Sist oppdatert 12. februar 2023

Mens britiske politikere krangler så busta fyker, både i Underhuset og utenfor, forbereder deres irske kolleger seg på brexit – sammen.

Av Annette Groth

For brexit er ikke bare et britisk problem. Brexit ses som den største utfordringen for Irland i nyere tid.

Den største trusselen er spørsmålet om grensen over den irske øya. Gang på gang kommer spørsmålet opp – og foreløpig er det ikke funnet noen løsning som alle kan godta.

Irland krever at grensen mellom Irland og Nord-Irland fortsatt skal være åpen, slik den er i dag. Dette er også nedfelt i Langfredsavtalen fra 1998. En friksjonsfri grense er viktig både for handel og fri ferdsel, men også for å bevare den skjøre freden i Nord-Irland.

Mays avtale

I statsminister Theresa Mays framforhandlede avtale med EU blir grensen holdt åpen gjennom den omstridte backstopen. Dersom det ikke kommer opp en annen løsning, blir Storbritannia stående i den europeiske tollunionen. Men de som vil ha britene ut av EU, mener dette knytter Storbritannia for nært til EU. For å sukre den pillen ble det gjort en avtale om at Storbritannia skulle bli i tollunionen bare så lenge det var «nødvendig». Hva nå det måtte bety.

Mays avtale ble stemt ettertrykkelig stemt ned i Underhuset, og nå sier hun at hun vil dra tilbake til Brussel for å forhandle en ny avtale om irske-grensen. Det snakkes om fotobokser og elektroniske løsninger, men foreløpig har ingen slike løsninger ført frem. Det hører med til historien at EU-landene har sagt at de ga det de hadde i Mays avtale – det nytter ikke å reforhandle.

Samarbeid over partigrensene

I denne kinkige situasjonen har politikerne i Irland bestemt seg for å legge planer for å begrense eventuelle skadevirkninger. Og de gjør det sammen.

Ved forrige parlamentsvalg, i 2016, tok det over fire måneder å få en regjering på plass. Det endte med en mindretallsregjering med landets største parti, Fine Gael, i førersetet. Regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med det største opposisjonspartiet, Fianna Fail, for å sikre en stabil regjering.

Dette samarbeidet er blitt enda viktigere, mens den rotete brexit-prosessen fortsetter. Blant annet lover Fianna Fail nå at neste parlamentsvalg tidligst skal finne sted i 2020. Nå, når brexit er rett rundt hjørnet, er det viktigere enn noensinne å ha en irsk regjering som fungerer. Irske politikere vil ikke bruke tid på valgkamp og forhandlinger om eventuelt regjeringssamarbeid nå.

Med EU i ryggen

Den irske regjeringen har resten av EU-landene i ryggen. For første gang i historien har dette landet, som har lidd under mange hundre år med britisk kolonisering, et overtak på Storbritannia. Og de legger ikke skjul på at de er forbitret over at britene igjen viser hvor lite de forstår av Irland og irer. Blant annet har de ikke tatt det vanskelige grensespørsmålet alvorlig før i løpet av det siste året.

Etter fredsavtalen i Nord-Irland i 1998 ble det historisk dårlige forholdet mellom Storbritannia og Irland merkbart bedre. Blant annet samarbeidet statsministrene Tony Blair og Bertie Ahern godt i forbindelse med denne avtalen. Men brexit har, i følge irske regjeringskilder, ført til et vanskeligere forhold landene i mellom, og en uro for at konflikten i Nord-Irland kan blusse opp igjen. For bare uker siden gikk en bombe av i byen Derry/Londonderry og en gruppe som kalte seg The New IRA hevdet de sto bak.

Nå venter irske politikere, som alle andre, på hva som skjer videre. Og ved å sette landets interesser foran sine egne partipolitiske, viser de hvor alvorlig de mener brexit er for Irland.

Se også Annette Groths artikkel «Brexit: Hva skjer med irskegrensen?».