Sist oppdatert 1. januar 2019

Torsdag ble det norske juletreet tent på Trafalgar Square i London. Årets tre ble felt i Nordmarka 20.november. Tidligere år har ofte dette «kjendistreet» blitt hentet i Østmarka.

Av Even Saugstad

«En lyssatt agurk». Slik ble treet som gikk som offisiell gave fra Oslo til London for to år siden karakterisert av enkelte briter. I en kommentar på Twitter ble det sagt at «hvis man skal dømme etter juletreet på Trafalgar Square, må Norge åpenbart hate London».

Både norsk og britisk presse omtalte gaven som var felt i krysset nedenfor Østmarkkapellet. Ikke alle skjønner at det ikke er særlig høflig å klage på en gave..

Her er årets tre:

https://twitter.com/NorwayinUK/status/1070755395952697345

Gave med problemer

Men dette er ikke første gangen det har vært problemer med London-grana.

– Bedre norgesreklame kan vi ikke få, sa daværende skogsjef i Oslo kommune, Ragnar Andreasen, etter at London-grana var felt i Nordmarka i 1998.

Ordfører Per Ditlev-Simonsen hadde like før uttalt i sin tale: «Dette er det mest perfekte treet jeg noen gang har sett».

Det de to ikke visste var at treet var pill råttent inni. Det ble ikke oppdaget før det var felt, men både den norske og engelske ordføreren, de øvrige celebre gjestene, skolebarna og sangkoret som var møtt fram til dem tradisjonsrike seremonien, smilte like bredt.

Kommunens menn var mer usikre. Men etter at pressen var gått hjem og kaffebålet slukket, tok Skogvesenet (som det da het) avgjørelsen; Vi kan ikke gi bort en råtten julepresang, treet må byttes, men ingen må få greie på det.

Planen gikk bra helt til en VG-journalist fikk snusen i det. Resultatet ble at byttemanøveren ble kjent for alle, og VG fikk et to-siders oppslag. Og britene fikk et tre som holdt seg stående gjennom hele julehøytiden.

Demonstrasjoner

På 1980-tallet var det også knyttet mye problemer til julegranfellinga. Mange mente det var galt å gi et tre i gave til en nasjon som sendte oss så mye sur nedbør luftveien.

Natur og Ungdom hadde store demonstrasjoner i forbindelse med fellingen i 1985, ved Bråtan ved Nøklevann. Foreningen overleverte en protest til den britiske representanten som var med for å ta imot gaven.

Etter denne episoden ble hemmeligholdet rundt hvor treet skulle tas, oppjustert kraftig. Angsten for at aktivister skulle sabotere treet før felling og ødelegge seremonien, var stor hos kommunens folk. Så hvor treet skulle felles ble i flere år ikke offentliggjort før rett før selve dagen.

Men det var ikke bare aggresjon mot sur nedbør som fikk opp skepsisen rundt juletregavene; var ikke dette en litt kostbar presang?

London-grana var en ting. Men Reykjavik og Rotterdam må vel kunne klare seg uten norske juletrær, mente mange i 2011. Men da ble det rabalder både i norsk og Islandske aviser, og resultatet ble likevel juletre i gave fra Norge.

Men bråket endte med et brak. Eller rettere sag et brekk; toppen av det norske treet som var satt opp på Sagaøya brakk i et forrykende uvær i 2015. Dette var siste gang islendingene kunne glede seg over et norsk juletre. Rotterdam fikk sitt siste juletre fra Oslo i 2013.

I’m about to be live on the bbc ! pic.twitter.com/RqBgdaYSAb

— Trafalgar Square Tree (@trafalgartree) December 6, 2018

BBC sendte live fra årets tenning av juletreet på Trafalgar Square. Treet ble tent av Oslos ordfører Marianne Borgen og Lord Mayor of Westminster, Lindsey Hall.

En gammel tradisjon

Oslo kommune har siden 1947 gitt et stort juletre til London som takk for godt naboskap og godt samarbeid og hjelp, særlig under krigen.

Treet blir plukket ut i Oslomarka etter strenge kriterier, og blir vanligvis felt midt i november. Treet måler vanligvis mellom 20 og 30 meter, og har en alder på mellom 50 og 80 år.

Kommunens folk lager en liste over potensielle juletrær i kommuneskogen og steller disse i mange år før de eventuelt havner i London. Trærne må være jevnt greinsatt, kjegleformet og smalt nok til å transporteres med både bil og båt. De blivende juletrærne gjødsles jevnlig, og småtrær og kratt ved juletreet fjernes slik at det fritt kan vokse seg stort med den rette grønnfargen.

Oslos ordfører er vert for fellingsseremonien. Da inviteres Lord Mayor of Westminster, og den britiske ambassadør til Norge sammen med lokale skolebarn. Den nærmeste kommunaleide markastua står gjerne for servering av kaffe og bakervarer. Sandbakken sørget for serveringen til Londongrana i 2003 og til Roterdamgrana i 2006. Disse ble hugget i Rausjømarka.

Etter skånsom sjøreise fra Brevik blir treet plassert på Trafalgar Square, den store plassen sentralt i London. Her tennes lysene i begynnelsen av desember hvert år bivånet av representanter for Oslo kommune, noen år også det norske kongehuset.

Det er Oslo kommune ved Bymiljøetaten (tidligere Skogvesenet/Friluftsetaten) som står for utvelgelse, felling, hogstseremoni og transport av treet til London.

Til flere land og byer

Juletrær fra norske byer og kommuner til vennskapsbyer i andre land, er en utbredt tradisjon. Bergen spanderer hvert år juletre på Newcastle, og Fredrikstad gir til Aalborg.

Fra Drammen går det trær til de tyske byene Kiel og Wolfenbüttel samt islandske Stykkishólmur. Fra Stavanger går det store juletrær til både Aberdeen og Sunderland.

Det treet som har hatt lengst reisevei, er nok grana som i mange år gikk fra Drøbak til Osaka i Japan. Treet ble sendt med fly og måtte deles i to før transporten. Det fortelles at det ikke var mange barnåler igjen på treet da japanerne skulle bivåne det på julaften. Det var kanskje også grunnen til at tradisjonen opphørte i 2008.

Denne artikkelen sto først på trykk i Even Saugstad blogg «Østafor byen og vestafor Øyeren», der han hver uke presenterer nye historier fra Østmarka. Even Saugstad (f. 1960) er frilansjournalist, foredragsholder, forlegger og forfatter. Han driver sitt eget forlag, Frie Fuglers Forlag, hvor han gir ut bøker om  friluftsliv og lokalhistorie.