Sist oppdatert 7. februar 2023
Boris Johnsens konservative regjering iverksetter stadig nye strenge koronatiltak. I takt med koronakrisen øker regjeringens upopularitet. I bakgrunnen lusker brexit.
Meningsmålinger viser svak oppslutning, det er murring rundt i landet grunnet nye smitterestriksjoner og medlemmer av Johnsons eget parti er skeptiske til regjeringens håndtering av flere saker.
Regjeringens mange u-svinger, den vedvarende stillstanden i brexit-forhandlingene og en svært populær opposisjonsleder, Labours Keir Starmer, gjør styringen av landet problematisk for Johnson. Dette til tross for brakvalget Johnson vant i desember i fjor.
Boris Johnson er en begeistringens statsminister, og han trenger heiarop og klapp på skulderen for å være på sitt beste. Og dette året er vitterlig ikke en tid hvor begeistring står i sentrum.
Tatt igjen forspranget
I slutten av mars, rett etter at Storbritannia ble stengt ned, ledet de konservative med hele 26 prosentpoeng på Labour på målingene. Nå ligger Labour side om side med de konservative, og ledet til og med på en måling nylig.
Johnson møter store utfordringer i Underhusets spørretime der Labour-leder Starmer briljerer med stor politisk kunnskap og verbal kraft.
Da Labour skiftet leder fra Jeremy Corbyn til Starmer, fikk Johnson en helt annen opposisjonsleder å forholde seg til. Johnson kunne rette hardt skyts mot Corbyn, men klarer ikke rette det samme skytset mot Starmer.
Den spesielle tiden gjør det vrient å styre for de konservative. Partiet som setter personlig, sosial og økonomisk frihet i fremste rekke, møter seg selv i døren i denne krisen. Smittevernhensyn fører nemlig til det motsatte, sterke begrensinger og påfølgende økonomiske problemer for bedrifter og næringsliv.
Høyt offentlig forbruk og statlige reguleringer er heller ikke noe de konservative ivrer for. Men det er nødvendig i denne krisen.
Uforutsigbarhet
I tillegg ligger den uavklarte brexit-situasjonen og tærer på regjeringens popularitet. «Get Brexit Done» var Johnsons slagord fra valgserien i desember.
Britene gikk riktignok ut av EU 31. januar, men er fram til 31. desember i den mye omtalte overgangsperioden. I denne perioden skulle EU og Storbritannia forhandle fram en handelsavtale som skal gjelde fra overgangsperiodens utgang.
Tidsfristen for en avtale nærmer seg, men partene står ennå langt fra hverandre.
«Events dear boy, events» som tidligere konservativ statsminister Harold Macmillan utrykte på tidlig 1960-tallet preger enhver regjering. Uforutsigbarheten i politikken opplever Johnson-regjeringen for fullt i disse dager. Fra brakvalg i desember til voksende upopularitet på under et år er hard kost for et styringsvant parti som de konservative.