Theresa Mays kaotiske sommer

Statsminister Theresa May på vei ut av døra til Downing Street 10. Foto.Statsminister Theresa May leder et sterkt splittet parti og har hatt en meget krevende sommer. Foto: Jay Allen, Downing Street 10.

Sist oppdatert 19. juli 2018

Statsminister Theresa May har hatt en vanskelig sommer. To av hennes viktigste statsråder trakk seg i protest med timers mellomrom, og i Underhuset har hun måtte kjempe for å redde sin brexit-plan.

– May må nå lene seg mer på støtte for sine myke brexit-strategi i Parlamentet enn i eget parti,  sier Jan Erik Mustad, redaktør her på nettstedet britiskpolitikk.no.

Mustad påpeker at det er flertall i Underhuset for en myk brexit-løsning. Labour ønsker ikke noe klart brudd med EU.

Reddet av Labour

Theresa May ble da også reddet av fire Labour-representanter som stemte med regjeringen i en viktig brexit-avstemning i Underhuset 17.juli. Pro-EU-tilhengere i hennes eget parti gikk for et forslag om at Storbritannia måtte bli med i en tollunion med EU dersom det ikke foreligger noen handelsavtale innen 21.januar 2019. Dette er i strid med Mays politikk. Hun har gjentatt ganger understreket at Storbritannia skal forlate både EUs indre marked og tollunionen.

Regjeringen klarte å vinne avstemningen i Underhuset med 307 mot 301 stemmer. 12 tory-utbrytere stemte mot egen regjering.

Theresa May skal ha truet med nyvalg dersom hun ikke fikk den nødvendige støtten i Underhuset, skriver The Times. The Telegraph skrev om munnhuggeri og verbale trusler mot pro-EU-tilhengerne i torypartiet foran avstemningen.

Dagen før ga May etter for den andre fløyen i partiet – EU-skeptikerne ledet av Jacob Rees-Mogg –  og unngikk dermed såvidt nederlag i to andre avstemninger knyttet til brexit. May gikk med på fire endringer i lovteksten om tollinnkreving etter brexit, blant dem en som i praksis vil sette en stopper for regjeringens forslag om at Storbritannia kan innkreve toll for EU etter brexit.

– Splittelsen i torypartiet reduserer daglig Mays handlingsrom, mener BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg.

En av de mest profilerte pro-EU-tilhengerne i det konservative partiet, Anna Soubry, gikk enda lenger i et intervju med BBC radio etter avstemningene i Parlamentet.

-Det er ikke Theresa May som er sjefen lenger. Jeg er ikke i tvil om at det er Jacob Rees-Mogg som styrer dette landet, sa Soubry.

Regjeringens brexit-møte Chequers Theresa May snakker. Foto.

Statsminister Theresa May under regjeringens møte om den nye brexit-strategien på Chequers 6.juli. Få døgn etter trakk både David Davis og Boris Johnson seg. Foto: Downing Street 10.

Kortvarig ro

Juli måned begynte roligere for May. Fredag 6.juli kunne hun fornøyd meddele at regjeringen hadde stilt seg bak hennes brexit-strategi etter et 12 timer langt møte på statsministerens landssted Chequers. Der sikret May seg støtte til en myk brexitvariant som knytter Storbritannia nær EU på flere områder, blant annet til et ønske om en frihandelsavtale med EU for industri- og landbruksvarer.

Men freden varte ikke lenge. Det gikk bare to døgn før brexit-minister David Davis sa takk for seg. Noen timer senere fulgte utenriksminister Boris Johnson etter.

I et bitende angrep på Theresa Mays brexit-strategi sier Johnson at brexit-drømmen er i ferd med å dø, kvelt av mangel på selvtillit. Johnson mener den mye brexit-varianten May har valgt, leder mot et semi-brexit der Storbritannia får status som koloni.

Til BBC sier Davis han er uenig med hennes brexit-strategi og at han derfor ikke er rett mann til å lede forhandlingene. I sitt avskjedsbrev skriver han at han mener Mays brexit-plan gjør det «mindre og mindre trolig» at Storbritannia vil forlate tollunionen og EUs indre marked.

Et vendepunkt

Brexit-tilhengerne Boris Johnson og David Davis har vært to at de mest profilerte og viktigste statsrådene i Mays regjering, og det er ingen tvil om at det var krise for henne da begge trakk seg med noen timers mellomrom. Autoriteten hennes er sterkt svekket. At de to trakk seg er det største nederlaget hennes siden de konservative mistet sitt flertall i parlamentsvalet for ett drøyt år siden.

Torypartiet er nå så sterkt splittet at det er vanskelig å spå hva som nå vil skje videre. Jan Erik Mustad betegner Chequers-erklæringen som et vendepunkt.

-Dette er et vendepunkt. Den britiske regjeringen ser nå ut til å ha valgt retning i brexit-forhandlingene, og legger seg på en «myk» brexit-løsning. Dette er da også vi noe her på britiskpolitikk.no gjentatte ganger har påpekt at er den eneste farbare linje, sier Jan Erik Mustad.

Tiden er knapp

Han viser til at en «myk» brexit er den eneste måten å kunne opprettholde en sømløs grense på den irske øya, noe som har vært helt avgjørende både for Theresa May og EU.

-Veivalget May nå har gjort er også en linje EU ønsker. Forhandlingene med EU kommer derfor til å bli enklere. Storbritannia kan ikke diktere forhandlingene. Det er viktig å huske, som Irlands statsminister Leo Varadkar, har minnet om, at her er det ikke snakk om likeverdige parter. De 27 EU-landene har over 500 millioner innbyggere. Storbritannia er bare 60 millioner, sier Mustad.

En «myk» brexit er også mer i tråd med det britiske folks ønsker, påpeker Mustad.

-Flertallet av britene ønsker ikke en «hard» brexit, et full brudd med EU. May tar også hensyn til de over 48 prosent som stemte for å forbli i EU, sier Mustad.

Det haster med å få til en avtale, skal Storbritannia unngå å ende med «no deal», noe stadig flere nå mener kan skje. Storbritannia skal som kjent forlate EU 29.mars neste år.

I kjølvannet av alt det interne bråket, har det også kommet forslag om en ny folkeavstemning.

Tidligere utdanningsminister Justine Greening fra det konservative mener den eneste veien ut av det hun kaller et «brexit deadlock» er en ny folkeavstemning. Hun sier til BBC at kompromissforslaget til May er det ingen som er fornøyd med, og dermed er det kun en folkeavstemning som kan løse opp i den fastlåste situasjonen britene befinner seg i.

Slitesterk

Om noen kommer til å utfordre May er fortsatt et åpent spørsmål. Downing Street avviser tvert at May har planer om å gi seg.

Hun har da også vist seg å være slitesterk. Mange trodde hun kom til å gå av som statsminister etter valgnederlaget for ett år siden, men May bet seg fast.

For å utfordre henne trengs det støtte av 15 prosent av underhusgruppa i Det konservative partiet, det vil si 48 representanter. Men det er en lang prosess, og det spørs om det konservative partiet ser seg tjent med det nå. I bakgrunnen lurer faren for et nyvalg og Labours Jeremy Corbyns som statsminister.

trine@britiskpolitikk.no