263 av de 650 som i juli ble valgt inn i Underhuset er kvinner. Det betyr at det nå sitter 40 prosent kvinner i Underhuset. Det er ny rekord.

Av de 330 parlamentsmedlemmene som ble valgt inn for første gang i 2024, er 129 kvinner.

Tallet på kvinnelige parlamentsmedlemmer har økt jevnt og trutt valg for valg, viser statistikk fra Underhuset. Ved valget i 2019 var 220 av 650 kvinner.

Går vi tilbake til valget i 1997, forrige gang Labour tok over regjeringsmakten, var 120 eller 18,2 prosent kvinner. Dette var valget som er kjent ikke bare for Labours valgskred, men også for at Labour da valgte inn rekordmange kvinner. Det var 101 av dem i parlamentsgruppa på 418. Et kjent bilde viser Blair omgitt av de 101, som fikk kallenavnet Blair´s  babes.

Første i 1918

Etter valget i juli er det 190 kvinner i Labours parlamentsgruppe på 411. 29 av de 121 konservative medlemmene som ble valgt inn ved forrige valg, er kvinner. I Liberaldemokratenes gruppe på 72 er 32 kvinner. I de øvrige partiene er det til sammen 11 kvinner. I Nigel Farages parti Reform UK, er det kun menn i partigruppa på fem.

Fram til 1987, da det ble valgt inn 41 kvinner, hadde ikke tallet på kvinnelige representanter i Underhuset oversteget 30.

Første kvinne som ble valgt inn i Underhuset var Constance Markievicz fra Sinn Féin. Hun ble valgt inn i 1918, men i likhet med sine andre partikolleger i Sinn Féin tok hun ikke sete. Partiet vil ikke sverge troskap til monarken.

Den første kvinnen som tok sete i Underhuset er Nancy Astor, som ble valgt inn i et suppleringsvalg i Plymouth 1919. Hun etterfulgte sin mann Waldorf Astor, som var viscount og måtte si fra seg plassen i Underhuset  etter å ha arvet en plass i Overhuset da hans far døde.

I Overhuset sitter det i dag 805 representanter. Av dem er cirka en tredel kvinner.

Tre på toppen

Kvinnelige statsministere har det vært tre av, alle fra Det konservative partiet. Den første var Margaret Thatcher, som tiltrådte i 1979. Det året ble det valgt inn 19 kvinner i Underhuset, noe som utgjorde 3 prosent. Thatcher hadde da også stort sett bare menn i sine regjeringer.

Den andre kvinnelige statsministeren er Theresa May, som bodde i Downing Street 10 fra 2016-19. Nummer tre ble Lizz Truss, som fikk rekordkorte 49 dager som statsminister i 2022.

2.november fikk toryene sin fjerde kvinnelige leder, Kemi Badenoch. Verdt å merke seg er at Labour ennå ikke har hatt en kvinne som partileder, så der er det 4-0 til De konservative.

Førsteminstere

Både Nord-Irland og Wales har i dag kvinner som førsteministere. Wales fikk sin første kvinnelige førsteminister i august i år, Eluned Morgan fra Labour. Morgan er også baronesse. Hun ble adlet i 2010, og sitter dermed også i Overhuset i London.

I Overhuset har hun selskap med Nord-Irlands tidligere førsteminister Arlene Foster, som ble adlet i 2022 og kunne sette baronesse foran navnet sitt. Arlene Foster var den første kvinne som ble førsteminister i den britiske provinsen. Hun hadde jobben i to perioder, først fra 2016-17, så fra 2020-2021. Foster representerte det største unionistpartiet i Nord-Irland, DUP.

Dagens førsteminister i Nord-Irland er Michelle O´Neill fra Sinn Féin. Hun har vært førsteminister siden februar i år, og ble historisk. Det er første gang Nord-Irland har en førsteminister fra et pro-irsk, nasjonalistiske parti.

Den mest kanskje kjente førsteministeren, og den som satt lengst, er Nicola Sturgeon. Hun var førsteminister i Skottland fra 2014 til 2022. Sturgeon var da leder for det skotske nasjonalistpartiet SNP.