Nord-Irlands førsteminister Michelle O’Neill sa da hun tiltrådte for ett år siden at hun så for seg en folkeavstemning om et forent Irland i løpet av det neste tiåret. Med Sinn Féin som det største partiet også sør for grensen, så det ut til at et forent Irland virkelig kunne bli en realitet raskere enn mange hadde trodd.

Men støtten til Sinn Féin, som har et forent Irland som hovedmål, har gått nedover. Fra å være største parti i republikken Irland ved valget i 2020 med 24,5 prosent av stemmene, har de rast nedover. I parlamentsvalget i november fjor ble Sinn Féin nummer tre, og falt med over 5 prosentpoeng.

Sinn Féin ble forbigått av de tradisjonelle partiene Fianna Fail og Fine Gael, som har dannet regjering sammen. Og den regjeringen har ikke et forent Irland på toppen av listen med viktige saker.

Ikke prioritert

I fredsavtalen for Nord-Irland – Langfredagsavtalen fra 1998 – blir det åpnet for irsk gjenforening. Der står det at hvis befolkningen nord og sør vil ha et gjenforent Irland – så får de det.  Men det må avgjøres med flertall  i folkeavstemninger både i republikken Irland og i den britiske provinsen Nord-Irland. Og utfallet av slike folkeavstemninger er ikke uten videre gitt.

Interessen for et forent Irland i den irske republikken er ikke voldsomt stor. Meningsmålinger har riktignok vist at et flertall av irene ønsker gjenforening, men det er ikke noe brennende politisk spørsmål for øyeblikket.

Da republikkens ferske utenriksminister Simon Harris nylig besøkte sine politiske kolleger i nord,  sa han klart fra dette ikke er et prioritert spørsmål for den nye irske regjeringen.

Tidligere har det vært antydet at folkeavstemninger nord og sør bør holdes innen 2030.

– Det har vel aldri vært regjeringsledere i republikken som ikke har hatt tanker om et forent Irland, men det er ikke det som er viktigst for meg i dag, sa Harris.

Han mente det viktigste nå er å få institusjonene i Nord-Irland til å fungere godt.

Helseproblemer i nord

I Nord-Irland, der Sinn Féin nå er største parti, snakker heller ikke førsteminister Michelle O’Neill så mye om et forent Irland lenger. Men hun fremhever at provinsregjeringen i sitt første år har gjort mye.

– Vi har gjort store fremskritt, sier hun. Og peker blant annet på strategien for å forhindre vold mot kvinner. De har også fått til en lønnsavtale for offentlig ansatte og har vedtatt en rekke nye lover.

Men det er bare en liten trøst, for Nord-Irland står overfor det som nærmest må betegnes om kollaps i helsevesenet. Det står dårlig til over hele Storbritannia, men aller verst i Nord-Irland. Og førsteminister O’Neill må innrømme at situasjonen er skrekkelig. «Dire and diabolical», er ordene hun bruker.

«Forsinkelser på akuttavdelinger fører til at flere dør», er bare en av de opprivende meldingene den siste tiden. «Pasienter blir ikke skrevet ut fra sykehusene, fordi det ikke er tilbud til dem utenfor. Dermed blir det lange ventelister alle steder».

Helseminister Mike Nesbitt har hendene fulle. Han sier  det mangler 400 millioner pund (over 5.600 milliarder kroner) i finansieringen av helsevesenet.,

– Og helseministeren kan ikke løse dette alene, sier O’Neill. – Dette er en felles oppgave som vil kreve mye.

Holder drømmen levende

Så fremtidsutsiktene for et forent Irland ser ut til å ligge langt frem. Men tanken holdes levende. Blant annet av journalist og forfatter Kevin Meagher. En tanke hos ham er at folk som bor på landet i Nord-Irland kan ha innflytelse. Blant dem bøndene, for nord-irske bønder er ikke fornøyde. De har mistet britiske subsidier, for ikke å snakke om EU-støtte etter brexit, og får stadig sterkere konkurranse fra land som New Zealand og Australia, skriver Meagher.

– De kommer ikke inn igjen i EU. De må se på andre muligheter, skriver han. Og da peker han på et forent Irland. For da kan bønder nord og sør, som allerede samarbeider på flere områder, virkelig slå seg sammen.

For Kevin Meagher og andre nord og sør for den kunstige grensen over den irske øya, er det viktig å holde drømmen om et gjenforent Irland levende.

Les profil av Nord-Irlands førsteminister Michelle O´Neill her.