Sist oppdatert 12. februar 2023

Følg innspurten, valget og resultatet hos oss på britiskpolitikk.no. Vi er til stede i London under valget, og oppdaterer dere både her på nettstedet og på Facebook.

De konservative har en komfortabel ledelse på 10 prosentpoeng på Labour foran torsdagens valg, viser en meningsmåling i dagens Sunday Times.

Skulle målingen fra YouGov slå til betyr det et solid flertall i Underhuset for Boris Johnson. Men det er for tidlig å ta ting for gitt. Mange usikre faktorer kan spille inn på valgresultatet.

Som været for eksempel. Hvor mange vil gå å stemme i desembermørket – og hvordan vil det slå ut? Det er første gang på nesten hundre år at det er valg i desember. Mange velgere er også trøtte og oppgitte både over politikere og enda et valg. Dette er det tredje parlamentsvalget siden 2015.

De konservative satser på å vinne velgere i tradisjonelle Labour-bastioner i Midlands og Nord-England som stemte for brexit. Men hvor langt inne sitter det for folk som har stemt Labour i generasjoner å sette et kryss ved de konservative?

Og hva med dem som ønsker seg å forbli i EU? Mange kretser som stemte for fortsatt EU-medlemskap holdes i dag av de konservative. Men vil velgerne her nå i stedet stemme for et EU-vennlig parti som ønsker en ny folkeavstemning?

Mange har ennå ikke bestemt seg for hva de vil stemme, og bestemmer kanskje først på valgdagen hvilket parti de vil sette krysss ved.

Brexit-valg

Dette er i stor grad et valg der brexit vil være viktigere for mange enn partisympati. Det betyr at mange som vil bli ferdig med brexit kan komme til å stemme konservativt for første – og kanskje eneste – gang i sitt liv.

Dersom de konservative får flertall, har Boris Johnson lovet en ny avstemning om brexitavtalen i Underhuset før jul – og at britene skal være ut av EU innen utgangen av januar. Labour-leder Jeremy Corbyn sier at han raskt vil framforhandle en ny avtale med EU og legge fram den i en folkeavstemning sammen med et alternativ om at britene skal forbli i EU. Men hva han da vil anbefale velgerne å stemme, vil ikke Corbyn si noe om.

Ifølge britenes valgguru professor John Curtice svarer cirka trefjerdedeler av dem som stemte for brexit, at de vil stemme for de konservative eller Brexit-partiet. Mens 80 prosent av dem som stemte for å bli i EU sier de vil stemme for et parti som går for en ny folkeavstemning. Og ifølge Curtice har få endret syn på brexit siden folkeavstemningen i 2016.

For de konservative kan lekkasjen til Nigel Farages brexitparti bli avgjørende i noen valgkretser, og for Labour lekkasjen til pro-EU-partiet Liberaldemokratene.

Nå stiller ikke Brexit Party kandidater i de setene de konservative vant ved valget i 2017, og har stupt på meningsmålingene. Målingene har også gått feil vei for Liberaldemokratene, men det er ennå noen dager igjen av valgkampen.

Jevnt i mange kretser

Det er som kjent kun den kandidaten som får flest stemmer i en krets som ender i Underhuset. Sist ble valget faktisk avgjort med bare to stemmers overvekt i den skotske valgkretsen Fife North East. Og det er mange valgkretser der resultatet var tett under valget i 2017.

Jan Erik Mustad, redaktør her på britiskpolitikk.no, tror valget blir avgjort i de marginale valgkretsene i midtre og nordlige England.

-Også enkelte valgkretser i Wales kan bli avgjørende. Labour må vinne tilbake remainkretser og de konservative satser på sikre brexitkretser. I Skottland må SNP gjenerobre de kretsene de mistet til de konservative i 2017. Da legger de et godt grunnlag for å få en ny folkeavstemning om uavhengighet, mener Mustad.

I 2017 fikk SNP 35 av de 59 representantene fra Skottland i Underhuset. Det var en tilbakegang fra valget i 2015 da de gjorde nesten rent bord og fikk 56 av de 59 representantene.

Nå ligger SNP an til å vinne tilbake en del av setene de mistet i 2017 blant annet fordi de konservatives leder Ruth Davidson har trukket seg som partileder. Under Davidsons ledelse gikk de konservative i Skottland fram fra ett til 13 seter i Underhuset, noe som gjorde at Theresa May kunne danne regjering.

Innspurt

Jan Erik Mustad tror at partiene når de nå går inn i de siste dagene i valgkampen, vil konsentrere seg om noen av de marginale kretsene.

-De konservative vil hamre inn brexitbeskjeden om at de er de eneste som kan gi velgerne brexitgaranti. Labour har jo et radikalt partiprogram og fokuserer på noe annet enn brexit. Det kan slå begge veier, egentlig, sier Mustad.

På valgdagen torsdag 12.desember er valglokalene åpne fra klokken 7 til klokken 22 britisk tid, altså til klokken 23 norsk tid. Umiddelbart etter at de har stengt kommer de første valgdagsmålingene, og så blir det som vanlig kamp om å bli den første valgkretsen som får telt opp stemmene. Valgresultatene fra de enkelte kretsene vil så tikke inn natta gjennom, og det er ventet at resultat er klart i de tidlige morgentimene.

Hvor raskt vil så en ny regjering være på plass?

-Britene er vant til at en ny regjering er på plass dagen etter valget. Det kan skje denne gangen også, hvis ett av partiene får flertall. Blir det et såkalt Hung Parliament, hvor ingen får flertall, kan det dra ut, og da er det ikke sikkert at en regjering er på plass før jul, sier Jan Erik Mustad.

For å få rent flertall må et parti vinne 326 av valgkretsene.

Fakta om valget

*Valget er torsdag 12.desember. Det er første gang siden 1923 at britene går til valg i desember.

* Det skal velges 650 representanter til Underhuset

* Storbritannia er delt inn i 650 valgkretser, og kun den som får flest stemmer i hver valgkrets blir valgt. Dette systemet kalles First-past-the post, og er et system som favoriserer de store partiene.

* De fleste av de 650 setene i Underhuset – hele 533 velges fra England, 59 fra Skottland, 40 fra Wales og 18 fra Nord-Irland.

* Det forrige parlamentsvalget var i juni 2017. Valgdeltagelse: 69 prosent.

* Resultat valget 2017: Ikke flertall til noe parti. DUP ble støtteparti for de konservative. De konservative: 317 seter (42,2 prosent) Labour 262 seter (40 prosent), SNP 35 seter 3,1 prosent), Liberaldemokratene 12 seter (7,4 prosent), DUP 10 seter (0,9 prosent), Sinn Fein 7 seter, Plaid Cymru 4 seter, Green Party 1 sete. Sinn Fein tar ikke sete. (Kilde: Electoral Commision)

* Stemmerettsalderen er 18 år.

* På valgdagen er stemmelokalene åpne mellom kl 7 og 22 lokal tid (kl.8-23 norsk tid).

trine@britiskpolitikk.no