Et spørsmål om utsettelse, beskyldninger frem og tilbake og aggressive anklagelser preget onsdagen i London. Men ble vi noe klokere etter nok en dramatisk dag i brexit-hovedstaden?
Etter tretrinnsraketten med avstemninger i Underhuset 12.-14. mars, stemte de folkevalgte 14. mars for å be EU om utsettelse av brexit. To dager før stemte Underhuset ned statsminister Theresa Mays brexit-plan for andre gang. En dag før stemte parlamentsmedlemmene for å unngå brexit uten avtale.
Onsdag 20.mars sendte så Theresa May brev til EUs Donald Tusk, der britene ber om utsettelse av brexit til 30. juni.
Presset May
Gjennom avstemningene 12.-14. mars tok Underhuset tilbake en viss kontroll over brexit-prosessen. May har flere ganger prøvd å få representantene til å godta avtalen som ligger på bordet, og har gjentatte ganger sagt at en utsettelse er uaktuelt. Ni dager før brexit-datoen, ble hun likevel tvunget til å be om en utsettelse hun er sterkt imot.
Britene har lenge trodd at en utsettelse er uproblematisk for EU. Men mottagelsen av brevet i Brussel gjorde mange i London betenkte. Tusk sa at EU muligens kunne akseptere en tre måneders utsettelse, men at den ville være betinget av at Underhuset godkjenner brexit-avtalen ved en tredje gangs avstemning.
I London sitter Underhusets speaker John Bercow med nøkkelen til om det blir en ny avstemning neste uke. Avtalen må nemlig endres substansielt så ikke de folkevalgte stemmer over samme avtale to ganger på rad. Det er etter den britiske konstitusjonen ikke mulig.
En eventuell utsettelse vil dermed brukes til nødvendige juridiske justeringer slik at britene kan forlate EU 30. juni.
May mot Underhuset
Resten av onsdagen ble preget av den allerede så kjente splittelsen i det politiske miljøet i Westminster. I Underhusets spørretime haglet beskyldninger og ukvemsord mellom May og opposisjonen. Kampen om kontroll over prosessen har pågått siden i høst og er ennå ikke over.
May la i Underhuset og i sin redegjørelse sent onsdag kveld skylden på Parlamentet og sa at det var på høy tid at britene ble enige om veien ut av EU. Med en aggressiv retorikk tok hun folkets side og anklaget parlamentsmedlemmene for å stå mellom hennes eget ønske om å sluttføre brexit og folkets ønske fra folkeavstemningen fra 2016.
I den TV-sendte redegjørelsen fra Downing Street onsdag kveld var det ingen journalister eller andre politikere til stede. Hun snakket til nasjonen. Ingen spørsmål eller kommentarer, men en redegjørelse som sto uimotsagt. Det var planen.
Ingen plan B
Onsdagens hendelser brakte ikke nye momenter inn i diskusjonen. Det er enda Mays plan som gjelder i London, og hun ønsker en tredje avstemning over avtalen neste uke. Hun gjentok at det ikke var noen andre alternativer enn denne avtalen. Alle andre alternativer ville være splittende og føre til mer bitterhet. Hun sa hun personlig ikke kunne akseptere en lenger utsettelse enn 30. juni.
I mangel av andre alternativer, vil hun altså stemme for tredje gang over en avtale som så ettertrykkelig er avvist to ganger av Underhuset allerede. Hun nekter folket en ny avstemning, men mener likevel at hennes avtale kan stemmes over om og om igjen. Istedenfor å investere i en plan B, beskylder hun Parlamentet for å stå i veien for en ryddig brexit og blokkere avtalen.
Muligens er det på tide å lytte til de innspillene som kommer for å unngå det May ikke vil, nemlig å gå ut av EU uten en avtale. Etter onsdagens hendelser kan en få inntrykk av at Mays kamp mot de folkevalgte er viktigere enn å ta inn over seg realitetene i den alvorlige situasjonen britene er i. Da haster det med å komme med alternativer.