Sist oppdatert 22. september 2024

Sinn Féin tok en historisk valgseier i Nord-Irland. Det er første gang et nasjonalistisk parti med et forent Irland som mål blir største parti. I løpet av Nord-Irlands hundreårige eksistens er det kun probritiske unionistpartier som har styrt provinsen.

Resultatet fra valget 5.mai 2002 gir Sinn Féin 27 av de 90 setene i den folkevalgte forsamlingen på Stormont utenfor Belfast. Det er like mange som ved valget for fem år siden, men holder likevel til en valgseier denne gangen siden de unionistiske stemmene er spredd på tre partier. Det største unionistiske partiet, Det demokratiske unionistpartiet (DUP), gikk tilbake med tre representanter til 25.

Michelle O´Neill feiret valgseieren sammen med Sinn Féin-president Mary Lou McDonald lørdag:

This has been an historic election.

An election of real change.

I will lead the Sinn Féin team to Stormont on Monday, ready to get the Executive up and running right away.

To put money in people’s pockets.

To invest in our health service.

And to build a better future for all pic.twitter.com/orrFtCIVwl

— Michelle O’Neill (@moneillsf) May 7, 2022

Størst framgang ved valget hadde Alliansepartiet, partiet på midten som verken definerer seg som nasjonalistisk eller unionistisk. Partiet fikk 17 seter, dobbelt så mange som ved valget i 2017 (8 seter).

Mange unge, som har vokst opp etter The Troubles, den 30 år lange borgerkrigen i Nord-Irland, stemmer på partiet. Partiet har også gjort en god valgkamp, og har en svært dyktig og populær leder i Naomi Long.

Vanskelig regjeringsvei

At Sinn Féin blir størst betyr også at partiets leder i Nord-Irland, Michelle O´Neill, kan bli den første nasjonalistiske førsteministeren i provinsen – dersom DUP sier ja. Men det kommer trolig ikke til å skje med det første.

Slik det politiske systemet er i Nord-Irland må det største partiet på nasjonalistisk og unionistisk side regjere sammen. De er låst i en obligatorisk koalisjonsregjering hvor den ene siden ikke kan overkjøre den andre, og der første- og viseførsteministeren er likestilte. Det betyr at DUP må nominere en viseførsteminister for at regjeringen skal fungere.

DUP har tidligere varslet at det ikke blir aktuelt å gå i regjering før Nord-Irland-protokollen, den delen av brexitavtalen som skaper en grense i Irskesjøen, blir endret. Partiets leder Sir Jeffrey Donaldson sa lørdag at han respekterte valgresultatet, men gjentok at det må komme endringer i Nord-Irland-protokollen. Både den britiske, irske og amerikanske regjeringen ber innstendig partene i Nord-Irland om å få på plass en fungerende regjering, melder BBC.

SISTE: Først 3.februar 2024, nesten to år etter valget, fikk Nord-Irland ny provinsregjering og Michelle O´Neill ble førsteminister.

Resultat valget 5.mai

• Det er 90 seter i folkeforsamlingen på Stormont:
• Sinn Féin- 27 seter (-)
• Det demokratiske unionistpartiet DUP – 25 seter (-3)
• Alliansepartiet – 17 seter (+9)
• Ulsterunionistene UUP – 9 seter (-1)
• Det sosialdemokratiske arbeiderpartiet (SDLP) – 8 seter (-4)
• Andre 4 seter (-)

Spørsmålet er også om DUP vil gå inn i en regjering der Sinn Féin har førsteministeren. Selv om første- og viseførsteministeren er likestilte, skal en ikke undervurdere det symbolske og følelsesmessige i at Sinn Féin nå kan nominere førsteministeren. Det er nok vanskelig å svelge for unionistene, som har styrt provinsen i over hundre år.

Nord-Irland-ministeren i den britiske regjeringen, Brandon Lewis, sier at han vil ha møte med partilederne de nærmeste dagene for å få de politiske institusjonene på Stormont opp igjen snarest mulig.

Sist regjeringssamarbeidet brøt sammen var i februar, da DUP trakk sin førsteminister Paul Givan i protest mot Nord-Irland-protokollen. Dermed måtte også Sinn Féins Michelle O´Neill gå av som viseførsteminister.

Forent Irland rykker nærmere

Sinn Féin har vært det største partiet på katolsk-nasjonalistisk side i Nord-Irland siden valget i 2003, og har stadig knappet inn på ledelsen til Det demokratiske unionistpartiet DUP. Ved forrige valg til Stormont, i 2017, var avstanden mellom de to partiene bare på 0.2 prosentpoeng, eller ett sete i folkeforsamlingen.

Når Sinn Féin nå er blitt størst, rykker en folkeavstemning om et forent Irland nærmere. Det er ingen tvil om at dette er en svært viktig symbolsk seier, og partiet vil være i en helt annen posisjon til å sette en folkeavstemning om Nord-Irlands konstitusjonelle fremtid på dagsordenen.

Sinn Féin er størst også i Irland, viser en fersk meningsmåling. Det skal være valg i den irske republikken i 2025, og vinner Sinn Féin også i sør, rykker en folkeavstemning enda nærmere.

Splittet union

Med Sinn Féins valgseier torsdag, er nå et nasjonalistisk parti størst både i Nord-Irland og Skottland. Det skotske nasjonalistpartiet SNP har styrt i Skottland siden 2007, og gjorde det også godt i torsdagens lokalvalg.

SNP-leder Nicola Sturgeon var tidlig ute med å gratulere Sinn Féin med valgseieren:

Many congratulations to @moneillsf and @MaryLouMcDonald on a truly historic result for Sinn Féin. I wish Michelle & her colleagues – & all Northern Ireland’s elected representatives – the very best for what comes next & hope to see the NI government functioning again soon.

— Nicola Sturgeon (@NicolaSturgeon) May 7, 2022

SNP-leder og førsteminister Nicola Sturgeon har sagt at hun ønsker en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet innen utgangen av 2023. Det er høyst uklart om det kommer til å skje så fort. Først må den britiske regjeringen si ja, så må Sturgeon være sikker på at hun får et flertall for løsrivelse. Akkurat nå tyder ikke meningsmålingene på det.

Men uansett er det alvorlig for den britiske unionens framtid å ha så sterke nasjonalistiske partier i to av unionens fire nasjoner. I en ikke uoverskuelig framtid kan Skottland være selvstendig, Nord-Irland være slått sammen med Irland, mens kun England og Wales er igjen av det som i dag er Storbritannia.