Kan det likevel bli EU-utgang uten avtale?

Boris Johnson skriver under på skilsmisseavtalen med EU. FotoStatsminister Boris Johnson skrev 24.januar under på skilsmisseavtalen med EU. Foto: Andrew Parsons / No10 Downing Street/ Flickr

Endelig i forrige uke kunne statsminister Boris Johnson skrive under på skillsmisseavtalen med EU. Brexit blir dermed levert, men spørsmålet er nå om partene klarer å hamre ut en handelsavtale i løpet året.

Statsminister Johnson smilte bredt da han underskrev skilsmisseavtalen med EU. Da brexitloven var ferdigbehandlet både i Underhuset og Overhuset, gikk den til dronningen slik at hun kunne signere den og den ble lov.

Smilene var ikke like brede på EUs side da Donald Tusks og Jean Claude Junckers etterfølgere Ursula Van Eyden og Charles Michel signerte avtalen med en alvorstynget sjefsforhandler Michel Barnier i bakgrunnen.

EU-president Charles Michel og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under signeringen av brexitavtalen. I bakgrunnen EUs sjefsforhandler Michel Barnier. Foto: European Union

Endelig avtale

Siden Johnson ble statsminister i juli i fjor, har målsetningen vært å forlate EU så raskt som mulig, og dermed overholde folkets dom fra folkeavstemningen i 2016. Via en del problematiske omveier er nå loven gjennom Parlamentet takket være Johnsons og de konservatives valgseier i desember i fjor. Den seieren banet vei for at skilsmisseavtalen kunne stemmes gjennom i Underhuset.

Avtalen gir rom for en utsettelse eller forlengelse av overgangsperioden med inntil to år. Johnson har allerede utelukket at han ønsker å benytte seg av den muligheten. Han sier de resterende 11 månedene er rikelig med tid til å få på plass en handelsavtale.

I mellomtiden forblir britene medlem av tollunionen og det indre markedet, men Storbritannia har ingen tilgang til beslutningstagende organer.

Som det har vært kjent lenge, forblir den irske grensa åpen med den foreløpige grensa gående i Irskesjøen. Dette reguleres ved eventuell fremtidig avtale mellom Storbritannia og EU om handel og ferdsel av varer og tjenester. Videre inneholder avtalen enigheten om EU-borgeres rettigheter i Storbritannia og britiske borgere i EU. Dette var det første punket partene ble enige om under May-regjeringen. I tillegg sier avtalen at britene skal betale 33 milliarder pund i skillsmisseoppgjør.

Teksten som omfatter avtalen, er på 600 sider.

Blir det handelsavtale?

Etter de konservatives valgseier i desember var det ingen spenning om det blir brexit eller ikke. Britene går ut av EU 31.januar. Men spennende er det om partene klarer å enes om en handelsavtale. Forhandlingene skal begynne i slutten av februar og overgangen til mars. Michel Barnier skal lede EUs forhandlingsdelegasjonen og David Frost, Johnsons EU-rådgiver, skal lede den britiske delegasjonen.

Ettersom Johnson foreløpig ikke ønsker å forlenge overgangsperioden utover 2020, er det få eksperter som tror det blir enighet på alle områder på så kort tid. Det tok Canada og EU omkring seks år å forhandle frem en lignende avtale som det britene ser for seg de skal klare på ni til ti måneder.

Blir det ingen enighet om handelsavtale, blir det de facto en hard brexit og det er WTO-regelverket som regulerer fremtidig handel mellom Storbritannia og EU.

Spørsmålet er selvsagt om det er Johnsons plan. Da han kom inn som statsminister, ønsket han en brexit uten avtale. Nå er skilsmisseavtalen på plass, men avtale om handel innen årets utgang virker da usannsynlig. Muligens går britene inn i forhandlingene med EU i den tro at de etter overgangsperiodens utgang vil få en bedre avtale. Med andre ord, at EU etter 2020 vil komme tilbake til britene å be om å forhandle på nytt.

Mange områder

Det er mange områder det skal forhandles på. De viktigste er fiskerirettigheter, jordbruk, transport, grønne saker, data knyttet til overvåkningssamarbeid og andre teknologiske løsning rundt datavern. Likevel, det kanskje aller viktigste område er økonomi. Alle delene av økonomien skal dekkes, og ikke minst finans. The Citys unike posisjon i verdens finansmiljø er viktig å få en avtale på. Finansmiljøet er sårbart for usikkerhet og svake regulerte avtaler.

Da Johnson signerte avtalen, utrykte han en stor lettelse. «Det er et fantastisk øyeblikk for Storbritannia. Nå kan vi bevege oss videre å styrke vår unike union. Det er slutt på splittelse og uenighet», sa Johnson.

Men brexit er ikke over, og Johnsons utsagn vekker ikke stor begeistring rundt i unionen. Muligens blir det like vanskelig å få på plass en handelsavtale som det var å oppnå enighet om skillsmisseavtalen.

jan.erik@britiskpolitikk.no