En småkald januardag for fem år siden sto jeg på Parliament Square i London sammen med flere tusen andre. En klokke tikket ned på en storskjerm foran meg. Det var bare minutter til britene var ute av EU.
Da «We´re out» lyste over skjermen 31.januar klokka 23, spratt sjampanjekorkene, folk jublet og gratulerte hverandre, det ble viftet med britiske flagg, før det hele endte med avsynging av nasjonalsangen «God save the Queen» – til brassband kledd i Union Jack.
Før det hadde folk blitt varmet opp med allsang av blant annet «We are the Champions» og en rekke taler – den siste av mannen alle ventet på – brexitgeneral Nigel Farage, som ble tatt imot som en folkehelt med stormende jubel.
Optimismen florerte. Mannen bak meg skrek «Free at last!» Det var naturlig nok mest folk som stemte for brexit som var samlet på plassen foran Parlamentet denne historiske kvelden. Men tidligere på dagen møtte jeg Louise Rowntree foran statuen av Winston Churchill. Hun gikk rundt på parlamentsplassen med et skilt med påskriften «Hug a remainer» rundt halsen. Å klemme henne var det mange som ville. –Jeg er helt overveldet, sa den omsvermede damen.
Akkurat der og da var det lett å glemme hvordan brexit har splittet folk.
–Det viktigste å si i kveld er at dette ikke er en slutt, men en begynnelse, sa statsminister Boris Johnson i en videohilsen han la ut da britene gikk ut av EU kl.23 britisk tid.
Mange håpet nok at det skulle bli en ende på det politiske kaoset som hadde hersket etter brexitavstemningen. Brexit-trøttheten var stor. Det var tross alt nesten fire år siden folkeavstemningen, og brexit hadde helt og fullt dominert den politiske dagsordenen siden da.
Det hadde vært utallige brexitavstemninger i Underhuset, brexitdatoen ble utsatt tre ganger, Theresa May tok over og gikk av som statsminister, Boris Johnson overtok. Han suspenderte Parlamentet, fikk høyesterett mot seg, ekskluderte egne partifeller, kjørte på med sin brexitpolitikk, skrev ut nyvalg og vant overlegent valget 12.desember 2019.
Parlamentsvalget ble et rent brexitvalg. «Get brexit done», var Johnsons og de konservatives slagord. Og det gikk hjem hos et brexittrøtt folk.
Nå var det ikke så mye praktisk som ble forandret 31.januar 2020. Britene gikk inn i en overgangsperiode ut året. Først på selve julaften 2020 kunne Boris Johnson kunngjøre at EU og Storbritannia hadde blitt enige om en brexitavtale. Så brexit fortsatte å prege dagsordenen hele 2020 også, men det var et virus fra Kina som fullstendig skulle komme til å dominere resten av året.
For mens britene sang på Parliament Square hadde allerede de to første tilfellene av koronasmitte blitt registrert i Storbritannia. 29.januar ble to kinesiske statsborgere, som bodde på et hotell i York, syke.
Men det var det ingen som tenkte på denne januarkvelden. Boris Johnson var på høyden av sin karriere, og fablet om å sitte som statsminister like lenge som Margaret Thatcher, over ti år. Som vi vet gikk det ikke slik. Etter tre år måtte han si takk for seg, etter Partygate, rot og en regjering som til slutt brøt sammen.
Og det politiske kaoset bare fortsatte. Statsministere har gått ut og inn av svingdøra i Downing Street. Og brexit har skapt mer trøbbel enn framgang for Storbritannia.
Som vi husker stemte 52 prosent for å forlate EU, mens 48 prosent stemte mot. Hva sier så britene i dag? I en fersk måling fra YouGov, offentliggjort onsdag, svarer 55 prosent at det var galt av Storbritania å forlate EU. Bare en av tre, 30 prosent, svarer at det var riktig av britene å forlate EU. Bare 11 prosent ser på brexit som en suksess, mens 62 prosent mener brexit så langt har vært feilslått, mens 20 prosent svarer verken eller.
Mye har endret seg siden den historiske dagen for fem år siden. Britene har for første gang på 14 år fått en Labour-regjering. Statsminister Keir Starmer er EU-tilhenger, men han har forsikret at han ikke vil reversere brexit. Men han ønsker en nærmere tilknytning til EU. Brexit kommer med andre ord til å prege britisk politikk i mange år framover.
Se bilder fra brexitdagen i London 31.januar 2020 her: