Den konservative parlamentsgruppa skal i kveld stemme over om de fortsatt har tillit til Boris Johnson som partileder. Taper Johnson avstemningen må han også gå av som statsminister.

Det ble kjent mandag morgen at det blir en avstemning. Det skjer etter at den såkalte 1922-komitéen i det konservative partiet har fått inn tilstrekkelig antall brev om mistillit mot Johnson. Avstemningen utløses når minst 15 prosent i den konservative parlamentsgruppa, eller minst 54, sender brev til komitéen.

Grensen er nådd, kunngjorde komitéens leder Graham Brady mandag morgen. Brady sa at han hadde varslet Johnson om dette søndag kveld, og at det blir holdt en avstemning mellom kl 18 og 20 mandag kveld (kl 19-21 norsk tid). Brady sa at resultatet blir kunngjort samme kveld.

This has been sent to Conservative MPs in the last few minutes: https://t.co/CeXlVIVZBl pic.twitter.com/mkJvELGmY8

— Chris Mason (@ChrisMasonBBC) June 6, 2022

Presset mot Boris Johnson har bygd seg opp etter som partygate har rullet og gått i måneder. Etter at Sue Gray for halvannen uke siden la fram sin endelige rapport om alle festene i Downing Street under nedstegningen, økte spekulasjonene i britisk presse om at en avstemning var nært forestående.

Ingen klar arvtager

For å overleve avstemningen må Boris Johnson ha støtte av et flertall i den konservative parlamentsgruppa, det vil si minst 180 partifeller.

Klarer han seg, vil han likevel være betydelig svekket. En slik avstemning er ofte begynnelsen på slutten for en partileder. Det er det flere eksempler på. Johnsons forgjenger Theresa May overlevde en avstemning om mistillit i desember 2018. Sju måneder senere va hun ferdig som partileder og statsmininster.

Utfallet av kveldens avstemning er umulig å spå. Det som kan være med å redde Johnson, er at det ikke står en samlende kandidat klar til å ta over. Tidligere utenriks- og helseminister Jeremy Hunt er bookmakernes favoritt. Andre navn som nevnes hyppig er nåværende utenriksminister Lizz Truss, Penny Mordaunt og Tom Tugendhat.

Hemmelig avstemning

Avstemningen i parlamentsgruppa om mistillit mot partilederen er hemmelig. Dette er reglene som gjelder, og hva som kan skje videre:

• Et mistillitsforslag utløses når 15 prosent av den konservative parlamentsgruppa, det vil i dag si 54 representanter, uttrykker mistillit til partilederen gjennom et brev til lederen av den innflytelsesrike 1922-komitéen.
• Komitéen består at partiets parlamentsmedlemmer fra de bakre benker, og møtes ukentlig når det er møter i Parlamentet.
• Komitéen ledes i dag av Sir Graham Brady. Kun han vet hvor mange brev om mistillit som til enhver tid har kommet inn.
• Dersom det ikke blir flertall for mistillit, er Johnson ifølge dagens regler immun, det vil si at ingen kan utfordre ham de neste 12 månedene. For å berge seg trenger Boris Johnson støtte fra et flertall i de konservatives parlamentsgruppe (50 prosent + 1, det vil si 180 av de 359 toryrepresentantene).
• Blir det derimot et flertall for mistillit, vil det bli utløst en ny lederkamp der den sittende lederen ikke får lov til å stille.
• Da Theresa May gjorde det klart at hun ville trekke seg som partileder, meldte ti seg på i lederkampen.
• Parlamentsmedlemmene stemmer over kandidatene i flere runder etter ganske kompliserte regler, inntil det står igjen to kandidater.
• De to blir så stemt over i en uravstemning blant medlemmene i partiet, og den som får flest stemmer blir ny leder. (Med mindre det kun står én kandidat tilbake slik det skjedde da Theresa May ble valgt. Da trakk den andre kandidaten, Andrea Leadsom seg og kun May sto tilbake og ble ny partileder og statsminister).
• Det er viktig å merke seg at et skifte at partileder/statsminister ikke utløser nyvalg.
  Kilde: Institute for government