Platinajubileum for dronning Elizabeth

Dronning Elizabeth. FotoIngen britisk regent har sittet lenger på tronen enn dronning Elizabeth. Foto: Shaun Jeffers, Shutterstock.com

Sist oppdatert 18. mai 2022

6. februar hadde dronning Elizabeth sittet på tronen i 70 år. Men både den britiske unionen og monarkiet knaker i sine sammenføyninger. Klarer Charles å holde det hele sammen når han en gang tar over?

Ingen regent har sittet lenger på tronen enn Elizabeth. Ingen har bygd opp et slikt royalt renommé og omdømme heller. Men spørsmålene om hva som skjer etter hennes død er nå mange i britiske medier. Vil monarkiets popularitet opprettholdes? Vil den britiske unionen overleve når dens ubestridte midtpunkt ikke er der lenger? Og hva skjer med Samveldet av nasjoner som monarken er overhode og leder for?

Hør Pod Britannias episode om dronning Elizabeths jubileum:

The Firm

Dronningen er til de grader samlingspunktet i familien. På tross av kontroverser og uenigheter holder Elizabeth troppene samlet. Gjennom barnas skilsmisser og prinsesse Dianas død på 90-tallet, til mer umiddelbare kriser med Harry, Meghan og Andrew i hovedrollene. Diverse medlemmer av familien har nesten egenhendig forsøkt å velte institusjonen. Hver gang har dronningens stoiske ro, rolleforståelse og diplomatiske evner reddet monarkiets omdømme.

Elizabeths bemerkelsesverdige jobb har ikke i nevneverdig grad påvirket briters oppslutning om monarkiet. I de siste årene har populariteten ligget godt over 60 prosent. I eldre aldersgrupper, naturlig nok enda høyere. Og oppslutningen er noenlunde jevn på tvers av klasselag og geografi. Likevel med noe høyre popularitet i England enn i resten av unionen.

Storbritannia er et land av elizabethanere mer enn av monarkister. The Firm har et arveproblem når det gjelder overgangen fra Elizabeth til prins Charles. Charles, som er den lengstsittende arveprinsen i engelsk og britisk monarkihistorie, er langt fra så populær som sin mor. Ei heller har han de samme egenskapene. Verken innad i familien eller i offentligheten.

Endringene kan derfor bli mange når Elizabeth ikke lenger styrer.

Den britiske unionen

Den britiske monarken var selve limet i oppbygningen av den britiske unionen fra 1700-tallet og inn i moderne tid. Unionens utvikling var tuftet på fellesprosjekter som imperiebygging, handel, industrialisering, modernisering og statsdannelse.

Den britiske monarken var støttende, diplomatisk og symboltungt til stede i denne utviklingen. Dronning Victoria (1836-1901) er det beste eksemplet på en representativ regent som både var den man kunne se opp til og en dronning som brydde seg om sitt folk.

I den grad monarken var limet i unionsoppbygging gjennom århundrene, trengtes en sterk og samlende monark i perioden etter andre verdenskrig. Med tapet av imperiet og andre globale endringer forduftet fellesprosjektene og britene gikk inn i en tid med store forandringer.

Elizabeth var akkurat det statsoverhode britene trengte. En monark som kunne være selve symbolet på unionens felleskap på tross av splittende krefter. Økonomiske nedgangstider, skotsk nasjonalisme og trøbbel i Nord-Irland er noen av kreftene som gjorde unionen mer splittende enn samlende.

70 år etter Elizabeth kom på tronen er splittelsen mer påfallende enn på lenge. Separatismen i Skottland er sterkere enn noen gang før, situasjonen i Nord-Irland er mer uavklart enn på lenge og brexit har skapt et sterkt polarisert folk.

Er det nok felles identitet og oppgaver for unionen i fremtiden? Eller blir de splittende kreftene dominerende etter at Elizabeths tid er over?

Samveldet

Dronningens død kan også føre til endringer i Samveldet. Organisasjonen er en samling av 54 land, de fleste gamle britiske kolonier. Samveldet er en anakronisme, en etterlevning av det britiske imperiet som for lengst er borte. Dronningen er Samveldets leder og det er allerede bestemt at Charles overtar lederskapet etter sin mor.

Skal Samveldet overleve bør den britiske monarken overlate lederskapet til medlemslandene. Det vil sidestille landene og fjerne det koloniale sløret som ennå ligger over organisasjonen. Det synes åpenbart at land som Canada, Australia og New Zealand vil endre styreform når dronningen dør. For av de 54 medlemslandene er Elizabeth ennå statsoverhode i 15 av disse.

Monarkiet overlever nok Elizabeths bortgang. Spørsmålet er mer i hvilken forfatning og med hva slags oppslutning. Det er naturligvis ennå usikkert. Samveldet vil også helt sikkert moderniseres hvis det skal bestå som en organisasjon med likestilte stater som samarbeider om handel, vitenskap, sport og utdanning.

Det store spørsmålet er om unionen vil bestå med den sammensetningen den har i dag. Hvor stor samlende kraft vil monarkiet ha når Charles overtar og hva vil det ha å si for unionens fremtid?

Men før den tid kommer skal dronningen feire 70 år på tronen, både nå i februar og til sommeren. Så får utfordringene i kongefamilien, i Samveldet og i unionen komme tidsnok.