Sist oppdatert 16. august 2021

Sir Jeffrey Donaldson (58) ble rett før sommerferien valgt til ny leder for Nord-Irlands største parti, Det demokratiske unionistpartiet (DUP). Han etterfølger Edwin Poots, som etter et internt oppgjør i partiet, måtte trekke seg bare tre uker etter at han startet i jobben.

Sir Jeffrey Donaldson er også leder for DUPs gruppe i Underhuset i London. Han tapte knapt mot Poots ved forrige ledervalg. Denne gang ble han valgt uten motkandidat.

Edwin Poots trakk seg 17.juni etter å ha gjort innrømmelser til Sinn Féin om en irsk språklov og ha nominert sin våpendrager Paul Givan til jobben som ny førsteminister. Et klart flertall i partigruppa på Stormont ønsket å utsette prosessen, noe Poots ikke tok hensyn til.

Givan ble godkjent som ny førsteminister i et ekstraordinært møte i provinsforsamlingen på Stormont, og Sinn Féins Michelle O´Neill ble gjenoppnevnt som viseførsteminister.

Etter et fire timer langt møte med partitoppene samme kveld, trakk Poots seg.

Dypt splittet

DUP er nå et dypt splittet parti med mange fløyer. Edwin Poots tilhører den kristenkonservative fløyen. Han er kreasjonist og motstander av både abort og likekjønnet ekteskap.

Poots er i dag landbruksminister i Nord-Irland, og det vakte oppsikt at han etter at han ble valgt til leder gjorde det klart at han ønsket å splitte partiledervervet fra vervet som førsteminister. Inntil nå har det alltid vært partilederen som har hatt denne jobben.

Poots var en av pådriverne da Arlene Foster ble presset ut som partileder, og som gjorde at hun også måtte gå av som førsteminister, noe som har utløst krisen partiet nå er i.

Fosters avgang betydde at også at Sinn Féins Michelle O´Neill måtte gå av som viseførsteminister, siden de to styrer Nord-Irland sammen.

Etter at Foster gikk formelt av som førsteminister mandag 14.juni, hadde partene en frist på seg på sju dager til å nominere en ny første- og viseførsteminister, som måtte ha begge partiers godkjennelse. Hadde de to partiene ikke blitt enige, hadde det uløst nyvalg.

I am pleased to announce that I have secured commitments from the DUP and Sinn Féin on the nomination of a First Minister and deputy First Minister.
I now expect this to happen at the earliest opportunity – later this morning!

— Brandon Lewis (@BrandonLewis) June 17, 2021

Men for å godkjenne DUPs kandidat, ville Sinn Féin ha forsikringer om en irsk språklov. For å sikre at det ikke ble ny politisk stillstand, grep Nord-Irland-minister Brandon Lewis inn. Det ble gjort en avtale mellom de to partene og Lewis der det slås fast at dersom ikke en irsk språklov blir behandlet på Stormont, vil den blir kjørt gjennom i Parlamentet i London, skriver BBC.

Timer etter dette ble Paul Givan og Michelle O´Neill nominert til første- og viseførsteminister.

Kanskje kan frykten for nyvalg, som lurte i bakgrunnen, være en forklaring på at Poots var ivrig etter å få en ny førsteminister på plass. De siste meningsmålingene er nemlig ikke godt nytt for partiet. DUP har vært nede i 16 prosent på målingene, med Sinn Féin på 25 prosent. Siden det i det politiske systemet i Nord-Irland er provinsens største parti som har førsteministeren, hadde et tilsvarende valgresultat betydd at Sinn Féin for første gang hadde fått førsteministeren.

Fem ledere siden 1971

Etter den siste tids drama, kan det virke som om DUP har en tradisjon for å «spise» sine ledere. Men partiet har faktisk bare hatt fem ledere siden det ble dannet i 1971. Partiets grunnlegger Ian Paisley var partileder i hele 37 år, Peter Robinson i sju år, Arlene Foster i fem år, Poots i tre uker før Sir Jeffrey Donaldson overtok. Poots er den eneste lederen i DUP som ble valgt etter en avstemning. De andre er blitt valgt uten motkandidat.

Foster ble leder av DUP i 2015, som den første kvinnen i partiets historie. Det påfølgende året ble DUP det største partiet i valget til folkeforsamlingen i Nord-Irland, og Foster ble første kvinnelige førsteminister i provinsen.

I januar 2016 ble de politiske institusjonene i Nord-Irland suspendert etter at selvstyreregjeringen brøt sammen. Den politiske stillstanden varte i tre år, fram til januar 2020, da Arlene Foster igjen ble førsteminister.

redaksjonen@britiskpolitikk.no