Sist oppdatert 6. januar 2020
Over to år etter at det brøt sammen, gjøres dert igjen et forsøk på å stable selvstyret i Nord-Irland på beina igjen. Flere forhandlingsrunder og statsministerbesøk i Belfast har de siste to årene ikke ført til noen løsning.
Nye samtaler startet 7.mai. Statsminister Theresa May og hennes irske kollega Leo Varadkar tok nytt initiativ til å få partene sammen etter drapet på den nordirske journalisten Lyra McKee. 29-åringen ble drept da hun dekket opptøyer i Derry skjærtorsdag. Både May og Varadkar var til stede i hennes begravelse i Belfast. Det var også partilederne Arlene Foster fra DUP og Mary Lou McDonald fra Sinn Féin, som satt side om side på kirkebenken under begravelsen.
Presten Martin Magill fikk stående applaus da han med klar adresse til politikerne spurte om det virkelig var slik at en 29 år gammel kvinne med hele livet foran seg måtte dø, for å bringe politikerne sammen. Uttalelsen ga gjenklang verden over, og økte presset betraktelig på politikerne for å få i gang samtaler igjen.
-Lynn symboliserte det nye Nord-Irland og hennes tragiske død må ikke være forgjeves, sa Nord-Irland-minister Karen Bradley på en pressekonferanse da det ble kjent av det skal forhandles igjen.
Trakk seg
Regjeringskrisen i Nord-Irland ble utløst 9.januar 2017 da daværende viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Féin trakk seg etter store samarbeidsproblemer med DUP, og da først og fremst førsteminister Arlene Foster. Dermed brøt også selvstyreregjeringen sammen og folkeforsamlingen på Stormont utenfor Belfast ble oppløst.
– Nord-Irland styres nå av byråkratene i kontoret for Nord-Irland-saker i London og Belfast. Det er klart at det over lang tid ikke er bra for Nord-Irland. Det er ingen utvikling på noen områder så lenge de politiske institusjonene ikke fungerer, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på britiskpolitikk.no.
Utmattelse
Siden provinsregjeringen brøt sammen har det vært gjort utallige forsøk på å få partene til å bli enige. I mars 2017 ble det holdt nyvalg. Det løste ingenting. Valget endte med at de protestantiske unionistene tapte sitt flertall i provinsforsamlingen for første gang siden dagens ordning med selvstyre ble etablert i 1998.
Mustad mener utmattelse og et politisk system som er i ferd med å gå ut på dato, er to hovedforklaringer til at partene ikke klarer å bli enige om å regjere sammen igjen.
Det indre selvstyret i Nord-Irland bygger på et maktfordelingsprinsipp, der den ene parten ikke kan overkjøre den andre. Provinsregjeringen styres i fellesskap av en første- og viseførsteminister fra det største unionistiske og republikanske partiet.
Trekker den ene parten seg, bryter regjeringen sammen, slik det skjedde i januar 2017.
– Dette systemet har slitt seg ut, og har kommet til veis ende. Det er på høy tid at det kommer forslag til et nytt politisk maktfordelingssystem, sier Mustad.
De to største partiene er i dag det katolske, republikanske Sinn Féin og det protestantiske Demokratiske Unionistpartiet DUP. Det er to partier på hver sin ytterfløy i det politiske landskapet.
Brexit forvansker
Brexit og den politiske situasjonen i London forvansker den politiske situasjonen i Nord-Irland. DUP har som kjent blitt støtteparti for Theresa Mays regjering etter at det konservative partiet tapte sitt flertall ved parlamentsvalget i juni i 2017.
– Nordirsk politikk lider på bekostning av den nasjonale politikken og brexit. DUP har fått en nasjonal rolle og bruker nå mye tid på rikspolitikken og det som skjer i London, sier Mustad.
Ting forvanskes også av at DUP og Sinn Fein er dypt uenige om brexit. Mens Sinn Fein ønsker å bli værende i EU, er DUP brexit-tilhengere. Et klart flertall av nordirene stemte for å forbli i EU.
-Brexit har kastet om på kortene i provinsen. New IRA utnytter det politiske vakuumet til å prøve å rekruttere flere frivillige til kampen mot britisk tilstededeværelse i Nord-Irland, mens flere enn noen gang før er engstelige for en tydelig grense mellom Irland og Nord-Irland, sier Jan Erik Mustad.
Det er Langfredagsavtalen fra 1998 som regulerer Nord-Irlands konstitusjonelle tilknytning. Spørsmålet er om brexit, en frykt for økende vold og grensespørsmålet fører til krav om folkeavstemninger både nord og sør på den irske øya.