå igjen alene overfor Hitlers Tyskland forsommeren 1940. Lord Halifax, utenriksminister og den egentlige favoritten til å ta over etter Chamberlain, var blant de som trakk i retning forhandlinger med tyskerne. Det lå på mange måter en rød tråd i den strategien, og den kunne ha blitt fulgt.
Hadde den det, ville historien åpenbart sett annerledes ut. I stedet ble det Churchills ”never surrender” som ble rettesnoren for Storbritannia – gjennom forsøket på tysk invasjon høsten 1940 og gjennom fire og et halv år med krig på flere fronter.
Vant krigen, tapte freden
Churchills talegaver, dristighet og stahet var som skapt for rollen som leder i krig. Det var en rolle hans eget politikerliv ga et optimalt grunnlag for, og i årene fra 1940 til -45 spilte han ut disse egenskapene til fulle. Etterpå, da freden kom, var hans posisjon uten sidestykke. Like fullt tapte han valget som fulgte umiddelbart etterpå. Det var i juli fredssommeren 1945. De konservatives tap ble Labours gevinst, og startskuddet gikk for velferdsstatsbygging og venstredreining.
Hør Øivind Bratberg og Hans Olav Lahlum snakke om Churchill og hans lange karriere og liv i disse to episodene av Pod Britannia:
Hvordan det kunne gå slik har britiske historikere diskutert siden. Forklaringen som har flest tilhengere viser til det konservative partiets stramme økonomiske politikk gjennom de harde trettiårene. Krigen brakte med seg mange endringer ikke minst i synet på sosial utjevning og statlig ansvar for folkets ve og vel. Labour klarte å fange opp disse ideene og forme de til et slagkraftig politisk program. Underveis i krigen hadde de dessuten hatt viktige statsrådsposter i samlingsregjeringen og latt nye ideer spire der. Churchill hadde vunnet krigen, men tapte freden.
- Fakta om Winston Churchill:
- Født 30. november 1874, død 24. januar 1965
- Britisk statsminister: 1940–1945 og 1951–1955
Aldrende statsminister
Seks år senere var han tilbake som statsminister. Han var da en aldrende leder med en meget tydelig profil. Posisjonen i internasjonal politikk var ubestridt, men i Storbritannia var Churchill mest av alt the man who won the War.
Det er fem år etter krigen sluttet, og Winston Churchill var på det tidspunktet passert 70 år. I verdisett var han på mange områder et barn av viktoriatiden. Han var en beskytter av britisk storhet mot alle tenkelige fiender og en erklært tilhenger av tradisjon og hierarki. Irland og India fikk erfare hva Churchills kompromissløse tro på det britiske imperiet kunne bety i praksis. Og den britiske arbeiderbevegelsen fikk erfare hans faste tro på autoritet. Som innenriksminister før første verdenskrig satte Churchill militære styrker inn for å stagge streikende arbeidere i Wales og i Liverpool.
Blant de verdiene han selv sto opp for gjennom hele livet var demokrati på britisk vis. Churchill var parlamentsmedlem fra 1900 til 1964, kort tid før sin død (og med et kort mellomspill utenfor på 1920-tallet). Det var hele hans voksne liv, det, og anekdotene derfra kunne fylle mange hyllemeter med bøker. Det gjør de også, men det er en annen historie. La oss bare by på en:
I en av sine første valgkamper møtte Churchill en velger som bestemt ikke var imponert over den unge, bråkjekke Winston. ”Å stemme på deg? Jeg ville heller stemt på djevelen”, skal mannen ha sagt. ”Jeg forstår”, repliserte Churchill, ”men i tilfelle din venn likevel ikke stiller til valg, kan jeg stole på at du støtter meg i stedet?”
Flere britiske aviser slo opp jubileet på sine framsider 8.mai
Slik markeres dagen
Frigjøringsdagen ble markert på mange måter i Storbritannia. Det var lagt opp til flere store arrangementer, men koronapandemien setter som kjent en stopper for store forsamlinger. Klokken 11 ble dagen markert med to minutters stillhet landet over.
Markeringen av 75-årsdagen preget også BBCs programmer. Det ble blant annet vist utdrag av talen Winston Churchill holdt da krigen var slutt. Dronning Elizabeth holdt tale til folket. Talen, som var forhåndsinnspilt, ble sendt klokken 21, på samme tidspunkt som hennes far kong George, holdt en radiotale til folket for 75 år siden.