Sist oppdatert 20. februar 2018
Det er nå over et år siden det nordirske selvstyre brøt sammen. Flere forhandlingsrunder og statsministerbesøk i Belfast har ikke ført til noen løsning.
Spekulasjonene gikk om at en løsning var i sikte da statsminister Theresa May og hennes irske kollega Leo Varadkar mandag 12.februar tok turen til Belfast for å snakke med partene. Men heller ikke statsministrene klarte å få det irskvennlige partiet Sinn Fein og det britiskvennlige DUP til å bli enige om å prøve å stable selvstyret på beina igjen.
DUP-leder Arlene Foster brøt forhandlingene med Sinn Fein to dager etter statsministerbesøket. Hun mente partene sto for langt fra hverandre til at det var mulig å få til en avtale. Sinn Fein på sin side sier at et utkast til en avtale var klart fredagen før May og Varadkar dro til Belfast, men DUP sier at det ikke stemmer.
Det vanskeligste punktet å bli enige om er Sinn Feins krav om at det må innføres en lov i Nord-Irland som likestiller engelsk og irsk (gælisk) språk. Det har DUP avvist tvert.
Stormont deadlock: Foster pushes NI Secretary on budget https://t.co/44QMhXwGjp
— Mark Devenport (@markdevenport) February 19, 2018
Trakk seg
Regjeringskrisen i Nord-Irland ble utløst 9.januar i fjor da daværende viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Féin trakk seg etter store samarbeidsproblemer med DUP, og da først og fremst førsteminister Arlene Foster. Dermed brøt også selvstyreregjeringen sammen og folkeforsamlingen ble oppløst.
– Nord-Irland styres nå av byråkratene i kontoret for Nord-Irland-saker i London og Belfast. Det går for en periode, men det er klart at det over lang tid ikke er bra for Nord-Irland. Det er ingen utvikling på noen områder så lenge de politiske institusjonene ikke fungerer, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder og redaktør her på www.britiskpolitikk.no. Han har fulgt nordirsk politikk tett i flere tiår.
Utmattelse
Mustad sier at den politiske stillstanden også gjør at det er en frykt for at uroen i provinsen kan blusse opp igjen.
– Det er alltid en uro i Nord-Irland for at ting kan skje når de politiske institusjonene ikke fungerer. Ytterliggående grupper på begge sider, dog beskjedne i størrelse, er fortsatt aktive, sier Mustad.
-Nordirsk politikk lider på bekostning av den nasjonale politikken og brexit, sier Jan Erik Mustad.
Siden regjeringen brøt sammen har det vært gjort utallige forsøk på å få partene til å bli enige. I mars i fjor ble det holdt nyvalg. Det løste ingenting. Valget endte med at de protestantiske unionistene tapte sitt flertall i provinsforsamlingen for første gang siden dagens ordning med selvstyre ble etablert i 1998. Mustad mener utmattelse og et politisk system som er i ferd med å gå ut på dato, er to hovedforklaringer til at partene ikke klarer å bli enige om å regjere sammen igjen.
Hver sin ytterfløy
Det indre selvstyret i Nord-Irland bygger på et maktfordelingsprinsipp, der den ene parten ikke kan overkjøre den andre. Provinsregjeringen styres i fellesskap av en første- og viseførsteminister fra det største unionistiske og republikanske partiet.
Trekker den ene parten seg, bryter regjeringen sammen, slik det skjedde i januar i fjor.
– Dette systemet har slitt seg ut, og har kommet til veis ende. Det er på høy tid at det kommer forslag til et nytt politisk maktfordelingssystem, sier Mustad.
De to største partiene er i dag det katolske, republikanske Sinn Féin og det protestantiske Demokratiske Unionistpartiet DUP. Det er to partier på hver sin ytterfløy i det politiske landskapet. Hvor vanskelig det er for de to å samarbeide mener Mustad kan illustreres ved å sammenligne det med at Rødt og Fremskrittspartiet må bli enige om å regjere sammen.
Ikke uvanlig
Nord-Irland har blitt styrt fra London flere ganger siden Langfredagsavtalen, som ligger til grunn for de politiske institusjonene i Nord-Irland, ble undertegnet i 1998. Nord-Irland ble også styrt fra London under The Troubles fra 1972-1998.
– Så det er jo ikke uvanlig at London styrer. Det har den vanlige nordire blitt vant til. Men med den stillstanden vi har nå, blir de politiske sakene hele tiden skadelidende, sier Mustad.
Nordirsk politikk er dominert av motsetningene mellom de to partene i den tidligere så blodige konflikten.
– Det er først og fremst spørsmål knyttet til maktfordeling det strides om. Så lenge det er slik, er det vanskelig å komme videre. Også ute i befolkningen har det vært liten utvikling rent holdningsmessig. Folk lever som før og identifiserer seg med de samme som før, sier Mustad.
Han tror det kan være en mulighet for at det blir nyvalg i Nord-Irland i løpet av året.
-Det kan komme for å blåse liv i den politiske situasjonen igjen. Det har vært prøvd i lignende situasjoner tidligere, men det spørs om det løser noe nå. Så langt har det vært stor avstand og liten villighet mellom de to partene til å komme til enighet, sier Mustad.
Brexit forvansker
Brexit og den politiske situasjonen i London forvansker også den politiske situasjonen i Nord-Irland, påpeker Mustad. DUP har som kjent blitt støtteparti for Mays konservative mindretallsreghering etter parlamentsvalget i juni i fjor.
– Nordirsk politikk lider på bekostning av den nasjonale politikken og brexit. DUP har fått en nasjonal rolle og bruker nå mye tid på rikspolitikken og det som skjer i London, sier Mustad.
Ting forvanskes også av at DUP og Sinn Fein er dypt uenige om brexit. Mens Sinn Fein ønsker å bli værende i EU, er DUP brexit-tilhengere. Et klart flertall av nordirene stemte for å forbli i EU.