Sist oppdatert 25. november 2018
Vi følger saken på vår Facebookside.
Det har vært en spennende uke for statsminister Theresa May. Den startet med trusselen om en lederutfordring, og blir avsluttet med det ekstraordinære EU-toppmøtet i Brussel søndag. Alt tyder nå på at brexitavtalen blir godkjent av de andre EU-lederne.
EUs president Donald Tusk skrev på Twitter lørdag at han vil anbefale at brexitavtalen som er forhandlet fram mellom EU og Storbritannia godkjennes søndag.
I will recommend that we approve on Sunday the outcome of the #Brexit negotiations. No one has reasons to be happy. But at least at this critical time, the EU27 has passed the test of unity and solidarity. https://t.co/N3EexasL2n
— Donald Tusk (@eucopresident) November 24, 2018
Det siste hinderet ble ryddet av veien lørdag etter at Storbriannia og Spania i siste liten har blitt enige om Gibraltar. Spanias statsminister Pedro Sanchez truet så sent som fredag med å boikotte møtet, men sier lørdag at han vil være til stede når de andre EU-lederne samles i Brussel søndag formiddag.
På vent
Det blir nok langt vanskeligere for Theresa May å få brexitavtalen gjennom i Underhuset, men hun kunne i hvert fall puste lettet ut denne uken da aksjonen for å bli kvitt henne ble satt på vent.
En av frontfigurene i opprøret mot May, Jacob Rees-Mogg, innrømmet tirsdag at han fortsatt ikke har klart å få nok støtte blant sine partifeller i forsøket på å få utløst en mistilllitsavsteming mot May. Det skal være uenighet blant brexitopprørerne om strategien.
Noen ønsker å vente med å sende inn brev om mistillit til etter neste måneds brexitavstemning i Underhuset, opplyste Rees-Mogg på en pressekonferanse.
– De synes det er bedre å skrive brev da framfor nå. Det er helt greit. Jeg uttrykker bare hva jeg mener, og folk kan være enige eller uenige, sa Rees-Mogg.
Vil ha hard brexit
Det er de såkalte brexiteers som ønsker en hard brexitløsning, altså et klart brudd med EU, som nå er aktive for å bli kvitt May som partileder.
Rees-Mogg har tidligere understreket at det er brexitpolitikken han vil ha endret, men at han ikke har hatt noe ønske om å kaste May. Nå har han skiftet mening. Han protesterer mot utkastet til brexitavtale som ble vedtatt i regjeringen onsdag og mener at May ikke leverer.
– Dette er ikke brexit, sier Rees-Mogg.
Brexiteerne spiller et høyt spill. Skulle det etter hvert bli en avstemning, og May vinner, er hun ikke bare fredet i ett år. Det kan også ende med at Mays stilling styrkes, mens de harde brexitmotstanderne går på et surt nederlag.
15 prosent
En avstemning om mistillit mot May utløses når den såkalte 1922-komiteen får brev fra 15 prosent i de konservatives parlamentsgruppe. Siden det i denne perioden er 315 konservative parlamentsmedlemmer, betyr det 48 brev som uttrykker mistillit mot May.
I 1922-komiteen sitter alle de såkalte backbenchers i det konservative partiet, altså parlamentsmedlemmer som ikke har en rolle i regjeringsapparatet.
Avstemningen skjer blant alle medlemmene i parlamentsgruppa. Stemmer over halvparten, det vil si 158 eller flere for mistillit mot partilederen, må May gå av. Da kan hun heller ikke stille til igjen i et nytt ledervalg.
Blir resultatet det motsatte, at 158 stemmer for at de har tillit til henne, er reglene slik at hun da ikke kan utfordres igjen på ett år.
I løpet av de drøye to årene Theresa May har sittet ved roret, har det stadig gått rykter om at mistillitsbrev var på vei inn til 1922-komiteen. Kun komiteens leder, Graham Brady, vet hvor mange brev som har kommet inn.
Lang prosess
Dersom det kommer dit at det blir en avstemning om mistillit og May taper, kan veien videre bli lang. Blir det flere lederkandidater, stemmes det i parlamentsgruppa til kun to kandidater gjenstår. Hvem av de to som blir valgt, bestemmes etter uravstemning blant medlemmene i det konservative partiet. Dette kan ta mange uker.
Skulle det bare være en kandidat, eller en av de to trekker seg underveis, slik det var tilfelle da Theresa May ble partileder, blir det ingen uravstemning, og prosessen er trolig over på noen dager.
Da Theresa May ble statsminister, var det en siste avstemning i det konservative partiet 5.juli 2016. Theresa May og Andrea Leadsom var de to kandidatene som sto igjen, men Leadsom trakk seg 11.juli. To dager senere overtok May som statsminister etter David Cameron.