Oscar til Kenneth Branagh for Belfast-manus

Judi Dench, Jude Hill (midten) og Ciarán Hinds i en scene fra BelfasJudi Dench, Jude Hill (i midten) og Ciarán Hinds i en scene fra Belfast. Foto: Rob Youngson / Focus Features

Sist oppdatert 15. mai 2022

Sir Kenneth Branaghs personlige film om oppvekst i Belfast i starten av The Troubles hanket inn en Oscar under utdelingen i Los Angeles. Branagh vant for orignalmanus til Belfast. Filmen vises nå på norske kinoer.

Det var Kenneth Branaghs første Oscar, etter å ha vært nominert hele åtte ganger, skriver BBC.

Belfast handler om en familie som tar den vanskelige avgjørelsen å flytte fra Belfast til England i starten av The Troubles, borgerkrigen i Nord-Irland. Det er Kenneth Branaghs egen historie som fortelles. Han er født i Belfast, og familien flyttet derfra til England da han var ni år.

Branagh startet på manuset i mars 2020 da pandemien slo til og kinoer og teatre måtte stenge. Han forteller i et intervju med The New Statesman at han skrev manuset på bare åtte uker. I september samme år startet filmingen under strenge koronatiltak, ikke i Belfast, men i et område nær Farnborough i England.

Stjernelag

Branagh spiller ikke selv i filmen, men har fått med seg et stjernelag av skuespillere – Jamie Dornan, Caitríona Balfe, Dame Judi Dench og Ciarán Hinds. De to siste er begge nominert til Oscar for sine rolletolkninger. 11 år gamle Jude Hill spiller Branaghs alter ego Buddy, og er fantastisk i rollen.

Belfast var nominert til Oscar i sju kategorier:

  • Beste film
  • Beste regissør – Sir Kenneth Branagh
  • Beste kvinnelige birolle – Dame Judi Dench
  • Beste mannlige birolle – Ciarán Hinds
  • Beste originalmanus – Sir Kenneth Branagh – VANT
  • Beste originale sang –  Down to Joy -Van Morrison
  • Beste lyd

Les mer om Oscar-utdelingen og Belfast i BBCs sak.

Kenneth Branagh portrett. Foto

Kenneth Branagh er denne våren aktuell både med Belfast og en ny Poiroit-film. Foto: Rob Youngson/Focus Features

Filmen åpner med vakre bilder i flotte farger av dagens moderne Belfast. Nesten som en turistfilm panoreres det over byen før filmen fiffig nok går over i svart-hvitt idet vi tas med over en mur og inn i en gate i Belfast anno 1969.

Dette er langt fra en politisk film, men først og fremst en film om en fredelig, protestantisk arbeiderklassefamilie som på grunn av vold, trusler og en stadig mer utrygg hverdag må ta det vanskelige valget å flytte fra et område og en by de elsker. Alt blir sett gjennom en niårings øyne. Buddy strever med å navigere i en ny forvirrende tid.

Jeg så filmen i London, og kan trygt anbefale den. Den er absolutt en film en bør få med seg denne våren. Branagh kan sitt håndverk, og her er mange rørende scener. Ikke minst mellom besteforeldrene og Buddy. Litt rosenrødt er nok til tider Branaghs barndomsminner, men han skildrer også en svært voldelig hverdag.

Musikken må nevnes. Den står Belfasts store sønn Van Morrison for, og hans musikk er som skapt for filmen. Vi får høre klassikere som Days Like This og Bright Side of the Road, men også nye Down to Joy, som var blant originalsangene som ble nominert til Oscar.