Sist oppdatert 25. februar 2019
Stuper Storbritannia ut av EU uten avtale, kan det sette fart i kravet om skotsk uavhengighet. – Da har Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon varslet at hun vil presse på for en ny folkeavstemning om uavhengighet så fort som mulig, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på britiskpolitikk.no.
Og blir det avstemning i Skottland, er ikke veien lang over Irskesjøen til Nord-Irland. Konsekvensene av en no deal, altså ingen avtale, er at det blir en hard grense mellom Nord-Irland og Irland.
– Det kan sette fortgang i kravet om en folkeavstemning også i Nord-Irland, sier Mustad.
Theresa May har gjentatte ganger understreket hvor viktig det er at Storbritannia får en brexitavtale som fungerer for alle deler av unionen. Stemmes hennes avtalen ned, kan Storbritannia stupe ut av EU uten avtale 29. mars 2019. Den britiske regjeringen drøftet dette på sitt siste møte før jul, og ble enige om å trappe opp planene for at det kan ende uten avtale. Etter møtet sa brexitminister Steve Barclay at selv om regjeringen fortsatt står bak Theresa Mays brexitavtale, må den være forberedt dersom avtalen ikke går gjennom i Parlamentet.
Presset øker i Skottland
I Skottland øker sjansene for en ny folkeavstemning i takt med at brexitkaoset øker. Nicola Sturgeon, førsteminister og leder for uavhengighetspartiet SNP, sa på partiets landsmøte i Glasgow i oktober at hun nå er mer sikker enn noen gang på at hun kommer til å oppleve et selvstendig Skottland i sin levetid.
Taken out of the EU against our will, taken out of the single market and customs union against our economic interests…that’s the cost to Scotland of not being independent. https://t.co/EZxkj2AECb
— Nicola Sturgeon (@NicolaSturgeon) November 21, 2018
SNP tapte som kjent avstemningen om uavhengighet i 2014. Da stemte 55 prosent for å bli i Storbritannia, 45 prosent for uavhengighet.
Antallet som vil forlate unionen har økt betraktelig siden det, viser nye meningsmålinger. De tipper nå i retning flertall for uavhengighet, og det med klar margin dersom det ender med no deal.
– På fire år har premissene endret seg radikalt i Skottland. Oppslutningen om uavhengighet har økt kraftig etter brexitavstemningen. Nicola Sturgeon ser at en hard brexit er en mulighet til å vri Skottland ut av den britiske unionen, sier Mustad.
Også press i Nord-Irland
Etter at Storbritannia er ute av EU, vil det som før har vært en grense mellom to EU-land, Irland og Storbritannia, blir EUs yttergrense. Hvordan holde denne grensen åpen har vært det vanskeligste spørsmålet i brexitforhandlingene. Uten avtale blir det en hard grense, altså en grense med kontroller. (Les mer om irskegrensen i Annette Groths artikkel her på nettstedet).
I Nord-Irland har Sinn Féins leder Mary Lou McDonald for lengst gjort det klart at hennes parti vil kreve en avstemning om Nord-Irlands framtid dersom det ikke blir noen brexitavtale, skriver The Guardian. Uten avtale er det vanskelig å unngå en hard grense mellom Nord-Irland og Irland.
Sinn Féin har et forent Irland som mål. Partilederen mener at en hard grense vil true både freden og den økonomiske veksten på den irske øya, skriver The Guardian. Det samme peker Jan Erik Mustad på:
– Den generelle veksten er avhengig av at grensen er åpen. Dårlig økonomisk vekst kan føre til stor arbeidsledighet. I en slik situasjon vet vi at mange blir lett bytte for paramiltære grupper. Det kan være en trussel for provinsen og før til en oppblussing av konflikten i Nord-Irland, sier Mustad.
Selvstyret i Nord-Irland må komme på plass igjen på Stormont (bildet) utenfor Belfast før det eventuelt kan bli aktuelt med en avstemning om et forent Irland. Foto: Trine Andersen
Mye må på plass
Nå er veien fram mot en folkeavstemning om et forent Irland lang. Selvstyret i Nord-Irland brøt som kjent sammen i januar 2017, og må fungere igjen før det eventuelt kan bli aktuelt med en avstemning. (se bakgrunn her). Slik det ser ut nå, er det lite som tyder på at de to store partiene i provinsen, Sinn Féin og Det demokratiske unionistpartiet (DUP), er villige til å regjere sammen igjen. Siden selvstyret brøt sammen har gjentatte forsøk på å få de to partiene til å regjere sammen igjen, feilet.
Den konstitusjonelle avtalen for Nord-Irland er regulert i Langfredagsavtalen fra 1998 som sier at det er majoriteten i Nord-Irland som til envher tid skal bestemme hvem de skal tilhøre. Men det er til sjuende og sist Parlamentet i London som må gi grønt lys for en folkeavstemning, både i Skottland og Nord-Irland.
– I Nord-Irland må institusjonene i Belfast være på plass igjen. I tillegg må det være flertall der for å holde en folkeavstemning. Da blir det godkjent som en egen lov i det britiske parlamentet, slik det skjedde for Skottland i 2014, sier Jan Erik Mustad.