Sist oppdatert 2. desember 2018
Theresa May har tatt et viktig steg mot en brexitavtale. Etter et fem timer langt møte onsdag 14.november ble det klart at regjeringen støtter det framforhandlede utkastet til skilsmisseavtalen med EU. Men dagen etter trakk to av hennes statsråder seg. Veien fram mot en endelig avtale blir ikke enkel for Theresa May.
Hun sa da også utenfor Downing Street onsdag kveld at hun vet at dagene som kommer blir vanskelige, men understreket at det avtaleutkastet som ligger på bordet er det beste Storbritannia kunne oppnå.
– Både med hodet og hjertet tror jeg at dette er en avtale som er i den beste interesse for hele Storbritannia, sa statsministeren.
Statsråder gikk
Og at dagene framover blir vanskelige for Theresa May, er det ingen tvil om. To statsråder har allerede trukket seg i protest mot avtaleutkastet, blant dem mannen som har vært med å framforhandle det – brexitminister Dominic Raab. Også arbeidsminister Esther McVey har trukket seg, i tillegg til flere lenger ned i regjeringsapparatet.
Theresa May ble også angrepet fra alle kanter da hun la fram avtaleutkastet i Underhuset torsdag. Den opphetede debatten varte i nesten tre timer.
Som om det ikke var nok, erklærte Jacob Rees-Mogg, en av de ledende forkjemperne for en hard brexitløsning, noen timer etter debatten mistillit til Theresa May. Han protesterer mot utkastet til brexitavtale, og mener May ikke leverer.
– Dette er ikke brexit, sier Rees-Mogg. Spørsmålet er nå hvor mange som gjør som ham.
Rees-Mogg leverte et mistillitsbrev til den såkalte 1922-komiteen. Dersom 15 prosent av de konservative parlamentsmedlemmene, det vil si 48, leverer inn et brev der de erklærer mistillit mot May, utløses en mistillitsavstemning.
Blir det mistillitsavstemning, vil det være vinn eller forsvinn for May. Taper hun avstemningen blant parlamentsmedlemmene må hun gå, og kan ikke stille i en ny valgomgang. Vinner hun er det et år til noen kan utfordre henne igjen.
Veien videre
Det blir nå et ekstra EU-toppmøte om brexit 25. november. Avtalen må godkjennes i EUs organer, men det er i London det avgjørende slaget om avtalen vil stå når Underhuset skal stemme over den. Det skjer trolig i begynnelsen av desember.
Men det er langt fra sikkert at Theresa May klarer å sikre et flertall i Underhuset. Avgjørende er det hva de ti parlamentsmedlemmene fra de konservatives støtteparti, Det demokratiske unionistpartiet (DUP) i Nord-Irland velger å gjøre – og hvor mange av Mays egne partimedlemmer som stemmer mot.
Det konservative partiet er som kjent svært splittet i synet på brexit. Flere av dem som vil ha en hard brexit – altså et klart brudd med EU – har allerede sagt at de kommer å stemme mot avtalen. Blant dem er tidligere utenriksminister Boris Johnson og Jacob Rees-Mogg. Johnson mener avtalen vil gjøre Storbritannia til «en vasallstat».
Theresa Mays konservative parti har ikke flertall i Underhuset. Enkel matematikk tilsier derfor at stemmer noen av hennes egne mot, og DUP gjør det samme, blir det ikke flertall i Underhuset for avtalen. Det Theresa May da må håpe på, er at noen utbrytere fra Labour velger å stemme for – eller at når det kommer til selve avstemningsdagen i Underhuset, velger flere å holde seg for nesa å stemme for fordi de mener alternativet – no deal – er enda verre.
DUP har gjort det klart at de ikke vil støtte en avtale som behandler Nord-Irland ulikt fra resten av Storbritannia. Og det ligger en klausul i den framforhandlede avtalen om en særordning for Nord-Irland, som vil bli knyttet nærmere det indre markedet på noen områder.
Skeptiske skotter
Skotske SNP har klart signalisert at de kommer til å stemme mot i Underhuset. De skotske nasjonalistene krever at dersom Nord-Irland forblir i det indre markedet, må også Skottland få bli værende.
-Så langt jeg kjenner til avtalen, er ikke dette en god avtale for Skottland. Den vil ta Skottland ut av det indre markedet, noe som er ille nok i seg selv. Men vi vil også måtte konkurrere med Nord-Irland som i praksis blir en del av det indre markedet. Det er det verst tenkelige for Skottland, sa SNP-leder og førsteminister Nicola Sturgeon til BBC onsdag.
Det er også interessant å se hvordan det SNP anser som en dårlig avtale – eller ingen avtale – vil påvirke kravet om en ny avstemning om skotsk uavhengighet. Skottene stemte som kjent for fortsatt å være en del av Storbritannia i folkeavstemningen i 2014, men nye målinger viser at pilen nå beveger seg mot et flertall for uavhengighet.
Nicola Sturgeon sa på partiets landsmøte i forrige måned at hun er mer overbevist enn noen gang om at Skottland kommer til å bli selvstendig, men hun ba da sine tilhengere være tålmodige og vente til brexit-tåka letter.
Mye kan skje
Det har altså vært forhandlet om utmeldingsavtalen i over 500 dager. Theresa May utløste 29. mars 2017 EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU – og på dagen to år etter – 29.mars 2019 – skal Storbritannia være ute av EU.
Theresa May kjemper nå for sitt politiske liv. Blir avtalen stemt ned i Underhuset, kan det være over for hennes statsministerperiode – om ikke noe har skjedd før det.
Hva som så skjer, er usikkert. Det kan bli nyvalg eller ny folkeavstemning. Storbritannia kan krasje ut av EU uten avtale. Uansett er det lenge til brexit-føljetongen er over.