Sist oppdatert 26. oktober 2018
Det har lenge gått rykter om at en avtale mellom EU og Storbritannia var nært forestående. Men like før EU-toppmøtet i midten av oktober gikk partene fra hverandre uten noen tegn til enighet. EUs forhandlingsleder Michel Barnier sa at det enda var mange uløste spørsmål.
Av Jan Erik Mustad
Før EU-toppmøtet i Brussel oppfordret EU-president Donald Tusk Theresa May til å komme «opp med noe konkret» for å bryte de fastlåste forhandlingene. Men May hadde ikke med seg noe nytt da hun orienterte de andre EU-topplederne i en kort seanse 17.oktober.
EU-lederne konkluderte da med at det ikke var grunnlag for et ekstra toppmøte om brexit i november. Ifølge EU er det ikke bare den irske grensen som skaper problemer, men også flere andre spørsmål. Disse uløste sakene er ikke direkte spesifisert av EU.
Nå er spørsmålet om partene kan bli enige til årets siste EU-toppmøte 13. og 14.desember – eller om det ender uten avtale.
Hardt presset May
Hjemme i Storbritannia er statsminister Theresa May presset fra alle kanter. Tidligere brexitminister David Davis oppfordrer regjeringen til opprør mot Mays Chequers-plan og lanserer, beskjedent nok, seg selv som midlertidig konservativ leder.
Boris Johnson, tidligere utenriksminister, sier kompromissforslaget til May er helt uakseptabelt. Han hevder at hvis hennes forslag eller lignende kompromiss blir inngått, er det den største britiske politiske skandalen siden Suez-krisen i 1956.
Også regjeringens støtteparti, Det demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland (DUP), sier at «no deal» er bedre enn det grunnlaget May og EU forhandler på. En hemmelig epost fra partiets leder er lekket til mediene og sier at partieleder Arlene Foster og DUP er forberedt på «no deal» – at partiet faktisk ser det som det beste alternativet under de rådende omstendigheter.
Også i Skottland ulmer det. De konservatives skotske leder i Skottland, Ruth Davidson, er sitert på at hun ikke kan akseptere en grense i Irskesjøen, hvis det mye omtalte «backstop-forslaget «blir akseptert. Davidson er også en kvinne May må lytte til. Uten de skotske konservatives suksess ved fjorårets parlamentsvalg, kunne Theresa May ha sett langt etter å danne en ny konservativ regjering.
Hva nå?
Britiske byråkrater som er medlemmer av forhandlingsdelegasjonen har forklart for den britiske regjeringen at de må begynne å forberede landet på en ‘no deal’.
Både May, regjeringen og hennes kompromissforslag henger i en tynn tråd. Hva vil May gjøre nå? Be om utsettelse av overgangsperioden – slik det står nå skal den gå ut 2020 – for å få mer tid til å forhandle fram en avtale? Finnes det i det hele tatt rom for å bli enige? Er det mer sannsynlig at mer tid vil føre til at de blir enige, eller blir bare problemene skjøvet på i et desperat håp?
Alternativt, er «no deal» så enige britene kan bli med seg selv for øyeblikket?