Sist oppdatert 22. september 2024
Det gikk nesten for det skotske nasjonalistpartiet SNP i valget i mai 2021. Partiet ble som ventet klart størst, men mangler ett sete på rent flertall i parlamentet i Edinburgh. Partileder og førsteminister Nicola Sturgeon lover å fortsette kampen for en ny folkeavstemning.
Det gjorde hun klart allerede i sin seierstale.
– Gitt utfallet av dette valget, har verken Boris Johnson eller andre noen demokratisk rett til å forsøke å blokkere det skotske folkets rett til å velge sin framtid, sa Sturgeon.
Hun viste til at det er flertall for et selvstendig Skottland i den nyvalgte nasjonalforsamlingen. De Grønne er også et pro-selvstendighets parti og vant åtte seter ved torsdagens valg.
First Minister Nicola Sturgeon says a referendum on Scottish independence "is the will of the country”
“In no way can a referendum be described as just a demand of me or of the SNP”#BBCElections https://t.co/PiomUynusA pic.twitter.com/rPpRqtQmXs
— BBC News (UK) (@BBCNews) May 8, 2021
Boris Johnson har så langt sagt et klart nei å innfri SNPs krav. Det gjentok han også i et intervju med avisa Telegraph fredag, der han kaller det både uansvarlig og respektløs å holde en folkeavstemning nå.
SNP vil ha en ny avstemning innen utgangen av 2023, men Nicola Sturgeon har understreket at Skottland først må komme ut av pandemien før en ny avstemning kan bli aktuelt.
-Det må være opp til parlamentet i Skottland å få bestemme når det er riktig å ha denne avstemningen, sa Sturgeon.
Det er bare sju år siden forrige folkeavstemning der 55 prosent av skotske velgere sa nei til selvstendighet og ja til fortsatt tilhørighet til Storbritannia. Den gang ble det sagt at det var en folkeavstemning for «en generasjon», men etter det har vi hatt brexit, som har endret spillereglene. I Skottland stemte hele 62 prosent ja til fortsatt EU-medlemskap.
Det førte raskt til en ny debatt om den britiske unionens fremtid. For skotske nasjonalister var argumentet enkelt nok. EU-utmeldingen er en omveltning så dramatisk at skottene igjen må få stemme over egen framtid. Uansett hvor hardt Boris Johnson står på sitt nei, er dette med andre ord en sak som kommer til å prege britisk politikk i lang tid framover.
Alba bommet
SNP vant ett sete mer enn ved valget for fem år siden, og får 64 av de 129 setene i det skotske parlamentet. Selv om de ikke klarte å sikre seg det rene flertallet som var målet, er det likevel en bemerkelsesverdig prestasjon. SNP har hatt regjeringsmakt siden 2007, altså i 14 år. I normale fall skulle en ha forventet seg regjeringsslitasje og velgere som går lei, men det har ikke skjedd med Nicola Sturgeons parti.
Det ser heller ikke ut som om den langvarige striden mellom Nicola Sturgeon og hennes forgjenger Alex Salmond har gått utover oppslutningen. Salmond stilte seg ved dette valget som kjent i spissen for et nytt parti, Alba Party. Det har ikke gått som han håpet – Alba klarte ikke å vinne et eneste sete.
De konservative holder stillingen som Skottlands nest største parti, sikkert til stor lettelse for den nye konservative lederen Douglas Ross.
Dette er partifordelingen etter torsdagens valg:
SNP: 64 (+1)
De konservative: 31 (-)
Labour: 22 (-2)
De Grønne: 8 (+2)
Liberaldemokratene: 4 (-1)
Diolch o galon i chi gyd. https://t.co/xCG7xx3oND
— Welsh Labour (@WelshLabour) May 7, 2021
Labour vant i Wales
I Wales har Labour dominert siden selvstyret ble etablert i 1999, og det endrer seg ikke etter torsdagens valg. Labour gjorde et rekordgodt valg i Wales, og får halvparten av de 60 setene i det walisiske parlamentet. Dermed beholder partiet regjeringsmakten og Mark Drakeford (bildet) kan fortsette som førsteminister.
Labour klarte å holde på seter de konservative hadde blinket seg ut, og vant også kretsen som til nå har vært holdt av en av Wales mest kjente politikere, det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymrus tidligere leder Leanne Wood.
Labour har hatt regjeringsmakten i Wales, enten alene eller i koalisjon, siden det walisiske parlamentet i Cardiff ble opprettet for 22 år siden. De konservative kunne plusse på fem representanter, gikk forbi Plaid Cymru og blir nest største parti i den walisiske nasjonalforsamlingen med 16 representanter, Plaid Cymru får 13 og Liberaldemokratene 1 representant.