Hva skjer med Storbritannia? Spørsmålet får jeg ofte. Og jeg sender det videre til NRKs Gry Blekastad Almås når jeg treffer henne en vakker høstdag i London. Som korrespondent har Gry de siste årene reist Storbritannia rundt og snakket med et hundretalls briter.

–Det har skjedd noe med framtidshåpet siden jeg var korrespondent her sist. Folk er negative til utviklingen og flaue over politikerne, sier Gry.

Sist hun var korrespondent i Storbritannia var i 2010-13. Så kom hun tilbake i 2021. Var det et annet Storbritannia hun møtte enn da hun dro herfra i 2013?

–Ja, på mange måter vil jeg si at det var det. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men det er noe med stemningen, noe med den politiske situasjonen. Den har jo vært veldig kaotisk helt siden brexitavstemningen. Jeg har inntrykk av at tilliten til politikk og politikere har dalt, sier Gry.

Hun påpeker at det ikke var slik at tilliten var skyhøy i 2010 eller 2013 heller, men da var det en ny giv.

–Etter en lang periode med Labour-styre overtok en koalisjonsregjering av De konservative og Liberaldemokratene i 2010. Ikke at det ga så mye for begge parter, men det var noe nytt, og ga en form for optimisme. Det var rett etter finanskrisen og det kom år med offentlig nedskjæringer, så ting var ikke rosenrøde på den tiden heller, men likevel…. I dag møter jeg folk på gata som sier: så heldig du er som er fra Norge, du kan jo bare dra. Folk er så negative til utviklingen at de vil forlate landet.

Fattig by

Tidligere i høst var hun på reportasjereise i Rotherham i Yorkshire i Nord-England, som er en av Storbritannias fattigste byer. Her ble et hotell med asylsøkere forsøkt påtent i sommer under noen av de verste opptøyene i Storbritannia på flere år.

–En stor porsjon av befolkningen i Storbritannia lever under fattigdomsgrensen og i elendige kår. Det gjelder også i Rotherham. Når du lever i en sånn misnøyesituasjon, under så elendige kår, må det få utløp et eller annet sted. Da får du sånne fryktelige utslag som det som skjedde i sommer. Som korrespondent er det viktig å vise hva slags liv folk lever, hvor denne frustrasjonen og holdningene kommer fra, sier Gry. Du kan lese Grys reportasje fra Rotherham her.

Når vi snakker med henne er det bare dager til hun skal dra til USA for være med å dekke presidentvalget for NRK. Og når dette leses har nok mange sett Gry rapportere fra USA. Men for alle dem som savner hennes reportasjer fra Storbritannia, Gry er snart på plass igjen i London.

Møte med folk

En stor del av jobben til en korrespondent går med til å rapportere om det som skjer på den politiske arenaen. Og vi har jevnlig sett Gry rapportere på direkten fra Downing Street, som under valget i juli, eller stå utenfor Parlamentet når det skjer spennende ting der. Men at det er møtene med folk hun brenner for, er det ingen tvil om.

–Jeg er glad i britisk politikk, men når du skal lage reportasjer for dem som ikke er politiske nerder, og skal vise samfunnsutviklingen, mener jeg det viktig å prøve å finne de historiene som folk kan identifisere seg med, leve seg inn i eller få medfølelse med. Og da handler det i stor grad om å gå ut og snakke med folk, sier Gry.

Hun legger vekt på å komme seg rundt til alle kanter av Storbritannia, inkludert Nord-Irland, der hun har vært mange ganger.

–London er ikke England og England er ikke Storbritannia, så du må ut til de ulike delene for å klare å speile hva som rører seg.

Uten forhåndsavtaler

Noen ganger er møtene avtalt på forhånd, men ofte drar Gry uten forhåndsavtaler.

–Jeg tar ofte sjansen på å dra et sted uten å ha avtaler på forhånd. Den beste måten er ofte å snakke med flest mulig du treffer på gata. Du merker fort om det er et menneske som er interessert i å snakke, som har tid og som åpner seg. Da må vi også ha tid til å borre videre, sier Gry.

Til Rotherham dro hun og fotografmannen Håvard uten avtaler. Utstyrt med mikrofon og kamera snakket de med folk de traff på gata, og gikk også fra dør til dør.

–Noen sa nei når de så kamera, men veldig mange var villige til å snakke. Vi har aldri møtt noen som har vært aggresive når vi har gjort det på denne måten. Du må bare behandle folk med respekt, uansett, sier Gry.

Fra Oxford til Belfast

Hittil i 2024 har hun laget reportasje fra:

• Norfolk – klippene eroderer – mistet huset
• Shropshire – krigsseiler
• Cheltenham – postskandalen og Boris´ boklansering
• Bedford – fotballdrøm
• Belfast – irsk gjenforening
• Dublin – asylsøkere fra UK skaper problemer i Irland
• Epsom/Newmarket – galoppjockey William Buick
• Oxted – Keir Starmers hjembygd i Surrey
• Southport – knivdrap og opptøyer 
• Oxford – lørdagsportrett Tore Rem
• Rotherham – levekår og opptøyer

I tillegg kommer flere private turer i år til blant annet Wales, Yorkshire Dales, Cotswolds og Seven Sisters/East Sussex.

Hør Gry fortelle om Orknøyene og Shetland i denne podkasten jeg tok opp med henne i 2019:

Fristende da å spørre om hun har noen yndlingssteder hun gjerne vender tilbake til.

–Jeg får stadig spørsmålet om jeg har noe favorittssted, men det er vanskelig. Jeg synes det er spennende overalt i Storbritannia. Rundt hvert gatehjørne skjuler det seg en historie. Selv de minste små landsbyene har kjempespennende historier, sier Gry entusiastisk, og ramser opp steder hun gjerne vil dra tilbake til eller se mer av:

–Jeg vil reise mer i Wales. Jeg har vært der mange ganger, men har mange steder igjen jeg vil besøke og lage reportasjer fra. Nordøst-England har jeg alltid vært glad i siden jeg bodde der som student. Der er det jo så vakkert både langs kysten og inne i landet. Etter at jeg har reist mer i nordvest, har jeg jo sett at det er like pent der. Og Shetland, Orknøyene og Hebridene… Jeg vil helst reise overalt hele tiden jeg, men trives veldig godt i London også, selv om det er noe helt annet igjen, sier Gry.

Drømmejobb

54-åringen skal være i London til sommeren 2026. For en anglofil som henne, må dette være drømmejobben?

–Ja, klart det er det. Nå har jeg hatt mange spennende jobber. Det var en stund jeg ønsket å bli skuespiller, men etter at jeg la den drømmen på hylla skjedde egentlig alt tilfeldig. Sånn sett har jeg ikke hatt noen klart definert drømmejobb.

Hun sier at hun hadde en litt annen motivasjon for å søke korrespondentjobben i London igjen enn hun hadde i 2010:

–Da jeg søkte som korrespondent her første gangen, var det mest fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe annet og hadde lyst til å komme til Storbritannia igjen. Bare det å kunne få jobbe her føltes som en drømmejobb.

Mens når jeg søkte igjen denne gang, var det selve jobben som korrespondent som fristet. Da hadde jeg jo skjønt gjennom forrige runde hvor utrolig stort privilegium det er å  være korrespondent og få lov til å reise rundt og møte folk. Det er jo flere og flere journalister som sitter på desk og redigerer andres stoff. Men det å få være ute i felt i et land man er veldig glad i og forstår seg bedre på etter hvert, er jo kjempegøy, sier Gry Blekastad Almås.